Du og jeg og vi fire <3

33+0 :)

Etter en fantastisk flott helg hvor jeg følte meg som en del av familien igjen så ble mandagen litt.. hva skal man si. Brutal?

Lørdag var vi ute å handlet og det var rett og slett fantastisk å ikke bli så sykt sliten og ikke kunne gå mer enn 5 meter i slengen. MAnnen trillet meg rundt og vi ikk gjort masse :)
Jentungen tok det hele og fantastisk pent og holdt seg ved siden av hele veien og syntes å like at vi kunne gjøre mer enn bare en ting. :) *masse smil*

Søndag var vi med på verdens jente hockey dag i Ishallen og det var en tapper liten frøken som hadde mange fall og knall og syntes lite om at hun var "dårligs i klassen".
Det gjorde litt vondt i mammahjertet å se og hvordan forklarer man en 6 år gammel jente at det er sjelden mulig å være like god som alle andre når man bare har stått på skøyter en gang før.
Hun var i realiteten kjempeflink, men 2 timer på isen ble i meste laget for slitne små ben, men nå vil hun altså ikke gi seg så vi vuderer skøyteskole og hockey for henne.
Det blir enten det eller all-idrett. :)

Så mandag.. hvor jeg på mystisk vis har gått opp ca 1 kg på to dager(?)
Jeg lurer på hvordan i verden det skal ha gått til for ikke har jeg spist spesielt mye, hvertfall ikke en kilo mat og jeg har ikke mye vann i kroppen. Gifteringen er fortsatt for stor og jeg får ingen hvite flekker når jeg trykker på hverken handledd, hender, lår eller ankler. Mistenker at badevekta bare spiller meg et puss siden jeg lørdag med mat innabords fortsatt veide 65,7 kg.
Da er det bare å vente et par dager og ta kontrollmål.

Bompi i magen er fortsatt like livlig og bompete :)
Hun ligger fortsatt rette veien, med hodet ned og er ikke fullt like fleksibel. Denne uken har jeg ikke kjent henne i tverrleie, så nå håper jeg hun holder seg slik hun er :)
Gode lille babyen min :Heartpink

Ellers er jeg skrekkelig røtt. Det kjennes ut som jeg har sovet for mye.
Våknet mistenkelig uthvilt halv 6 i morrest etter kun en tissepause i natt. :wav
Meen lur som jeg er tenkte jeg at litt mer søvn skader ikke. Haha. Der tok jeg feil.
å sove fra 08.30 til 11.30 var overhodet ikke lurt.
Tørre øyne, gjesp og ekstrem latskap. *rister oppgitt på hodet*

"Heldigvis" er jentungen på venninnebesøk så jeg og mannen får en forhåpentligvis rolig ettermiddag :)

Kanskje jeg får pakket fødebag'en denne uken? :p
 
33+1

Så langt en bra dag. Sliter med lett hodepine siden søndag, trolig fordi jeg har ligget som en idiot. Kjenner det strammer fra bekkenet og hele veien opp i ryggen og vips.. spenningshodepine. Don't we love it :mad:
Men bortsett fra det føler jeg meg uthvilt og klar for nye sprell.
Det passer jo bra siden jeg har et hav (les sprinkelseng full) av klær som burde vært brettet/strøket og lagt på rett plass.

På den andre siden har jeg er helt ny bok jeg tenkte jeg skulle lese (isteden). :p
Jeg unnskylder meg med at mannen ikke er kjemme og kan bære strykebrettet opp på badet hvor jeg trenger det.
Dog jeg har faktisk ikke sjans å bære noe opp min lekre, men akk så bratte trapp, så helt på tur er jeg jo ikke.
Men så kreativ man blir når man ikke har lyst å gjøre noe, man vet man burde. :rolleyes::oops:

Jaja. Dagens beste overraskelse så langt er at min mor har gitt meg 2000 kroner så jeg kan kjøpe barselgave til meg selv/babyen og noe til den kommende storesøster :eek::D:D
Det passer jo bra med at det finnes mye salg akkurat nå :)
Jeg takket pent ja til det og håper jeg finner noe til oss alle sammen som vi har behov for.
 
33+2

Vekta er tilbake til "normalen" på 65,7 :)
Og jeg fant utrolig mye fint på salg i går.
Vi handlet klær til baby lille som før rabatten kostet ca 2000. :)
Kjøpte mest fra 62 og opp til 74 siden jeg har så mye fra før. :)
 
33+3

Jordmordkontroll :)
Jeg har en fantastisk hyggelig jordmor som alltid smiler og prater løst og ledig om alt og ingenting.
Ingen spørsmål er for dumme og jeg håper nesten jeg er så heldig å få ha henne tilstede på selve fødselen.

Hun var veldig fornøyd med dagens kontroll, men syntes det var kjipt at jeg sliter med å gå og jeg fikk forståelsen av at hun var enig i avgjørelsen om å låne rullestol og ta det med ro.
Hun sa og at hun fikk beskjed om at jeg var på sykehuset og hadde sett papirene og at det så greit ut til tross for harde tak, så hadde de jo tross alt ikke gjort noe med livmorhalsen. Men som hun sa, det er deg det er tungt for. Hvil mye.

Vekta skrev hun til 67 kg og jeg innrømte at jeg hadde proppet meg med mat og drikke før jeg kom. Vekta hjemme sa et kg lavere, da uten klær og mat, så det ble ca rett :)
Blodtrykk var 120/70 (tullete meg satt å skravla) og er fortsatt fint.
Urinen var negativ.
Ingen ødemer.
Lille ligger i hodeleie, men er enda bevegelig og babyen ligger stabilt på 140 fl/min. :)

Og som vanlig ble det liv og røre i det noen tok på magen :D Jordmor syntes det var veldig morsomt og sa det var en høflig liten baby som hilser så pent på.

Neste kontroll blir om akkurat 2 uker. :)
 
34+0 :)

Jeg er så utrolig glad for hvert uke bytte <3
Vekta i dag etter en helg hos pappa (hvor de har større mengder salt i maten enn vi pleier) er en kilo opp i forhold til forrige mandag. 66,7 :)
Helt okay om jeg legger på meg noen kilo nå. Kanskje det er håp for amming?

Har lest litt rundt i helgen om amming etter at jordmor overrasket meg med at jeg trolig hadde ammeproblemer sist fordi jeg har så lys pigmentering i huden :O
Og at jeg har tapt så mye vekt ser ut til å gjøre det enda vanskeligere.

Ser ikke ut til at jeg kan kutte smør på brødskiven med det første. :p

Ellers har den siste uken vært preget av fortsatt aktiv baby og masse hikking. :)

Men nå merker jeg at jeg begynner å "bli lei" og gjerne skulle hatt kroppen min for meg selv igjen. Håper på fødsel mellom uke 37 og 39. :)
 
35+0 )

Sist uke har vært preget av opp og nedturer i formen hos både meg og 6 åringen.
Tirsdag forrige uke våknet vi sjokkerte til plutselige vannkopper. Ingen tegn til at hun har vært syk i forkant og skolen har rett og slett har glemt å varsle på 1-3 trinn at det er kjente tilfeller av vannkopper.
Så tirsdag var det full fart til lege for å få konstatert synderen og sjekke om jeg fortsatt har antistoffer i kroppen.
I vår familie er det flere med autoimmune sykdommer som i utgangspunktet ikke burde bli utsatt for denne type smitte.
Vi var jo i kontakt med den delen av familien forrige helg så er vi uheldige er skaden allerede skjedd. :(

Det er like tungt å tenke på, som at vannkopper i 3 trimester kan resultere i at babyen blir født med vannkopper og kan bli alvorlig syk eller det kan gi alvorlige komplikasjoner, uten at det nevnes hva disse er, men jeg går ut i fra det er livslang sykdom i verste fall ettersom vanlige komplikasjoner av vannkopper er lungebetennelse og hjernebetennelse. Det er hvertfall ikke godt for en liten kropp å handtere.

Det var en stk mamma som slet med å holde seg rolig på telefonen til skolen for dette kunne trolig vært unngått om de hadde fulgt sine egne retningslinjer for varsling av smittsomme sykdommer.
Det tyngste er nok likevel ventetiden for å få prøvesvarene som tar en hel uke.
Inkubasjonstid på vannkpopper er 10-20 dager.
Vi prøver likevel å ikke svartmale alt, men jeg må ærlig innrømme at det ikke er så lett når så mye faktisk står på spill.
Det er bare å krysse fingrene for at jeg har antistoffer og at mannen ikke blir syk. Vi er nemlig usikre på hvorvidt han har hatt vannkopper.

Matlysten var forrige helg og i begynnelsen av uken på topp før jeg brått begynte å våkne på natten med kvalme.
Ingen oppkast heldigvis, men uggen i magen og litt småkvalm er kjedelig nok.
Så matlysten ble plutselig variabel igjen, men jeg har hvertfall fått i meg 3 måltider og litt snacks gjennom en dag :)
Den store hiten denne uken er Farris. håhå.. Farris :Heartblue
Og til min store glede har klementinene kommet i butikk og jeg har allerede knertet den første, som var overraskende god til å være tidlig på sesongen.
Og vekta holder!:hello2 67,3 kg i morrest. :)

Eneste abret nå er at jeg er oppe så innmari mange ganger på natten og er klar til å starte dagen i 5 tiden.
Det fungerte jo ikke like bra nå som klokken er stilt og jeg ser at min 6 år gamle datter sliter med det samme. Så vi har vært våkne og forsøkt å sove lenger siden 04.30 i dag.
Jeg har jo mulighet å ta meg en blund når det trengs, men jeg er spent å se hvordan formen hennes er når hun kommer hjem fra skole/SFO etter nesten en hel uke hjemme med vannkopper. *bekymret mammahjerte*

Men nå er vi en uke nærmere målet og det slo meg i går kveld at jeg er fødeklar om bare to uker.
Kanskje har vi nurket her da? Oj oj oj.. Jeg føler meg ikke klar. Kan vi skru tiden tilbake en måned? :p :)

:love7
 
Siste uken har magen vært mer regelmessig og mykere istedenfor den nesten konstante forstoppelse jeg pleier å ha (også utenfor graviditet).
Men nå er det brått mageknip for alle penga :O

Det kombinert med veldig rolig baby sier meg at kroppen kanskje gjør seg klar til fødsel.
Oj oj oj.. og i natt drømte jeg de mest surrealistiske drømmer om at jeg måtte pakke den fødebagen i dag. Jaja. Det kan jo fortsatt gå en stund. :)
 
Fødebagen nesten ferdig pakket.
Nesten ferdig handlet av ting til Lille.
Og søvnløs..

La meg i 11 tiden og sovnet raskere enn normalt.
Våknet 04.20 :confused:
 
36+0 :)
Fødebagen pakket i den grad det er mulig.
Alt hjemme er klart til den lille og sist uke var vi heldig å vinne den store ranglen fra Danske Sebra gjennom vår lokale Baby Care butikk. :) Det var morro for vi ønsket oss en slik.

Ellers var formen skremmende dårlig i går.
Svimmelhet anfall i timesvis tilsynelatende uten grunn. :(
Jeg ble rett og slett redd. Men like fort som det kom, forsvant det noen timer senere.

Vekta i dag sier 67,7 kg og nå er det bare en uke til fødselspermisjon starter :O
 
36+0 :)
Fødebagen pakket i den grad det er mulig.
Alt hjemme er klart til den lille og sist uke var vi heldig å vinne den store ranglen fra Danske Sebra gjennom vår lokale Baby Care butikk. :) Det var morro for vi ønsket oss en slik.

Ellers var formen skremmende dårlig i går.
Svimmelhet anfall i timesvis tilsynelatende uten grunn. :(
Jeg ble rett og slett redd. Men like fort som det kom, forsvant det noen timer senere.

Vekta i dag sier 67,7 kg og nå er det bare en uke til fødselspermisjon starter :O
Pass på deg selv nå, siden du er så svimmel. Og bare hold deg rolig. Blir også redd når man svimler men panikken gjør det værre. Gratulerer med uke 36.
 
37+0 :) YAY!

Sist uke har vært preget av.. trøtt, litt tung i kroppen. Jeg har 1 i ødem.
Kan fortsatt bruke gifteringen og den er nesten passelig etter å ha vært for stor nesten hele svangerskapet etter vekttap.
Men nå. *trommehvirvel*
Matlysta har vært med meg en helt uke og har lagt på meg 0,6 kg på en uke. Helt perfekt!
Skal sies at jeg spiste mye salt mat i går, men en halv kilo i uka på slutten er helt perfekt, så jeg er godt fornøyd med det.

Ellers er mine venner masriene tilbake etter en hel ukes fravær. Og masse, masse kynnere og jeg kjenner at lille ligger dypt i bekkenet.
Hun er mye roligere nå og ligger helt klart på lading.
Jeg er ikke bekymret for mindre liv for hun ser ut til å ligge å høre etter lyder. :)
Snakker jeg til henne får jeg koselige bomp i retur, synger jeg blir hun stille til jeg stopper, da er det hardere knuff, som om hun vil høre mer.Jeg liker hvertfall å tro det.
Og når pappan og storesøster er i nærheten og snakker blir det masse liv :)
Alle andre som prøver å snakke til henne er hun relativt sjenert ovenfor. Min yngste søster har forsøkt flere ganger og får liten respons, men har vært heldig og kjent noen dult i ny og ne :) Min eldste søster har ikke snakket til magen slik den yngste har gjort, men har og vært heldig å fått med seg noen dult og har ledd godt av det :D

I dag starter offisielt mammapermisjonen :eek::) Men mentalt føler jeg meg enda ikke klar for fødsel og ny baby.
Jeg har kommet meg gjennom rekken av "revulusjoner"

Oj, testen er positiv, jeg er gravid :)
OJ, JEG ER GRAVID! :D
Var nå egentlig dette så lurt? o_O
Hjelpes, jeg skal bli tobarnsmor:eek:
Herregud, ny baby, skeptisk:oops:
Oj. oj, oj et lite menneske til og :D
Tenk, en baby til :Heartblue:Heartpink:Heartred

Ellers er ALT jeg skal vaske til babyen klappet og klart og sengekanten har flyttet inn i sprinkelsengen, dyner til både sprinkelseng og vogn ligger til lufting og alt som gjennstår er å finne ut hvorvidt jeg må ha nytt lammeskinn eller ei.
Jeg håper på kaldt vær denne uken så jeg kan banke det jeg har etter eldste og lufte det ute før det får en omgang med karden.

Nå er det nesten bare å slenge bena på bordet og vente på at Bompi Lille melder sin ankomst :)
 
Siste dagene har jeg hatt problemer med å sitte.
Tirsdag måtte vi til lege med mannen, og jeg hadde trolig på meg klær som strammet om magen for jeg ble sittende å puste meg gjennom masrier i en time. Først uregelmessig og så haglet de på med mindre enn 2 minutters intervaller og varte opp til halvannet minutt.
Var rask å legge meg ned når vi kom hjem så det stoppet opp ganske raskt :)
Men så sliter jeg med en nesten brennende følelse i underlivet.
Akkurat som om når man har mens fra h og alt føles hovent og betent. Det fører til at når baby beveger seg så klynker eller i værste fall hyler jeg ut. :(


I går måtte jeg legge til enda en hendelse, som både skremte meg og provoserte meg grenseløst.

Vi satt å så på tv da jeg får sterke ilende smerter gjennom magen og jeg kjenner at babyen blir slapp. Jeg begynner å dytte på magen for å få respons og kommanderer mannen til å hente farris og isbiter.
Null respons og både jeg og mannen blir grepet av lett panikk.
Jeg ringer føden og får beskjed av jordmor om å komme umiddelbart. Jeg forteller at jeg har ingen til å kjøre meg og lurer på om det er mulig å få rekvisisjon.
Damen blir brysk og svarer kontant NEI, det er ikke lov når det bare gjelder poliklinisk undersøkelse. Sa måtte legene involveres og de stod begge å opererte.

Jeg forklarer damen at da kommer jeg meg ikke inn for ikke har jeg sertifikat og jeg er avhengig av rullestol utenfor huset så rutebuss kommer jeg meg ikke til fordi jeg bor utenfor allfarvei.

Da mente hun at jeg heller skulle be min mann om å kjøre så fikk vi heller vekke datteren min på 6 så hun kunne bli med hvis det var så viktig.
:eek:

Jeg måtte spørre damen om hun virkelig trodde at far som var panisk var i stand til å kjøre og om hun virkelig mente det var forsvarlig å traumatisere en 6 åring ned TO redde foreldre, en potensiell farlig kjøretur og så flere timer langt opphold på føden.
Ga bare beskjed om at det var ikke mulig og heldigvis begynte da smertene å gi seg og babyen begynte å bevege seg som vanlig.

20 minutter senere var alt som normalt og jeg ringte tilbake og bekreftet at jeg ble hjemme.

Da mente samme idiotiske jordmor at smertene sikkert skyldtes en kraftig soppinfeksjon. (Fra navlen og ned??) :confused::rolleyes::mad:

Jeg mistet fullstendig troen på ikke bare det mennesket, men øvrig personals kompetanse, så om fødselsangsten ikke var tydelig før så er den det nå. :(

Og i går begynte korsryggen å murre og fortsetter med det i dag.
Jeg tror jeg har en betennelse et sted, men rakk ikke bestille legetime til i dag så det blir legevakt om det ikke gir seg i helgen.
 
38+0

Siste uken har vært ganske bra.
Først var magen medgjørlig men gikk mot slutten av uken over til forstoppelse igjen.
Har heldigvis ikke merket noe til halsbrann.
Men har fått murringer i ryggen. Jeg regner med det er fordi magen nå er på sitt tyngste og jeg er utrent siden jeg ikke kan gå så mye.
I tillegg føler jeg at jeg svetter mer og må dusje daglig.
Men mageboeren spreller og koser seg og jeg merker endring i søvnmønster.
Torsdag hadde vi en skremmende opplevelse hvor jeg fikk skarpe smerter i magen og jeg kjente at lille ble slapp. Men etter 20 minutter så var hun tilbake i full vigør. Heldigvis for vi kom oss ikke på føden. :/

Har alliert meg med flere som kan se etter eldste hvis vi må dra siden min mor ser ut til å ha glemt at hun har livet å være standby. :(

Vekta har gått litt ned. 67,8 på full mage. Regner med 67, 3 da er det reelle tallet basert på tidligere erfaring.

Og i dag er jeg sykt sliten.
Vil bare sove etter å ha slitt med utallig dogåing i natt.
Skal bare spise litt og så finne senga igjen.
 
Jeg klarer altså ikke å våkne skikkelig i dag. Og baby ligger og på lading.
Magen bestemte seg for å være litt behjelpelig og, så nå sitter jeg her stup trøtt, masse murringer og vil bare sove.. men det fikk jeg ikke til. :O
 
Da har magen sunket helt ned og ser mindre ut.
Var på vekta i går og har også gått ned litt til 67.4.
Bittelitt over det jeg tippet pga forstoppelse tidligere i uka.
Får vel ta et magebilde i løpet av kvelden tilfelle det blir det siste. :)
 
Nå har jeg ikke oppdatert på lenge. Appen tuller og jeg har ikke orket å reinstalled før nå..

Skal få oppdatert og lagt inn fødselshistorien. :)
 
Back
Topp