Det skjer igjen, og det er ingenting jeg kan gjøre...

Lili

Flørter med forumet
Jeg er så fryktelig lei meg, og er bare nødt til å få utløp for følelsene mine.
På fredag hadde jeg time hos gynekolog.
Dagen før, begynte jeg å småblø - slik som forrige gang (hadde en sa i 10. uke i august).
Legen sa at dette ikke trenger å bety at noe er galt, det kan allikevel være normalt.
Hun tok innvendig ultralyd på meg, og da så det ikke helt normalt ut - men det kunne allikevel være normalt. Hun så heller ikke noe hjertelyd, men det kan bety at unnfangelsen skjedde senere enn antatt. Hun kunne heller ikke utelukke svangerskap utenfor livmoren.
Fikk derfor ikke noe klart svar, men ble sendt rett på sykehuset for blodprøve.
Ny blodprøve ble tatt i dag morges for å se om Hcg-verdiene har økt eller ikke.
Får svar på onsdag.
Er kjempelei meg, engstelig og alt på èn gang.
Spesielt vanskelig er det vanskelig å holde maska på jobb og være blid utad, samt å "skjule" legebesøkene.
Var oppe kl 6 i morges for å rekke blodprøvetaking før arbeidstid.
Hååååper selvfølgelig på at alt kan være normalt, men tviler vel egentlig på det.
Synes bare at jeg ikke fortjener å oppleve dette to ganger. Det var en stor nok påkjenning første gangen.
Vil veldig gjerne høre fra andre som har mistet flere ganger, men som senere har hatt en problemfri graviditet, samt dere som har opplevd blødninger i svangerskapet uten å miste.
Trenger å høre om positive opplevelser! :-)
 
Har hatt litt blødninger, men har gått bra helt til nå..

ønsker deg lykke til![:)]
 
Kan selvfølgelig ikke love deg noen ting, men det går sikkert bra! Ei venninne av meg hadde nettopp en liten blødning over flere dager, men det gikk fint, og hun kjenner nå liv i magen og den lille vennen er fortsatt trygt plasert i mammen sin mage. Ønsker deg lykke til!!
 
Hei Gika!
Kan jeg spørre hvor langt på vei venninnen din er?
 
Heisann!

Forstår godt din bekynmring! Mitt første svangerskap var fullstendig problemfritt så jeg tok nesten som en selvfølge at sånn var vanlig, men denne gangen har jeg hatt flere blødninger og vært sykemeldt fra uke 5 og til uke 11. den første blødningen var rett og slett "fossende" blod så jeg trodde rett og slett at jeg tisset på meg. Da var jeg overbevist om at jeg hadde mistet og gikk til legen og han tok også denne blodprøven, men jeg ga meg ikke med bare det og ringte selv etter mye om og men opp til gynekologisk på sykehuset og då fikk jeg komme til ultralyd. første gang var jeg ca 5 uker på vei og hadde innvendig ultralyd, andre gangen jeg var til ultralyd pga blødninger var jeg ca9 uker på vei! Selv var jo som sagt jeg overbevist om at jeg hadde mistet, men legen var veldig sikker på at det hadde gått bra pga jeg hadde ikke noen kraftige smerter! Og heldigvis det vokser fortsatt en liten bebis i magen min. er nå i 20. uke og ikke hatt blødninger siden 12. uke. Krysser fingrene for de og håper virkelig det har gått bra for deg også! Jeg fikk beskjed om å TA DET MED RO OG STRESSE NED. legen mente det var kroppen som ga beskjed om at jeg måtte roe tempoet og tenke på småen! Ikke løfte noe tungt osv.
Lykke til og gi tilbakemelding når du vet mer

Klemzzzzzz
 
håper alt ordner seg.
en oppmuntringsklem fra meg
 
Huff og huff.
Skjønner så godt at du er redd og engstlig. Sender masse varme tanker og krysser fingrene for at alt er bra.

Stor klem til deg!!!
 
Heisann Lili!

Kjempe triste greier, skjønner godt at du har det ont å befinner deg i en skikkelig jævlig tenkeboks akkurat nå! Håper virkelig at alt går bra, den vente tiden er noe skikkelig herk...hold ut! Håper det beste *lykke til*

Jeg blødde mye og lenge i starten av mitt nåværende svangerskap, jeg hadde åsså mye smerter. Legene var ikke særlig opptimistisk, og for å være ærlig så var ikke jeg heller det. Jeg har vært flere gang på UL (innvendig og utvendig i dag), men i motsettning til deg har jeg heldigvis fått klare svar hele tiden.

Årsaken: Kroppen min fulgte ikke svangerskaps tegnene, og jeg fikk derfor hele 2 "vanlige" mens runder, med mens smerter og blødninger som varte rundt 6 dager hver gang, det varierte med mengde blod men det var de smertene legen den gang var bekymret for.

I dag er alt fint (selv om man ikke har noen garanti da), var på UL i dag å alt så bra ut!!
Håper virkelig alt går bra med deg, enig med deg...man burde ikke trenge å oppleve slike ting to gang.
--------TENKER PÅ DEG------------

Klem fra Kathrine
 
Skjønner godt at du er lei deg og redd. Å gå slik å vente må være forferdelig. Men en blødning behøver ikke å bety at fosteret er dødt. Jeg hadde en blødning i uke 11, såpass mye at det hadde rent nedover låret, og jeg var ganske overbevist om at fosteret var dødt. Var imidlertid kommet så langt at da jeg fikk komme på UL så så vi helt tydelig en liten sprellende baby. Deilig følelse. Hadde en ny blødning en uke senere. Ringte legevakta, og de mente at blødningene kom fra utsiden av livmortappen, grunnet at man blir både skjørere og mer svullen i slimhinnene under svangerskap. Fikk begge ganger beskjed om å holde meg litt i ro, og det har gått helt fint. Har snart kjent jenta sparke daglig i tre uker. Ønsker deg lykke til!
 
Ønsker deg lykke til!
 
Sen med å svare. Håper alt går bra. Ville si lykke til. Min tvilling søster opplevde å miste tre ganger før det lyktes. og nå har hun tvillinger på 2 år[:D]. (alle hennes svangerskap var prøverør) Hun hadde blødninger i alle svangerskap.
 
ønsker deg lykke til jeg[:)]

trøsteklem[;)]
 
Kjære Lilli jeg håper alt går bra med deg til tross for den vonde tiden. Jeg ønsker deg lykke til og håper du får et positivt svar på prøvene på onsdag. Jeg er i første svangerskap og fikk blødninger i uke 9. Før dette har jeg har mindre blødninger, som brunlig utflod. Alt stod bra til meg den lille da jeg var til innvendig UL, så nå har jeg fått sykemelding til 18. med beskjed om å ta det med ro.
Jeg sender deg mange trøste klemmer og tenker på deg i denne frustrerende tiden. Dette skal bare gå bra det, det skal bare det Lilli
 
Hei lili! Håper det går bra med deg...
Første gangen jeg var gravid mistet jeg fosteret i uke 8 og var selfølgelig veldig redd. Var bare 16år og tenkte ikke engang på at det kunne gå galt... Legen min sa at siden jeg var rehsus negativ kunne det ha vært grunnen. De fleste med den blodtypen mister første gangen. Ca 2år etter,ble jeg gravid igjen og var nervevrak helt fram til ultralyden jeg tok i uke18. Alt så fint ut og Ida Emilie blir 8 nå i februar[:)]
2år etter det kom Natalie tre uker før termin, men alt var vel og bra. Ca 6mnd etter ble jeg gravid atter en gang og fikk helt dilla siden jeg gikk på p-sprøyta Fikk lege time og ble sendt til spesialist. Var da i uke 8 og fikk se et lite vesen med hjerte som slo på ul, og han sa at alt var greit...To dager etter fikk jeg blødninger og magesmerter. Ble lagt inn på sykehuset og de tok ny ul. Legen lurte da på om det var flere foster men jeg sa nei siden jeg bare hadde sett et hos spesialisten. Legen fant ingen hjertelyd og man kunne ikke lengre se at det hadde vært et foster.. Så galt var det blitt...[&o]
Noen år etter det igjen måtte jeg gjennom en operasjon og fjerne en cyste og en eggstokk. Var da gravid i uke 13 og fikk panikk for at det skulle gå galt igjen. Men Thea blir 4 og alt er bra. Fikk to gutter etter dette og lille Julian er snart fire mnd mens storebror Adrian er 19mnd... De er tett,og de er mange men jeg har fortsatt en egen plass i hjertet mitt til de små englene jeg aldri kose med...
Det er utrolig trist at sånt skjer men det finnes alltid håp.
Tenker masse på deg og ønsker deg all lykke i verden.
kos
 
ville bare si at jeg også føler med deg!! vet hvordan det er å få beskjed om å vente...ikke lett!
MEN: jeg krysser fingrene for at det skal godt for deg.
kjenner også maaaaange som har hatt blødninger, men som har født helt friske barn!
moren min hadde sa da hun var gravid første gang, da hun skulle ha meg hadde hun en blødning, men jeg lever og er frisk[:D]
 
Leit å høre at du må gå og engste deg de neste dagene, visshet er jo det beste uansett hvilket svar du får. Håper alt er i orden med den lille i magen din! Har ikke opplevd det samme som deg, men når det gjelder det med å gå og holde masken på jobb, så vil jeg råde deg til å fortelle det til sjefen. Jeg gjorde det og synes det er en liten støtte i at i alle fall en person på jobben vet hvorfor jeg er litt lite produktiv om dagen. Blir også enklere å forklare hvorfor jeg skal til lege og sånn da. Og hvis det skulle gå galt, så er det greit å få forståelse for hvorfor man blir sykmeldt osv.
Krysser fingrene for deg!
 
Hei alle sammen!
Tusen hjertelig takk for alle svar! Det er til stor hjelp i en vanskelig tid.

Klem fra Lili.
 
Back
Topp