Hos oss har det vært sånn i en måned... Vi tok henne opp til hu ble rolig og la henne ned igjen, men holdt på en evighet hver eneste kveld. For to dager siden la jeg henne mye seinere. Sovna etter 5 min.. Prøvde å legge henne kl. 19 i dag. Et helvete i 1,5 time. Lagt henne igjen nå. Sutra i 2 min før hu sovna.. Er spent på om det bare har vært flaks eller om hu rett og slett ikke er trøtt før kl. 21...
Vi har lagt han før 19 også, for at han ikke skal bikke over. Han er så trøtt og klar for senga, men et eller annet skjer med han. Det er fullstendig klikk liksom. Skal bli morsomt i morgen når jeg er alene med begge to. Samboer skal på fest. Tror jeg skal få han til å sove en dupp til i vogna på eftan/kvelden og heller legge han senere. Se om det funker.
Jeg tror han rett og slett er overtrøtt. Ble ingen ekstra dupp i dag da han sov til 16.30. Venta til 19.30 med å legge han og det gikk bra i 10 min. Så var det i gang igjen. Armer, bein og hodet går i 300 og han blir helt desperat. Ikke så mye skriking i dag da, men gikk 1,5 time før han sovna utslitt. Skal prøve å legge han rundt 18 i morgen. Da er han godt i gang med å gnu seg i ansiktet. Hvordan har det gått med dere i dag?
Uff[emoji32] er jo helt forferdelig for alle når det er sånn. Håper det hjelper å legge han før i morgen.
Akkurat sånn har det vært her den siste uka. Helt pyton er det. Kan det være at hun sover for langt på dag, så hun ikke er helt klar når hun blir lagt?
Den siste uka har hu hatt en lang lur på 1,5 time mens jeg har vært på jobb, men våkna til forskjellige tider hver dag fordi hu har sovna helt i hytt og pine. I dag var den fra 10-11:30. Sov en halvtime igjen fra 15-15:30. Høres det mye ut, synes du?
Han her klarer heller ikke å slappe av. Vi må holde armene hans når han ligger i senga, for de går i ett og det gjør at han ikke klarer å sovne. Han klarer ikke å kose på fanget, for han er så urolig. Jeg googler meg grønn ang denne uroligheten, men finner liksom ingenting. Tenkte å høre på helsestasjon på neste kontroll om det kan være en grunn til at han er sånn. Om det er noe medisinsk eller noe. Har aldri tenkt over andre babyer som er sånn.
I går fikk jeg så nok at jeg sa masse stygge ting om lillebror, som jeg selvfølgelig ikke mener, og samboer ble veldig irritert på meg
Hu sover mye på dagen nå i forhold til det hun pleier, så vi får henne ikke til å sove mer enn det. Vi har prøvd mange ganger...
Det høres kjent ut alt du sier.. Inkl å si stygge ting. Det har jeg også gjort, mer enn en gang... Sånn blir det bare når frustrasjonen topper seg...Han her klarer heller ikke å slappe av. Vi må holde armene hans når han ligger i senga, for de går i ett og det gjør at han ikke klarer å sovne. Han klarer ikke å kose på fanget, for han er så urolig. Jeg googler meg grønn ang denne uroligheten, men finner liksom ingenting. Tenkte å høre på helsestasjon på neste kontroll om det kan være en grunn til at han er sånn. Om det er noe medisinsk eller noe. Har aldri tenkt over andre babyer som er sånn.
Synes dette med søvn denne gangen er forferdelig vanskelig. Jeg blir så frustrert og lei og føler meg veldig mislykket. Det er samboer som legger han hver kveld nå fordi jeg får det ikke til
Ellers synes jeg ikke det virker som din sover for mye på dagen. De er jo fortsatt små. Har du prøvd å holde armene rolig? F.eks legge hånda di over magen hennes med hendene hennes under? Prøvd nattpose med seler? Det funka en stund her, men ble bare styr når han våkna for mat om natten. Veldig knotete.
Hun reiste seg såpass tidlig ja. Vi er ikke der enda. Begynte å krabbe for 3 uker siden liksom. Her funker det absolutt ikke å la han ligge å skrike. Det blir bare verre og verre og vi får den jobben med å roe han ned igjen. Litt sutring er greit. Gikk greit å legge han i dag også, men pga forkjølelse, så tviler jeg på han sover så godt i natt. Han hoster og begynner å bli hes. I tillegg til at han er snørrete og tett. Men jeg tror kanskje løsningen på han her (denne gangenDet høres kjent ut alt du sier.. Inkl å si stygge ting. Det har jeg også gjort, mer enn en gang... Sånn blir det bare når frustrasjonen topper seg...
Eline hyler om vi holder fast armene, holder på magen, eller holder på ryggen hvis hu ligger på magen. Ikke noe virker når hu er på sitt verste. Om hu ikke er helt krakilsk hender det det hjelper å holde litt trykk åå hodet samtidig som jeg stryker på ryggen..
Før hu begynte å reise seg hadde vi en sovepose på henne. Det funka bra. Ungen reiste seg jo opp allerede fra 6,5 mnd[emoji85] så fra 7 mnd reiste hu seg opp oppi soveposen og stod og hylskreik i senga[emoji15]
Vi har spurt helsestasjonen og legen utallige ganger. Ingen mener det er noe galt og sier at noen unger bare er sånn. Samme helsestasjon mener Eline bare kan ligge å hyle fra seg, så blir det bedre[emoji35] jeg overhodet ikke imot at hu ligger og sutrer/gråter litt så lenge det roer seg, men jeg lar ikke en hysterisk unge ligge å hylskrike alene. Makan til folk[emoji35]
) er at han ikke sover for langt på dag. Er spent på hvordan det blir når han skal ned til en dupp i bhg om 5 uker. Han som er så var på lyder og sover korte dupper.
Samma her. Blir et helvete å roe henne hvis hu har «fått lov» til å bli helt hysterisk..Hun reiste seg såpass tidlig ja. Vi er ikke der enda. Begynte å krabbe for 3 uker siden liksom. Her funker det absolutt ikke å la han ligge å skrike. Det blir bare verre og verre og vi får den jobben med å roe han ned igjen. Litt sutring er greit. Gikk greit å legge han i dag også, men pga forkjølelse, så tviler jeg på han sover så godt i natt. Han hoster og begynner å bli hes. I tillegg til at han er snørrete og tett. Men jeg tror kanskje løsningen på han her (denne gangen
