Ektemann som lyver og skjuler ting

J

Junelise12

Guest
Jeg trenger gode råd! Gjennom hele graviditeten har ikke mannen bidratt, engasjert seg, vist omtanke eller kjærlighet, prioriterer kun seg selv og lyver noe vanvittig. Jeg kjenner at jeg har fått nok, men jeg får ikke kontakt med han. Når han kommer hjem fra jobb så er det rett på dataen, mobilen eller legger seg i sengen. Han fikk ny jobb og vi fikk ikke lønn på cirka 4 mnd på grunn av at han fikk provisjons lønn, så vi har brukt nesten alle sparepengene mine på å overleve. Jeg skjønner at det har vært stress for han, men det er jeg som har tatt meg av regninger, redebygging, tatt meg av 2-åringen, rydding, vasking, absolutt alt, han har ikke vært tilstede. Kan han kreve å komme hjem å bare ikke bidra?

Jeg har vært så lei i det siste, så jeg har begynt å sjekke facebooken hans. Der finner jeg ut at han bruker mye penger og tid på pokerturneringer, han har tappet guttungen sin konto for flere tusen kroner. Han sier at det har gått til bil og mat, men hvem kan bruke 10.000 kr på det? Han lyver hele tiden, han sier ikke hvor han skal, og når jeg spør så skal han enten vaske bilen, en tur innom jobb også finner jeg ut at han skal spille poker. Jeg er i uke 37, og kan ikke reise noen plass, jeg vil bare bort! Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men trenger noen gode råd. Hva hadde dere gjort i en slik situasjon?
 
Anmelde ham for tyveri om han har stjålet, også gå fra ham. :/
 
Er det rart skillsmissestatistikken er så høy?!
Nei ærlig talt....

Parterapi, få frem alt av sannheter, og så jobbe med det. Er jo tydelig noe han sliter med.. avhengighet? Man går ikke fra noen i en vanskelig situasjon - hvertfall ikke med barn i bildet. Da prøver man alt :)

Jeg hadde valgt å ikke være i et destruktivt forhold med noen som stjeler og lyver. Det gagner hverken store eller små at foreldrene pisker en død hest bare fordi man tror det er bedre for barna.
 
Jeg hadde valgt å ikke være i et destruktivt forhold med noen som stjeler og lyver. Det gagner hverken store eller små at foreldrene pisker en død hest bare fordi man tror det er bedre for barna.

Har vært borti mange store kriser i familien min, men alltid har de jobbet gjennom det og kommet sterkere ut! Som barn ville jeg heller hatt mamma og pappa sammen enn hver for seg! Men du skal få ha det synspunktet....

Så får jeg ha mitt. Man stikker ikke av pga spillavhengighet....
 
Enig med Fargeklatten i at dette kan høres ut som en spillavhengighet, som jo er en form for psykisk sykdom som kan føre til destruktive handlinger og løgn. Er det mulig at dere kan gå til parterapi, så kan det være en god start. Kanskje han trenger psykologhjelp for å komme over avhengigheten? I så fall tenker jeg at parterapeuten kan lede dere i rett retning her.

Det høres uansett ut som en utrolig kjip situasjon for deg å være i, så jeg ønsker deg masse lykke til og håper dere finner en god løsning!
 
Hvis det er spilleavhengighet han lider av hadde jeg gitt han en sjanse, men kun hvis han innrømmer at det er det som plager han og hvis han aktivt prøver å gjøre noe med det.
Virker han uinteressert i å prøve å ordne opp i problemet hadde jeg kasta han ut. Barna er viktigst og en far som stjeler fra dem og setter seg selv forran dem er ikke bra for dem i det hele tatt. Har selv vært spilleavhengig så vet hvordan det er. Mye løgn og lureri. Har også en far som satte seg selv forran meg og mine søsken så jeg er veldig takknemlig for at mamma valgte å gå fra han. Vi fikk det mye bedre uten han. Er enig i at barn trenger både mamma og pappa i utgangspunktet men ikke til en hver pris og syns din situasjon er veldig grumsete
 
Oi... Hadde sagt at nok er nok, jeg vet hva du driver med og nå skal vi til familievernkontoret. Han får vær så god å stille og hjelpe til å nøste opp i dette. Er det noe han sliter med så må han si ifra, blant annet spilleavhengighet. Da trenger han jo hjelp!

At man har vært på jobb er ikke gyldig grunn til å ikke løfte en finger hjemme.

Nytter ikke tiltak så bør du finne ut hva som er best for DEG. Så vondt at du skal ha det slik så tett opp mot termin. :(
 
Jeg hadde valgt å ikke være i et destruktivt forhold med noen som stjeler og lyver. Det gagner hverken store eller små at foreldrene pisker en død hest bare fordi man tror det er bedre for barna.

Ingen her har sagt at man skal holde sammen for enhver pris, men å jobbe for forholdet må man. Også når det blir tøft. Så må man finne ut etterhvert om det fungerer eller ikke og da kan en vurdere å gå fra hverandre.
 
Jeg hadde valgt å ikke være i et destruktivt forhold med noen som stjeler og lyver. Det gagner hverken store eller små at foreldrene pisker en død hest bare fordi man tror det er bedre for barna.
Helt enig. Mine barn er så glade for at jeg ikke er sammen med faren deres lengre, og det er jeg også.
 
Helt enig. Mine barn er så glade for at jeg ikke er sammen med faren deres lengre, og det er jeg også.

Jeg var veldig lei meg selv da mine foreldre skilte seg, men det tok ikke lang tid før jeg forstod at det absolutt var til det beste.
Barna lærer av oss, og da bør vi ikke lære dem at man skal holde ut hva som helst, eller at man skal tåle å bli behandlet dårlig.
 
Konfronter han med både spillingen, lyging, pengene fra barnets konto osv. Be han søke hjelp for spillavhengigheten sin.
Sett hardt mot hardt..
 
Jeg hadde valgt å ikke være i et destruktivt forhold med noen som stjeler og lyver. Det gagner hverken store eller små at foreldrene pisker en død hest bare fordi man tror det er bedre for barna.

Er enig i dette OM han ikke søker hjelp for spille avhengighet og om han ikke vil bli med i familie terapi. Om han vil endre sin oppførsel, og søke hjelp er det verdt og jobbe sammen!
 
Jeg har levd med en som lyver og stjeler i mange år, vi har to barn sammen. Prøvde så lenge jeg klarte pga barna, men det har ødelagt endel av meg. Sliter mye etter det forholdet, aner ikke hva som stemmer, er sant eller ikke sant. Penger forsvant, brev forsvant og tilslutt forsvant han også. Det var det beste for oss, vi samarbeider om barna og stiller begge to opp for dem ,så de har det bra med to foreldre som ikke er sinte på hverandre.

Håper det ordner seg for dere, par terapi har hjulpet mange. Kan hende han ønsker å forandre seg også, men trenger hjelp til det.
 
Back
Topp