Jeg og min tidligere samboere har vært fra hverandre i halvannet år. Jeg valgte å flytte da jeg følte meg mye alene om ting og var på slutten utbrent. Sammen har vi to skjønne barn, som begge er under 6 år. Vi har alltid samarbeidet bra etter bruddet. Eksen har ønsket at vi finner tilbake til hverandre, men jeg har holdt litt igjen da jeg var redd ting bare ville gå tilbake til slik det var. Det siste året har han hatt et av og på forhold til en annen dame. Men han har hele tiden sagt at visst han hadde fått muligheten ville han heller hatt familien sin tilbake. De siste to månedene har vi tilbragt mye tid sammen og følelsene har blusset opp igjen.
Men nå har han fått beskjed at denne damen er gravid og for langt på vei til å ta abort! Hun ønsker at de skal få det til å fungere for babyen og han uttrykker å være svært forvirret. Han sier til meg at han fortsatt elsker meg og ungene men at han er redd for å la henne i stikken med en baby dersom vi nok en gang ikke skulle fått det til å fungere.... Hva hadde dere gjort? Skal jeg la han gå og gjøre det som "er riktig" ift ansvar for denne babyen eller skal jeg kjempe for min familie og la denne dama bli alene med et barn. Hilsen fortvilt eks og tobarnsmor
Men nå har han fått beskjed at denne damen er gravid og for langt på vei til å ta abort! Hun ønsker at de skal få det til å fungere for babyen og han uttrykker å være svært forvirret. Han sier til meg at han fortsatt elsker meg og ungene men at han er redd for å la henne i stikken med en baby dersom vi nok en gang ikke skulle fått det til å fungere.... Hva hadde dere gjort? Skal jeg la han gå og gjøre det som "er riktig" ift ansvar for denne babyen eller skal jeg kjempe for min familie og la denne dama bli alene med et barn. Hilsen fortvilt eks og tobarnsmor
