Det er vanskelig å slanke seg alene

Sylvanas

Forumet er livet
Himmelbarn
Sommerfuglene 2017
Jeg har knapt venner. Jeg har ingen akkurat nå som jeg kan kontakte når jeg trenger det. Ingen å kontakte når jeg vil dele noe positivt. Jeg prøver å slanke meg, men ensomheten er så overveldende nå at jeg trøster meg med mat. Ingen vits i å slanke seg når ingen bryr seg om meg likevel. Og kroppen verker og jobber imot meg.
Hva gjør man da? Hvor finner man noen som kan bry seg, som man selv kan bry seg om?
Jeg bor på en liten plass, uten mulighet til å komme meg noe sted. Jeg henger her på babyverden, men kan ikke si at jeg føler meg likt. Selvfølelsen er temmelig lav.

Hvordan finner man motivasjonen når ingenting vil endre seg uansett?
 
Kanskje trene og spise sunt med mannen? Motivere hverandre?

Og det er jo gøyere for barna å ha en mamma som er lett på foten, som kan leke med dem og løpe etter dem. :)

Sender deg en klem❤️
Og vil bare si at jeg har et veldig godt inntrykk av deg her inne og du virker som en veldig grei person! :)
 
Ett tidspunkt ble jeg med på slankekrigen her inne.

Den gangen (mange år siden) ble vi delt inn to og to. Da skrev vi til hverandre hver dag en logg over mat og trening og oppmuntra hverandre. Foruten om var det jo oppgaver felles for alle på slankekrigen.

Både jeg og hu andre klarte å ta av over 20 kg hver på denne måten. Og vi var sånn sett ukjente for hverandre. Men vi ble avhengige av hverandre og syns det hele var perfekt for oss :)

De skal snart starte en ny runde ser jeg med slankekrigen her inne. Om det er noe som evnt hadde frista å vært med på da for deg :)
 
Du burde melde deg på slankekrigen her :) Ellers når jeg gikk ned en del i fjor så gjorde jeg det stort sett alene, jeg trente alene og fikk mye motivasjon fra instagram. Delte en del bilder der og leste mange suksesshistorier, fikk en godfølelse når jeg fikk masse likes og kommentarer, selv fra ukjente. Bruk en del hashtags, kommenter bilder og ha åpen profil så kommer du garantert i kontakt med noen likesinnede, mange der som er i startfasen av vektnedgang.
Det er alltid tungt i starten, men man må bare kjempe videre. Selvtilliten vil øke etterhvert når du går ned i vekt.

En i familien spurte meg om jeg kunne hjelpe han å gå ned i vekt, pushe han og slik, men jeg tenker at nei.. Man må ta ansvar for sitt eget liv og jeg har nok med meg og mitt. På samme måte har jeg aldri trengt noen til å trene med meg, for folk er alltid opptatt og da blir det aldri noe av. Så mitt tips er musikk på ørene og kom deg ut i vårværet og kutt ut usunn mat og sukker. Heier på deg! :)
Og forresten, du skal ikke slanke deg for noen andre en deg selv! :)
 
Det er vanskelig å gå ned i vekt, og det er en skikkelig jobb man må gjøre for å få det til. Men ikke tenk at ingen bryr seg om deg, det er ikke de du skal tenke på. Vær egoistisk og tenk på deg selv! Vektreduksjon er en fin og hard måte å bli bedre kjent med en selv, og om du er avhengig av at andre skal motivere deg vil det bli vanskelig for deg å nå målet ditt dersom de ikke alltid har tid til å motivere deg. Du må rett og slett finne motivasjon for deg selv!

Sett deg ned og skriv og tegn på et ark alle årsaker til at du vil ned i vekt. Klipp gjerne ut bilder fra et blad og sett på arket. Se på det ofte, og husk hvorfor du vil ned i vekt. Det var noe jeg blant annet gjorde, og jeg hadde bilder av fine kjoler, steder jeg ville se, bilde av en baby og helseforsikring. Jeg jobbet hardt, og gikk ned 30 kg. Riktignok var samboeren min også med på prosjektet "spise og leve sunnere", men han er en ræva motivatør, og gjorde ingenting for min motivasjon - jwg måtte finne den alene.

Hva definerer du som liten plass? Er det at alle kjenner alle? Natur? By? Begynn med de enkle stegene: spise sunnere. Bytt ut produkter, planlegg måltider og mellommåltider, bestem deg for en dag i uka du kan unne deg noe godt.

Du vet ikke hvordan noe vil endre seg før du har prøvd. Jeg kan love deg at selvtillitt bygges ved mestring, og for hver kilo som går, merker du det. Hvorfor må du vite hva som skal endre seg før du har begynt? Begynn heller på din reise, og finn endringene etterhvert! :)

LYKKE TIL! :)
 
Jeg har knapt venner. Jeg har ingen akkurat nå som jeg kan kontakte når jeg trenger det. Ingen å kontakte når jeg vil dele noe positivt. Jeg prøver å slanke meg, men ensomheten er så overveldende nå at jeg trøster meg med mat. Ingen vits i å slanke seg når ingen bryr seg om meg likevel. Og kroppen verker og jobber imot meg.
Hva gjør man da? Hvor finner man noen som kan bry seg, som man selv kan bry seg om?
Jeg bor på en liten plass, uten mulighet til å komme meg noe sted. Jeg henger her på babyverden, men kan ikke si at jeg føler meg likt. Selvfølelsen er temmelig lav.

Hvordan finner man motivasjonen når ingenting vil endre seg uansett?
Jeg er helt enig. Jeg skal forandre matvanene mine og gå ned i vekt og komme meg i form. Men vanskelig når man ikke har noen å prate med. Vanskeligere ble det da jeg fikk L. For de jeg kjenner kan ikke sammenligne eller kommentere noe pga ungen. De har heller ikke mye interesse å vende om matvaner barn. Heller ikke snakke med meg om det ikke passer
 
Jeg har knapt venner. Jeg har ingen akkurat nå som jeg kan kontakte når jeg trenger det. Ingen å kontakte når jeg vil dele noe positivt. Jeg prøver å slanke meg, men ensomheten er så overveldende nå at jeg trøster meg med mat. Ingen vits i å slanke seg når ingen bryr seg om meg likevel. Og kroppen verker og jobber imot meg.
Hva gjør man da? Hvor finner man noen som kan bry seg, som man selv kan bry seg om?
Jeg bor på en liten plass, uten mulighet til å komme meg noe sted. Jeg henger her på babyverden, men kan ikke si at jeg føler meg likt. Selvfølelsen er temmelig lav.

Hvordan finner man motivasjonen når ingenting vil endre seg uansett?
Vil bare si at jeg har et veldig godt inntrykk av deg :)
 
Kanskje trene og spise sunt med mannen? Motivere hverandre?

Og det er jo gøyere for barna å ha en mamma som er lett på foten, som kan leke med dem og løpe etter dem. :)

Sender deg en klem❤️
Og vil bare si at jeg har et veldig godt inntrykk av deg her inne og du virker som en veldig grei person! :)

Vi prøver begge to, men vi drar hverandre ned. Men i morgen prøver vi på ny!

Tusen takk for gode ord <3 De går rett på sparegrisen for gode hendelser :)
 
Hvor i landet bor du?
Har du sjekket om kommunen din har en frisklivsentral?

Venter på å bli kontaktet av frisklivssentralen her jeg bor, men min erfaring er at ting tar tid. I mellomtiden legger jeg på meg igjen, så jeg er litt desperat igrunn.
 
Det er vanskelig å gå ned i vekt, og det er en skikkelig jobb man må gjøre for å få det til. Men ikke tenk at ingen bryr seg om deg, det er ikke de du skal tenke på. Vær egoistisk og tenk på deg selv! Vektreduksjon er en fin og hard måte å bli bedre kjent med en selv, og om du er avhengig av at andre skal motivere deg vil det bli vanskelig for deg å nå målet ditt dersom de ikke alltid har tid til å motivere deg. Du må rett og slett finne motivasjon for deg selv!

Sett deg ned og skriv og tegn på et ark alle årsaker til at du vil ned i vekt. Klipp gjerne ut bilder fra et blad og sett på arket. Se på det ofte, og husk hvorfor du vil ned i vekt. Det var noe jeg blant annet gjorde, og jeg hadde bilder av fine kjoler, steder jeg ville se, bilde av en baby og helseforsikring. Jeg jobbet hardt, og gikk ned 30 kg. Riktignok var samboeren min også med på prosjektet "spise og leve sunnere", men han er en ræva motivatør, og gjorde ingenting for min motivasjon - jwg måtte finne den alene.

Hva definerer du som liten plass? Er det at alle kjenner alle? Natur? By? Begynn med de enkle stegene: spise sunnere. Bytt ut produkter, planlegg måltider og mellommåltider, bestem deg for en dag i uka du kan unne deg noe godt.

Du vet ikke hvordan noe vil endre seg før du har prøvd. Jeg kan love deg at selvtillitt bygges ved mestring, og for hver kilo som går, merker du det. Hvorfor må du vite hva som skal endre seg før du har begynt? Begynn heller på din reise, og finn endringene etterhvert! :)

LYKKE TIL! :)

Nei jeg trenger dem ikke til å motivere meg, men jeg sliter med å motivere meg selv når jeg uansett vil være ensom, tykk eller tynn. Godt tips om å klippe ut slike bilder, å visualisere målet er jo egentlig veldig motiverende! Lurer litt på om jeg skal ta et bilde av meg selv i bare undertøyet og henge på døra til soverommet. Kanskje det vil hjelpe også.
Jeg bor på landet, i en liten kommune der alle kjenner alle. Som innflytter med psykiske plager (knyttet til det sosiale) så kjenner jeg at det er vanskelig å ta kontakt med andre som bor her, selv om jeg kun har møtt greie og hjelpsomme folk.

"Hvorfor må du vite hva som skal endre seg før du har begynt? Begynn heller på din reise, og finn endringene etterhvert!"
Du, det der er noe av det skumleste jeg gjør! Jeg planlegger absolutt alt, til og med alternative samtaler. Men kanskje det er derfor det alltid går galt; for mye planlegging fører til angst for å feile, som fører til at jeg ikke tørr å prøve. Kanskje det beste er å hoppe i det? Den skal jeg ta med meg videre!


Tusen takk for alle svar! :) Jeg har meldt meg på slankekrigen nå (herreguuuuud, hva har jeg gjort????? :eek::p )
 
Så flott du har meldt deg på slankekrigen her inne, det er et skritt i riktig retning! :)

Så blir jeg litt lei meg når jeg leser, du må ikke tenke sånn om deg selv!! Jeg har et godt inntrykk av deg.
Hadde lett møtt deg etter inntrykket jeg har av deg her inne:)
 
Jeg har knapt venner. Jeg har ingen akkurat nå som jeg kan kontakte når jeg trenger det. Ingen å kontakte når jeg vil dele noe positivt. Jeg prøver å slanke meg, men ensomheten er så overveldende nå at jeg trøster meg med mat. Ingen vits i å slanke seg når ingen bryr seg om meg likevel. Og kroppen verker og jobber imot meg.
Hva gjør man da? Hvor finner man noen som kan bry seg, som man selv kan bry seg om?
Jeg bor på en liten plass, uten mulighet til å komme meg noe sted. Jeg henger her på babyverden, men kan ikke si at jeg føler meg likt. Selvfølelsen er temmelig lav.

Hvordan finner man motivasjonen når ingenting vil endre seg uansett?

Har sendt deg en PM jeg :)
 
Vi prøver begge to, men vi drar hverandre ned. Men i morgen prøver vi på ny!

Tusen takk for gode ord <3 De går rett på sparegrisen for gode hendelser :)

Så bra. :)

Kjekt å se du har meldt deg på Slankekrigen! Det er veldig gøy og pusher en til å yte litt. :)

Jeg heier på deg! :D
 
Jeg har knapt venner. Jeg har ingen akkurat nå som jeg kan kontakte når jeg trenger det. Ingen å kontakte når jeg vil dele noe positivt. Jeg prøver å slanke meg, men ensomheten er så overveldende nå at jeg trøster meg med mat. Ingen vits i å slanke seg når ingen bryr seg om meg likevel. Og kroppen verker og jobber imot meg.
Hva gjør man da? Hvor finner man noen som kan bry seg, som man selv kan bry seg om?
Jeg bor på en liten plass, uten mulighet til å komme meg noe sted. Jeg henger her på babyverden, men kan ikke si at jeg føler meg likt. Selvfølelsen er temmelig lav.

Hvordan finner man motivasjonen når ingenting vil endre seg uansett?
Jeg ville bare si at jeg syns du virker som en herlig person!! :D
Er utrolig glad for å ha kommet på lag med deg i slankekrigen <3

Dette klarer vi! Jeg heier på deg!! <3
 
Back
Topp