Dette er Grete Roede-kosthold

BlåBobler

Forumet er livet
Av: Gjertrud Hustad
”Har du gått på Grete Roede?” Selv om dette er et merkelig spørsmål, er det alle som vet hva en mener med det. Siden oppstarten i 1974 har kursene til Grete Roede samlet folket.
– I fjor gikk ca. 45.000 nordmenn på kurs og de gikk ned rundt ni kilo i snitt, sier direktør Jeanette Roede.
Kostholdsfilosofi: Kalorikutt
Grete Roede vektlegger det som var det mest vanlige før lavkarbomat kom inn i bildet; kalorier. Kalorier er en målenhet på hvor mye energi en matvare gir. Da er både fett, proteiner og karbohydrater tatt i betraktning.
Men målet hos Roede er ikke å kutte kalorier til et minimum. I bedriftens filosofi pekes det på at lavt kaloriinntak gir lav forbrenning, som fører til at det er lett å legge på seg når en begynner å spise normalt igjen. Behovet for næringsstoffer og sunt fett vil heller ikke bli godt nok dekket med svært få kalorier.
Det oppfordres til å spise vanlig norsk og variert mat – både brød, poteter, ris og pasta, melk, kjøtt, fisk, frukt og grønt. Samtidig skal en være forsiktig med kaloririk mat. Dette gjenspeiles i kategoriene Ja-mat, Nei-mat og Litt-mat. Ja-mat er grønnsaker som en kan spise ubegrenset av, Litt-mat er hverdagsmat en spiser variert av, mens nei-mat er mat med mye kalorier. Innimellom er det lov å unne seg noe godt. Slankerne får 14 ”kosemerker” à 25 kalorier pr. uke som gir anledning til nettopp det.
På kursene får deltakerne hjelp til å beregne hvilket daglig energiinntak som passer for den enkelte. De ulike menyene varierer fra 1300–2500 kalorier. I en periode anbefales deltagere å registrere det de spiser for å bli mer bevisst sitt eget kosthold.
Viktigheten av mosjon for å gå ned i vekt blir også understreket. Det er ingen trimaktivtiteter på kursene, men deltakerne blir belønnet med trimpoeng som skal fungere som inspirasjon.
– For rigid
– Grete Roede følger helsemyndighetenes generelle kostråd. Hun baserer seg på et fornuftig kaloriinntak, og slik går en ned i vekt uten å miste så mye muskelmasse, sier klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Ø. Landaas.
Landaas mener at Grete Roedes slankekurs passer for de som trenger motivasjon i form av å være i gruppe, og som har behov for oppfølging etterpå. Samtidig påpeker hun at det selvsagt ikke er alle det passer for å stå på vekten fremfor flere andre.
Ifølge Landaas kan den jevnlige veiingen og tellingen av kalorier hos Roede skape et negativt forhold til mat. Introduksjon av nye og ukjente matvarer i kostholdet kan også redusere sannsynligheten for at deltagerne fortsetter med dietten etter kursslutt.
– Inndelingen i Ja-mat og Nei-mat synes jeg også blir litt for rigid. De færreste matvarer er utelukkende positive eller negative. Ta for eksempel majones – proppfull av kalorier, men samtidig bra for kolesterolet, sier den kliniske ernæringsfysiologen. Hun mener den beste måten å oppnå varige livsstilsendringer på er å gjøre fornuftige endringer i eget kosthold.
– Best i Norge
Det virker i hvert fall som om klinisk ernæringsfysiolog Mette Svendsen er rede til å la Grete Roede beholde tittelen som ”Norges slankedronning”. Svendsens umiddelbare kommentar til Roedes slankeopplegg er:
– Det er ingen over og ingen ved siden av Grete Roede når det gjelder slanking i Norge!
Svendsen mener at Grete Roedes anbefalte kosthold er blitt bedre opp gjennom årene. Fra svært kalorifattig og magert – til et mer fornuftig kaloriinntak og noe tilførsel av sunt fett.
– Grete Roede er også tydelig på at en bør velge de magreste alternativene. Dette skiller henne fra Fedon Lindberg, sier Svendsen.
På minussiden fremholder Svendsen at Grete Roedes diett kan bli for ekstrem å følge. ”Kosemerkene” gir rom for utskeielser en gang iblant – ja, men Svendsen tviler på om det er nok til at folk holder koken, spesielt når kursene er over. Til tross for at det finnes oppfølgingskurs etter selve slankekurset, tror hun ikke at ett enkelt kurs er nok til at de fleste klarer strabasene på egenhånd.
Avviser kritikk om strenghet
Direktør Jeanette Roede forstår ikke kritikken fra ernæringsfysiologene om at Roede-kostholdet er for ekstremt og strengt.
– Vi opplever at mange kursdeltakere er altfor strenge med seg selv, noe vi vil unngå. Det er viktig å spise nok og å kose seg underveis. En skal tross alt ikke leve i askese heller. Dette er bakgrunnen for at vi har innført kosemerker, sier Roede.
Samtidig synes Roede det er viktig at deltakerne lærer å begrense seg. Bakgrunnen for at kalorier blir talt, særlig i begynnelsen, er at mange faktisk ikke vet hva som er energirik mat. Roede mener at hverken det eller jevnlig veiing fører til negativt fokus på mat, slik klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Ø. Landaas hevder.
– Tvert imot er det slik at flere av kursdeltakerne har et negativt forhold til mat i utgangspunktet. Dette ønsker vi å endre på gjennom kursene – gjøre mat til venn, og ikke fiende gjennom en god måltidsrytme og prøving av nye smaker. Men vi innfører ingen rare og fremmede matvarer. Maten er å få kjøpt over hele landet.
Jeanette Roede avviser for øvrig at ingen kursdeltakere står på vekten fremfor de andre. Bare sammen med kurslederen. Hva en veier totalt er en privatsak. Men hvor mye en går ned i løpet av kurset blir derimot gjort kjent for de andre.
Når det gjelder resultater etter slankekursene, viser Jeanette Roede til en Grete Roede-finansiert undersøkelse fra 1996. Den viste at 20 prosent hadde lagt på seg hele eller mer av vekttapet fra første kurs. 41 prosent hadde lagt på seg noe, men ikke alt, mens 39 prosent hadde beholdt sluttvekten eller lavere. Svarprosenten på undersøkelsen var lav; 49 prosent.
Andre kilder: greteroede.no, ”Langtidsresultater ved slanking i selvhjelpsgrupper” av Anders Grimsmo og Erik Andersen (Samfunnsmedisinsk forskningssenter Surnadal, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)
 
 
 

Ned i vekt er det kurset hos Grete Roede med flest deltakere - både kvinner og menn. Du starter med et grunnkurs, og deretter kan du velge å gå fortsettelseskurs og fordype deg i forskjellige temaer og få nye, spennende oppskrifter. Ned i vekt-kursene har åtte ukentlige møter med 1-1,5 times varighet.
På et Ned i vekt-kurs møtes deltakerne én gang i uken på samme ukedag til samme klokkeslett. Gruppen består av maksimalt 18 deltakere som alle har samme mål: De vil lære å spise riktig og gå ned i vekt.
Hva skjer?
På møtene blir du veid og det du veier er en sak mellom deg og din kursleder - som har taushetsplikt. Det som imidlertid ikke er "hemmelig", er vektnedgangen. Den er en del av fellesskapet og en viktig motivasjonsfaktor som bidrar til gode resultater.
Fellesskapet hjelper
Når du kommer til det ukentlige møtet, kan du lufte problemer, diskutere erfaringer og få gode råd og vink fra kurslederen og de andre på kurset. Dessuten - det hjelper på selvdisiplinen at noen passer på og bryr seg om deg. Miljøet og samholdet er en av de viktigste årsakene til at 96% av våre deltakere når sin trivselsvekt.
Grete Roede-maten er tilpasset familiens spisevaner
Vårt kosthold består blant annet av brød, pålegg, kjøtt, fisk, kylling, ris, poteter, grønnsaker og frukt. Dette er vanlig, sunn mat som alltid er i tråd med de seneste anbefalingene fra de offisielle ernæringsmyndighetene. Måltidene skal passe for alle i familien, og det gjør det dermed også enklere for den som går på kurs å gå ned i vekt.
Mer mosjon!
Den beste måten å gå ned i vekt på er å kombinere et godt kosthold med mosjon. Derfor legger vi stor vekt på å stimulere til økt aktivitet. De aller fleste av våre deltakere sier de blir motivert til å trimme mer mens de går på Grete Roede-kurs. En vane som er viktig å ta med seg videre, også etter at kurset er avsluttet.
Trivsel er også en viktig faktor!
Det å kunne unne seg noe godt en gang i blant: Et kakestykke, et glass vin eller en sjokoladebit er "lov" på Grete Roede-kurs. Skal du i selskap er det viktig å kunne omgås kaloririk mat med forsiktighet uten å måtte avstå fra den. De etterhvert så kjente "kosemerkene" kan benyttes ved slike anledninger, og du velger det ekstra du vil unne deg. Dette er med på å gjøre det lettere for deg å fortsette med de gode vanene også etter at du har sluttet på kurset.
Dokumenterte resultater!
"Å gå ned i vekt er enkelt, å bli der er vanskelig" er et utsagn man ofte hører. At våre deltakere skal holde vekten over tid er vårt overordnede mål. Vi vil at du skal få et nytt, varig kosthold - derfor har vi vært nøye med å sette sammen et kosthold som du vil like og trives med. Også etter at kurset er slutt.
Uavhengige undersøkelser som dokumenterer resultatene til våre deltakere er offentliggjort i medisinske tidsskrifter (både i Norge og "ute i verden"). En av rapportene viser at deltakerne gikk ned 9,7 kg i gjennomsnitt, og at de mer enn tre år senere fremdeles var over 6 kg lettere enn da de begynte på kurset.
Her er våre Ned i vekt-kurs:
Kurs 1: Grete Roedes grunnkurs
Her går vi nøye inn på prinsippene i Grete Roedes kurskonsept. Du får vår nye kursbok som bl.a. inneholder en omfattende matvaretabell, arbeidsbok, dagsrapporter, en temadel med praktiske råd og tips og 50 sider med nye spennende oppskrifter. Kvinner går i gjennomsnitt ned ca 1 kilo per uke på dette kurset, menn noe mer.
Kurs 2: Fortsettelseskurset av Kurs 1
Du får en videregående kursbok med nye, spennende oppskrifter og du lærer mer om bl.a. ernæring og kosthold.
Kurs 3. Har du fremdeles noen kilo igjen til trivselsvekten?
Da kan du fortsette fra Kurs 2 til Kurs 3. Også denne gangen får du en ny kursbok, med bl.a. arbeidsbok, dagsrapporter, temaer og flere nye oppskrifter.
Kurs 4. Trenger du «ny-giv» for å komme helt i mål? Her får du blant annet tips om hvordan du skal få fornyet motivasjon til å fortsette mot målet. Også kursbok 4 inneholder mange nye, spennende oppskrifter i tillegg til arbeidsbok, dagsrapporter og temaer.
Kurs 5. For deg som vil fortsette til mål
Vi har også laget en kursbok 5 slik at de som ønsker å gå kurs et helt år vil få nye kursbøker for hvert kurs. På samme måte som de andre videregående kursbøkene, inneholder denne arbeidsbok, dagsrapporter, temaer og nye oppskrifter.
Aldersgrense
Det er aldersgrense 18 år på alle Grete Roede-kurs! Det gjøres unntak for ungdom mellom 15 og 18 år dersom de kan levere sin kursleder en legeattest sammen med en bekreftelse fra en foresatt med tillatelse til å delta på kurs. Barn under 15 år skal under ingen omstendigheter delta på Grete Roede-kurs.
 
Hei,
 
Innlegget var fint om Grete Roede opplegget, men det var jo ikke så informativt om Grete Roede kostholdet! [:)]
 
Jeg kopierer derfor inn en del informasjon om opplegget fra nettsidene til Grete Roede (vektklubben.no) hvor det forøvrig er gratis å registrere seg, og mulig å legge inn mat og trim for å beregne forbruk og inntak! Det er en tråd på veggen der som heter "så my skal du spise i løpet av en dag", den har jeg nå kopiert over hit! Håper dette gir dere informasjon om Grete Roede kostholdet![:D]

[hr]

Grete Roede metoden:
 
Vekt : kg *(ganges med)10
Høyde : cm * 6,25 (disse to svarene adderes)
Alder : år * 5 ( subtraher forrige svar med dette svaret)
Kjønn : (kvinne = - 161, mann = + 5)

Hvilestoffskifet (er det tallet du kom frem til etter å ha trukket fra 161 for kvinne (eller + 5 for mann)
faktor for hverdags aktivitet (gang dette tallet med hvilestoffskifet):
Hviletsoffskiftet * faktor for hverdagsaktivitet = ENERGIFORBRUK FØR TRIM

Trimpoeng pr uke; antall * 28,58
MITT DAGLIGE ENERGI FORBRUK; (addere forrige sum med energi forbruk før trim så får du ditt daglige energi forbruk)


Du skal spise 500-800 kcal under denne summen. Og ALDRI mer enn 1000 kcal under ditt daglige energi forbruk


faktor for hverdagsaktivtet, utenom trimpoeng (altså hverdagsaktivitetsnivå når du ser bort i fra trimmen);
1,3= stillesittende arbeid og fritid)
1,4 = sittestillende arbeid og noe aktiv fritid
1,5 = fysisk arbeid og/ eller meget aktiv fritid.

Energiforbruk og meny;
under 2000 kcal, meny 1 /1300 kcal)
1900- 2400 kcal meny 2 / 1600 kcal)
2300- 2800 kcal meny 3 / 1900 kcal
2700- 3200 kcal meny 4/ 2200 kcal
3100 kcal eller mer meny 5/ 2500 kcal

Håper dette var forståelig og til hjelp!
ps; du får 50 kcal til kosemerker hver dag, dvs 2 kosemerker daglig. Spiser du ikke dem hverdag men sparer opp, skal du ligge 50 kcal under det menyen din tilsier..
 
1 trimpoeng = 200 kcal forbrent ved trening

[hr]

 
For de som ikke har regnet ut slikt før tenkte jeg at jeg skal lage et eksempel. En 35 årig dame på 170 cm som veier 95 kg. Hun jobber på kontor, nokså stillesittende, men driver på med en god del husarbeid og hagearbeid - lite stillesittende fritid, så derfor tar vi 1,4 på hverdagsaktivitet. Hun trener i tillegg med 8 trimpoeng per uke. Da blir det slik:


95 kg * 10 = 950
170 cm * 6,25 = 1062.50
35 år * 5 = 175
- 161 for kvinne

Vi får: 950 (vekten) + 1062.50 (høyden) - 175 (alder) - 161 (kjønn) = 1676.50 (HVILESTOFFSKIFTE)

Så skulle vi ha med hverdagsfaktoren, her bruker vi faktoren 1,4 for normal aktivitet:
1676.50 * 1,4 = 2347.10 (ENERGIFORBRUK FØR TRIM)

Også var det trimmen, her bruker vi 8 trimpoeng: 8 * 28.58 = 228.64

Damens daglige energiforbruk = 2575.74, hun havner på meny 3 og skal spise 1900 kalorier pr. dag. Grete Roede har da trukket fra kaloriene for henne. Du skal ikke selv trekke fra 500 - 800 kalorier i tilegg. Du ser hvor regnestykket ditt ender, også legger du deg på den menyen hvor tallet ditt foran (les innlegget over)! Ikke noe mer minus!

Noen vil havne "midt mellom" to menyer. Hvis man er aktiv kan det ofte lønne seg da og vippe opp, eller i allefall legge på 100 - 200 kalorier på den nedre menyen de dagene man trener hardt. Det er mange som har opplevd raskere vektnedgang ved å vippe opp heller enn å vippe ned, fordi kroppen kan gå på sparebluss med for lavt - og det føles jo spesielt kjedelig hvis man trener mye og hardt for å gå ned.

Og det med å aldri spise under 1000 kalorier for lite er svært viktig. Ja, du kan gå ned litt i vekt, men NEI, det er ikke en sunn vektnedgang. Og på sikt vil du har mye større sjanse for å legge på deg igjen. Dessuten forbrenner du gjerne mer muskelmasse og mindre fettvev - og det er ikke ønskelig da muskelvev er et mer energikrevende vev også i hvile. Du reduserer med andre ord basalforbrenningen din ved å redusere muskelmassen din. Og hvis du ønsker å øke forbrenningen din skal du helst redusere fettvev og ØKE muskelvevet. Lykke til!

Grete Roede anbefaler minst 7 trimpoeng i uken. Det er for å lære seg sunne vaner om mosjon og bevegelse. Det trenger ikke være hard idrett.
 

[hr]

Menyene:
 
meny 1:
Frokost, 2 brødrasjoner, 2 påleggsrasjoner 220kcal
Lunsj, 2 brødrasjoner, 2 påleggsrasjoner 220 kcal
Middag, 1 middagsrasjon, 1 potetrasjon, saus/tilbehør 400 kcal
Melk, 3 melkerasjoner 200 kcal
Frukt, 3 frukter 200 kcal
2 kosemrker, 50 kcal
 
Meny 2;
frokost, 2 brødrasjoner, 2 påleggsrasjoner, tilsammen 220 kcal
Lunsj; 2 brødrasjoner, 2 påleggsrasjoner, tilsammen 220 kcal
Mellom, 1 brødrasjon, 1 påleggsrasjon, tilsammen 110 kcal
Middag; 1 middagsrasjon, 1 potetrasjon, saus, tilsammen 400 kcal
Kvelds; 1 brødrasjon, 1 påleggsrasjon, tilsammen 110 kcal
Melk , 3 melkerasjoner tilsammen 200kcal
Frukt3 frukter, tilsammen 200kcal
kosemerker , 2stk, tilsammen 50kcal.

Meny 3;
Frokost; 2 brødrasjoner, 2 påleggsrasjoner, tilsammen 220 kcal
Lunsj; 3 pleggsrasjoner, 3 brødrasjoner, tilsammen 330 kcal
Mellom; 1 brødrasjon, 1 påleggsrasjon, tilsammen 110 kcal
Middag; 1,5 middagsrasjon, 1,5 potetrasjon, saus, tilsammen 600 kcal
Kvelds; 2 brødrasjoner, 2 påleggsrasjoner, tilsammen 220 kcal
Frukt, 3 frukter, 200 kcal
Melk 3 melkerasjoner, 200 kcal
Kosemerker, 2 stk, 50 kcal.

Meny 4 (2200 kalorier);
Frokost; 3 brødrasjoner, 3 påleggsrasjoner, tilsammen 330 kcal
Lunsj; 3 pleggsrasjoner, 3 brødrasjoner, tilsammen 330 kcal
Mellom; 2 brødrasjon, 2 påleggsrasjon, tilsammen 220 kcal
Middag; 1,5 middagsrasjon, 1,5 potetrasjon, saus, tilsammen 600 kcal
Kvelds; 2 brødrasjoner, 2 påleggsrasjoner, tilsammen 220 kcal
Frukt; 3 frukter, 200 kcal
Melk; 3 melkerasjoner, 200 kcal
Kosemerker; 2 stk, 50 kcal.

Meny 5 (2500 kalorier);
Frokost; 3 brødrasjoner, 3 påleggsrasjoner, tilsammen 330 kcal
Lunsj; 3 pleggsrasjoner, 3 brødrasjoner, tilsammen 330 kcal
Mellom; 2 brødrasjon, 2 påleggsrasjon, tilsammen 220 kcal
Middag; 2 middagsrasjoner, 2 potetrasjoner, saus, tilsammen 800 kcal
Kvelds; 3 brødrasjoner, 3 påleggsrasjoner, tilsammen 330 kcal
Frukt; 3 frukter, 200 kcal
Melk; 3 melkerasjoner, 200 kcal
Kosemerker; 2 stk, 50 kcal.

potetrasjon, er ris, pasta, poteter.
Melkerasjon er youghurt, melk.
fruktrasjonen er juce eller frukt.
 

[hr]

1 brødrasjon: 1 brødskive av 30 gram, 2 knekkebrød eller 20 gram kornblanding
1 påleggsrasjon: 20 gram pålegg, 15 g pålegg + 5 gram lett margarin, 10 g rosiner eller banan til frokostblaning
1 middagsrasjon: 150 g kjøtt, fisk, kylling
1 potetrasjon: 150 g potet eller 100 g kokt ris/pasta
1 sausrasjon: 0,5 dl saus

Det finnes magre og mindre magre varianter av de fleste rasjonene, følg derfor også med på totalt energiinntak pr. måltid. Hvis du spiser fete pålegg til et måltid kan du spise magre til et annet. Om du spiser mye fete varianter slik at én dag blir for høyt inntak kan du kompensere dagen derpå med magrere varianter. (Anbefalt å spise ca. like ofte magre som sunne fete pålegg)
Middag; anbefalt å spise kjøttdeig/farse/pølse/kyllingdeig max. 2 ganger pr. uke. De resterene middagene kan ha fisk, rent kjøtt eller kyllingfilet.



- Prøv å få 2 hjerter om dagen! Fiskefett, plantefett - det sunne fettet gir hjerte på dagsrapporten! Fisk, avokado, nøtter og vita produkter (laget av plantefett) osv. Trankapsler gir deg også hjerte! Poenget med hjertet er at det sunne fettet er godt for hjertet ditt - enkelt og greit!



- Tips til økt kaloriinntak for de som synes det blir for mange kalorier:

Avokado er et "hett" kaloririkt-tips. Nøtter er et kjempetips. Ta to never nøtter hver dag og du har masse fine fettsyrer og kalorier.

Fet fisk kan hjelpe på, makrell i tomat eller til middagsmat, og også tunfisk f.eks. en tunfisk-lunsjsalat.

Skjær litt tykkere brødskiver, det hjelper fort. Forsyn deg med litt ekstra pålegg (2 skiver gulost i stedet for 1). Ta en ekstra brødskive

Du kan bruke lettmargarin på brødskiva hvis du ikke gjør det allerede.

Mer frukt, bananer, juice o.l. Rosiner eller banan på frokostblanding. Nøtteblanding eller korn i yoghurten.

Ikke bruk bare lett-produkter, det er mange "ikke-lett" produkter som er på "litt" listen til GR - bruk disse istedet for magrere varianter.

Ta litt ekstra saus til middagen - det er ganske mange sauser som har litt ekstra kalorier.

Forsyn deg med litt ekstra potet.

Ha litt dressing på salaten.

Bruk fete pålegg som italiensk salat, kyllingsalat, vita hjertego' lett majones o.l.
 
Grønnsaksfeltet er kun for "Ja-grønnsaker", og de kan du velge selv om du vil ta med eller ikke, da disse kaloriene ikke egentlig teller med i regnskapet ditt. Du kan spise så mye ja-grønnsaker som du vil. (Litt-grønnsaker skriver du opp til det måltidet du spiser dem, f.eks. avokado, mais, potet osv.)

Poenget med "Ja-grønnsaker" er jo litt at hvis du en dag sliter med å komme helt opp så tar du de med, mens hvis du en annen dag har kanskje spist litt mye, men fortsatt er sulten så tar du deg to gulrøtter som du ikke skriver opp. Det er helt opp til deg. Grunnen er at ja-grønnsakene har veldig lav kaloritetthet, og inneholder masse som er bra for kroppen din, så det lar seg vanskelig gjøre å spise for mye av dem. (Ja-grønnsaker er de med lite kalorier, som salat, agurk, tomat osv.)

Du kan egentlig velge litt selv om du fører melk, ost, yoghurt på måltid eller melk. Frukt og juice burde du sette på fruktrasjonen, da store mengder frukt kan gi deg problemer med vektnedgang pga. sukkeret i frukten. Likevel er det lov å legge til påleggsrasjoner med frukt under måltidet hvis du f.eks. har banan på frokostblandingen. Velg litt selv, men husk at hvis du fører opp melk på måltidet så må du jo allikevel få fylt opp melkekvoten i løpet av en dag.

[hr]

NEI-mat,

som skal på på kosemerkekvoten i henhold til GR, er mat
- med mye mettet fett (smør, olje, dressing, majones, rømme, creme fraiche, solsikkekjerner, valnøtter, helmelk, fløte, kaviar, oliven, soltørkede tomater, fete oster som parmesan, brunost, ridderost og gräddost, kjøtt som morrpølse, reinsdyrpølse, grilla kylling eller kyllingvinger med skinn, nuggets, schnitzel eller ostepannetter av kalkun, pinnekjøtt, lammekoteletter, fårikål-lam, svineribbe med svor, bacon, blodklubb, grillpølse, kjøttpølse, medisterpølse/deig, kryddersild, fete fiskekarbonader av laks, potetsalat med majones, pommes frites, bernaise og hollandaise saus)
- mat med mye sukker (kaker, nøtte- og sjokolade-pålegg, godteri, sjokolade, tine go' morgen yoghurt),
- med mye salt og fett (potetgull, salte nøtter),
- alle nøtter, kjerne og tørket frukt,
- all hermetisk frukt i sukkerlake,
- iskrem, dessert og søte supper/sauser/kremer,
- all brus, nektar, saft, iste, iskaffe som inneholder sukker og
- all alkohol-innholdig drikke.
 
 
 
kjempebra info om GR, men trenger ei liste på JA mat, finnes det??
 
Back
Topp