Den nye permisjonsordningen, hva vil den si?

Takk til moderatorteam for redigering. Ser både fordeler og ulemper med ny ordning.

Når det er sagt, syns jeg det er vanvittig drøyt å trekke inn at man ønsker å føde prematurt eller at å ta en senabort er alternativet her. Forstår at dette er satt på spissen, men likevel. Får plutselig null sympati for dem som argumenterer slik.
 
Takk til moderatorteam for redigering. Ser både fordeler og ulemper med ny ordning.

Når det er sagt, syns jeg det er vanvittig drøyt å trekke inn at man ønsker å føde prematurt eller at å ta en senabort er alternativet her. Forstår at dette er satt på spissen, men likevel. Får plutselig null sympati for dem som argumenterer slik.
Enig med deg , blir litt satt ut av at noen får seg til å skrive det
 
Ikke alle har mulighet til å ta ut permisjon uten lønn. De fleste har lån og utgifter, og regningene betales ikke av seg selv..

Denne ordningen passer sikkert for mange, men langt ifra alle.
Folk har ulike jobbsituasjoner.
og med valgfrihet så tror jeg at det kan bli lettere for familiene. Ikke så lett for far å være hjemme med et barn som skal ammes.. og mye stress for mor som må ta ammepauser.
Ikke alle som bor 5 min fra jobben sin heller. Mange har jobber de må pendle til kanskje 1 time? Og da er det ikke bare å stikke hjem å amme..
alternativet er jo å slutte å amme og gå over på flaske.
Men det blir veldig motsigende- da helsedirektoratet går sterkt ut om at mødre må amme lengst mulig!

La folk velge permisjonen sin selv.
Min far hadde ikke pappaperm da jeg var baby, men må si jeg hadde en god tilknytning til han som barn..
Så enig og spesielt det siste. Min mann hadde permisjon med eldste men ikke med yngste. Yngste har mer tilknytning til pappaen enn eldste. Mannen min synes permisjonen er for lang og trua i går med at hvis vi skal flere barn så må jeg si opp jobben først( altså en spøk). Er så forskjellig hva som hver enkelt familie. Jeg mener at menn som ikke får permisjon ( de med såpass gale mammar som er beskrevet noen ganger her) burde jo tante meklingskontroret og de kunne ordenet opp der. Men Nå blir det vel sånn og får bare ta imot det man får. De endrer dette hele tiden så neste år kan det være ny ordning igjen .
 
Takk til moderatorteam for redigering. Ser både fordeler og ulemper med ny ordning.

Når det er sagt, syns jeg det er vanvittig drøyt å trekke inn at man ønsker å føde prematurt eller at å ta en senabort er alternativet her. Forstår at dette er satt på spissen, men likevel. Får plutselig null sympati for dem som argumenterer slik.
Ingen her har skrevet at de ønsker å føde prematurt eller ha en senabort! Det noen har gjort er å utvise fortvilelse over at noe man har tatt for gitt i det man planla, og ble, gravid, nå blir endret på, lenge etter vi er 12 uker. Hadde noen av oss timet graviditeten annerledes da? Kanskje, kanskje ikke.

For min del har jeg menstermin 30. juni, men ble på OUL flyttet til 4. juli. Jeg håper virkelig å føde i juni. Det sees ikke på som prematurt. Det vil være godt innenfor 39 uker, men få en stor praktisk konsekvens for oss for vi da vil komme under gammelt system.

Jeg vil ikke be om keisersnitt for å være sikret å få barn i juni. Jeg ønsker å føde normalt, og da får jeg heller risikere å få barn i juli. Det er ikke SÅ BIG DEAL :p Men, det hadde vært supert om fødselen skjer en av de siste dagene i juni for vår del. Om noen synes jeg er er forferdelig, egoistisk og ondskapsfullt menneske fordi jeg synes det (og jeg skjønner at ikke DU synes det altså, så det er ikke ment til deg, men noen her synes jo å mene at alle hvis menn ikke vil ta mer enn 10 uker pappaperm er dominerende og bestemmer over mennene sine, så da får de bare tro det om meg da :p) så ja ja...

Jeg fødte på menstermin (4 dager før OUL-termin) sist, så jeg har et håp om at det vil skje også nå.

Om noen vil ha en syndebukk og har et behov å kalle meg for et ondt menneske som håper å føde «prematurt» av den grunn, så er det ikke noe jeg får gjort med det.
 
Jeg er litt delt i hva jeg syns om den foreslåtte ordningen. På en side er jeg glad for fokuset på mer permisjon til far, samtidig så ser jeg at dette kan skape problemer for flere, og at det fort kan ende med mer ulønna permisjon til mor - og at mange fedre ikke tar ut hele permisjonen sin. Jeg tror mye handler om holdninger, og de endres ikke ved å endre på hvor mye far har rett på og ikke. Det så man jo raskt da det gikk fra 14 uker til far og til 10 uker igjen. Det beste hadde vært å gi ekstra uker til far oppå permisjonen som er nå, men det kan nok neppe forsvares økonomisk - men det hadde gjort det lettere mtp barnehagestart blant annet. Og jeg syns at de 3 ukene før fødsel + 6 uker etter fødsel som er forbeholdt mor burde vært tatt ut av regnestykket, siden det ikke er uker som en bestemmer over sjøl. De 3 ukene før er jo ikke med i regnestykket heldigvis, men de 6 ukene etter er det.

Men uansett, så kommer en ikke unna biologien og det er langt fra alle kvinner som er klar for å dra på jobb fulltid etter permisjon. Det ser en jo i dag også på hvor mange som tar ulønna mellom sin permisjon og fars, og den perioden kommer nok bare til å bli lengre ved en tredeling. 5 uker virker kanskje ikke så lenge, men det er jo faktisk fort litt over en måned det - og for mange har det mye å si. Særlig de som ikke kan flytte på ferien sin og forlenge permisjonen på den måten i tillegg. En mister mer enn bare inntekt ved å gå i ulønna permisjon. Jeg skjønner godt at mange kvinner ønsker lengst mulig tid hjemme med babyen, spesielt de som ammer for fullt også etter 6 mnd og har en jobb hvor det er vanskelig å kombinere (og helt ærlig, hatten av for de som klarer det omtrent uansett jobb altså! Tror jeg kommer til å slite der, selv med en jobb hvor det er veldig lett å kombinere amming og jobbing). Og det syns jeg må være lov uten at en blir fremstilt som en som undertrykker far som omsorgsperson og slenger puppen frem som argument. Vi går gravide, vi føder, vi ammer - og for mange ER det en stor belastning og mange bruker tid på å bli klar for jobb igjen. At de da oftest vil ta hele fellesperioden er jo av rent økonomiske årsaker, en taper jo mye på å gå i ulønna permisjon. Det er ikke fordi de kvinnene er egoistisk og mener far er ubrukelig som omsorgsperson.

Det jeg syns er veldig leit er at de fortsatt ikke har sett på dette med fars opptjeningsrett, og at han er avhengig av mors aktivitet. Er han plutselig ikke viktig som omsorgsperson lengre når mor ikke har tjent opp nok til å ha rett på foreldrepermisjon? Da har han jo plutselig ikke rett på fedrekvoten engang liksom. Greit nok med fellesperioden, men far burde ha rett til noe permisjon også i tilfeller der mor ikke har tjent opp nok til at hun har rett på foreldrepenger.

Vi rammes ikke om det kommer ny ordning da jeg har termin tidlig i juni. Men for oss hadde det ikke vært noe problem på grunn av min jobb, der jeg jobber mye hjemmefra og lett kan kombinere den med amming. Jobber ikke fulltid heller. Den nye ordningen hadde forsåvidt vært positiv for far i vårt tilfelle, fordi han da kunne tatt flere uker med heltidspermisjon med den lille. Siden jeg jobber under 75 % så vil ikke han kunne få 100% i fellesperioden, men trekkes tilsvarende det jeg ikke jobber. Men jeg ser at den kan lage mye krøll for mange familier, og jeg er mer for en friere deling av permisjonen og at hver enkelt familie må få finne ut selv hva som passer deres situasjon. At enkelte er dysfunksjonelle burde ikke være et argument mot en friere fordeling av permisjon ... Og far burde i alle fall få selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon, sånn om en skal kjempe for mer rettigheter for fedre.

Forøvrig, i alle barnefamilier jeg har nær kjennskap til så er det forøvrig ikke mor som står og krever og dirigerer permisjonsordningen - men blir overlatt å styre fordelingen (vesentlig forskjell). Den vordende far her i huset er litt i den kategorien, han sier jeg må bestemme og at han tar det han får. Jobbes med litt holdningsendring her i heimen for å si det sånn. :p

Jeg skjønner argumentene for den foreslåtte ordningen, og ser at den i noen tilfeller kan være positiv - deriblant i forhold til arbeidsgivere. Men samtidig skjønner jeg at det blir problematisk for flere. Det hjelper ikke med rett på ammefri om en har en jobb hvor det er vanskelig å få til, eller har fryktelig lang pendlervei. Så jeg ser egentlig mer negativt med den foreslåtte ordningen, enn positivt.
 
Jeg er litt delt i hva jeg syns om den foreslåtte ordningen. På en side er jeg glad for fokuset på mer permisjon til far, samtidig så ser jeg at dette kan skape problemer for flere, og at det fort kan ende med mer ulønna permisjon til mor - og at mange fedre ikke tar ut hele permisjonen sin. Jeg tror mye handler om holdninger, og de endres ikke ved å endre på hvor mye far har rett på og ikke. Det så man jo raskt da det gikk fra 14 uker til far og til 10 uker igjen. Det beste hadde vært å gi ekstra uker til far oppå permisjonen som er nå, men det kan nok neppe forsvares økonomisk - men det hadde gjort det lettere mtp barnehagestart blant annet. Og jeg syns at de 3 ukene før fødsel + 6 uker etter fødsel som er forbeholdt mor burde vært tatt ut av regnestykket, siden det ikke er uker som en bestemmer over sjøl. De 3 ukene før er jo ikke med i regnestykket heldigvis, men de 6 ukene etter er det.

Men uansett, så kommer en ikke unna biologien og det er langt fra alle kvinner som er klar for å dra på jobb fulltid etter permisjon. Det ser en jo i dag også på hvor mange som tar ulønna mellom sin permisjon og fars, og den perioden kommer nok bare til å bli lengre ved en tredeling. 5 uker virker kanskje ikke så lenge, men det er jo faktisk fort litt over en måned det - og for mange har det mye å si. Særlig de som ikke kan flytte på ferien sin og forlenge permisjonen på den måten i tillegg. En mister mer enn bare inntekt ved å gå i ulønna permisjon. Jeg skjønner godt at mange kvinner ønsker lengst mulig tid hjemme med babyen, spesielt de som ammer for fullt også etter 6 mnd og har en jobb hvor det er vanskelig å kombinere (og helt ærlig, hatten av for de som klarer det omtrent uansett jobb altså! Tror jeg kommer til å slite der, selv med en jobb hvor det er veldig lett å kombinere amming og jobbing). Og det syns jeg må være lov uten at en blir fremstilt som en som undertrykker far som omsorgsperson og slenger puppen frem som argument. Vi går gravide, vi føder, vi ammer - og for mange ER det en stor belastning og mange bruker tid på å bli klar for jobb igjen. At de da oftest vil ta hele fellesperioden er jo av rent økonomiske årsaker, en taper jo mye på å gå i ulønna permisjon. Det er ikke fordi de kvinnene er egoistisk og mener far er ubrukelig som omsorgsperson.

Det jeg syns er veldig leit er at de fortsatt ikke har sett på dette med fars opptjeningsrett, og at han er avhengig av mors aktivitet. Er han plutselig ikke viktig som omsorgsperson lengre når mor ikke har tjent opp nok til å ha rett på foreldrepermisjon? Da har han jo plutselig ikke rett på fedrekvoten engang liksom. Greit nok med fellesperioden, men far burde ha rett til noe permisjon også i tilfeller der mor ikke har tjent opp nok til at hun har rett på foreldrepenger.

Vi rammes ikke om det kommer ny ordning da jeg har termin tidlig i juni. Men for oss hadde det ikke vært noe problem på grunn av min jobb, der jeg jobber mye hjemmefra og lett kan kombinere den med amming. Jobber ikke fulltid heller. Den nye ordningen hadde forsåvidt vært positiv for far i vårt tilfelle, fordi han da kunne tatt flere uker med heltidspermisjon med den lille. Siden jeg jobber under 75 % så vil ikke han kunne få 100% i fellesperioden, men trekkes tilsvarende det jeg ikke jobber. Men jeg ser at den kan lage mye krøll for mange familier, og jeg er mer for en friere deling av permisjonen og at hver enkelt familie må få finne ut selv hva som passer deres situasjon. At enkelte er dysfunksjonelle burde ikke være et argument mot en friere fordeling av permisjon ... Og far burde i alle fall få selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon, sånn om en skal kjempe for mer rettigheter for fedre.

Forøvrig, i alle barnefamilier jeg har nær kjennskap til så er det forøvrig ikke mor som står og krever og dirigerer permisjonsordningen - men blir overlatt å styre fordelingen (vesentlig forskjell). Den vordende far her i huset er litt i den kategorien, han sier jeg må bestemme og at han tar det han får. Jobbes med litt holdningsendring her i heimen for å si det sånn. :p

Jeg skjønner argumentene for den foreslåtte ordningen, og ser at den i noen tilfeller kan være positiv - deriblant i forhold til arbeidsgivere. Men samtidig skjønner jeg at det blir problematisk for flere. Det hjelper ikke med rett på ammefri om en har en jobb hvor det er vanskelig å få til, eller har fryktelig lang pendlervei. Så jeg ser egentlig mer negativt med den foreslåtte ordningen, enn positivt.
Ett av de mest reflekterte og empatiske innleggene i debatten.
 
Ingen her har skrevet at de ønsker å føde prematurt eller ha en senabort! Det noen har gjort er å utvise fortvilelse over at noe man har tatt for gitt i det man planla, og ble, gravid, nå blir endret på, lenge etter vi er 12 uker. Hadde noen av oss timet graviditeten annerledes da? Kanskje, kanskje ikke.

For min del har jeg menstermin 30. juni, men ble på OUL flyttet til 4. juli. Jeg håper virkelig å føde i juni. Det sees ikke på som prematurt. Det vil være godt innenfor 39 uker, men få en stor praktisk konsekvens for oss for vi da vil komme under gammelt system.

Jeg vil ikke be om keisersnitt for å være sikret å få barn i juni. Jeg ønsker å føde normalt, og da får jeg heller risikere å få barn i juli. Det er ikke SÅ BIG DEAL :p Men, det hadde vært supert om fødselen skjer en av de siste dagene i juni for vår del. Om noen synes jeg er er forferdelig, egoistisk og ondskapsfullt menneske fordi jeg synes det (og jeg skjønner at ikke DU synes det altså, så det er ikke ment til deg, men noen her synes jo å mene at alle hvis menn ikke vil ta mer enn 10 uker pappaperm er dominerende og bestemmer over mennene sine, så da får de bare tro det om meg da :p) så ja ja...

Jeg fødte på menstermin (4 dager før OUL-termin) sist, så jeg har et håp om at det vil skje også nå.

Om noen vil ha en syndebukk og har et behov å kalle meg for et ondt menneske som håper å føde «prematurt» av den grunn, så er det ikke noe jeg får gjort med det.
Før modereringen så var det noen som skrev det, det er fjernet nå. Jeg siktet ikke til deg, og vil heller ikke henge ut noen, jeg syns bare det er å dra det langt i en slik diskusjon. Er helt enig med deg forøvrig. Vil ikke ha syndebukk her, men følte for å si min mening likevel. Selvfølgelig er det forskjell på fødsel fra uke 37-39 og utover, og prematurt. Forstår godt dere det gjelder ønsker å føde før 1.juli.
 
Hvordan kan DU, du eller DU vite hva som er best for meg, min mann, vårt barn og vårt liv?
Skal noen sitte på et kontor i Oslo å bestemme dette?
Skal det som passer for familien Jensen på Grunerløkka passe for familien Svendsen i Kristiansand?

Noen er sykepleier og jobber natt, noen sitter i kassen på Rimi og andre driver egen bedrift hjemmefra i kjelleren.
Skal samme løsning passe for alle disse familien?

Jeg mener NEI. JA til valgfrihet og ja til at familiene kan finne egne løsninger som passer perfekt for deres liv.

Hvis noen vil ha permisjon sammen og tilbringe 2 måneder i Thailand må de få lov til det.
Eller kanskje far vil være hjemme å pusse opp i permisjonen?
Hvis andre vil at far tar all permisjonen og mor jobber 100% hele permisjonen må de få lov til det.
Hvis mor vil være hjemme i 12 måneder må de få lov til det. Kanskje kan ikke far ta egen permisjon fordi jobben hans ikke er mulig å være lenge borte fra må vel det være mulig.
For ikke å glemme alle de som ikke kan ta permisjon fordi mor ikke har opptjeningsrett.

DET SOM PASSER FOR DEG PASSER KANSKJE IKKE FOR NABOEN!!

NEIDA, i Molbolandet Norge må noen bestemme en forbanna løsning for alle sammen. Idiotisk as fuck!

Når slik diskusjon kommer opp er jeg glad for at jeg ikke skal ha fler barn. At jeg hadde baby den gang det var valgfrihet og far fikk 6 uker permisjon. Fordi det var tilpasset vårt liv den gangen. Og vi valgte det selv. Vi valgte også selv å få 2 barn nesten på en gang med 15 mnd mellom og jeg gikk fra en permisjon til en annen med ferie og litt ulønna mellom. Fordi det var vårt valg.
 
Ingen her har skrevet at de ønsker å føde prematurt eller ha en senabort! Det noen har gjort er å utvise fortvilelse over at noe man har tatt for gitt i det man planla, og ble, gravid, nå blir endret på, lenge etter vi er 12 uker. Hadde noen av oss timet graviditeten annerledes da? Kanskje, kanskje ikke.

For min del har jeg menstermin 30. juni, men ble på OUL flyttet til 4. juli. Jeg håper virkelig å føde i juni. Det sees ikke på som prematurt. Det vil være godt innenfor 39 uker, men få en stor praktisk konsekvens for oss for vi da vil komme under gammelt system.

Jeg vil ikke be om keisersnitt for å være sikret å få barn i juni. Jeg ønsker å føde normalt, og da får jeg heller risikere å få barn i juli. Det er ikke SÅ BIG DEAL :p Men, det hadde vært supert om fødselen skjer en av de siste dagene i juni for vår del. Om noen synes jeg er er forferdelig, egoistisk og ondskapsfullt menneske fordi jeg synes det (og jeg skjønner at ikke DU synes det altså, så det er ikke ment til deg, men noen her synes jo å mene at alle hvis menn ikke vil ta mer enn 10 uker pappaperm er dominerende og bestemmer over mennene sine, så da får de bare tro det om meg da :p) så ja ja...

Jeg fødte på menstermin (4 dager før OUL-termin) sist, så jeg har et håp om at det vil skje også nå.

Om noen vil ha en syndebukk og har et behov å kalle meg for et ondt menneske som håper å føde «prematurt» av den grunn, så er det ikke noe jeg får gjort med det.
Det står kjenner jeg får lyst på prematurt barn,det sier sitt for meg.
 
Før modereringen så var det noen som skrev det, det er fjernet nå. Jeg siktet ikke til deg, og vil heller ikke henge ut noen, jeg syns bare det er å dra det langt i en slik diskusjon. Er helt enig med deg forøvrig. Vil ikke ha syndebukk her, men følte for å si min mening likevel. Selvfølgelig er det forskjell på fødsel fra uke 37-39 og utover, og prematurt. Forstår godt dere det gjelder ønsker å føde før 1.juli.
Det står der fortsatt, så noen har skrevet det
 
Jeg er for likestilling, lik lønn for likt arbeid osv. Men likestilling er å ha muligheten til like valg, og det synes jeg jo denne muligheten gir på en måte, men den fratar jo oss som foreldre å velge det som vi mener er rett for vår egen familie. Vi får jo ikke mulighet til å velge med dagens ordning heller, fordi far MÅ ta 10 uker mens mor MÅ ha 9 uker. Gi familien en felles pott til å fordele slik de vil selv! For min og min manns del, og neste unge, så mister vi 15 uker med permisjon fordi han ikke kan ta ut, fordi han ikke vil ha betalt! Jeg taper overhodet ingenting i arbeidslivet på å være i permisjon, jeg mister ingen goder eller fortrinn av å få barn. Jeg er fortsatt like konkurransedyktig til de samme stillingene. Hos oss er det et større problem at vi blir økonomisk ruinert med ulønna perm eller at vi må sende en liten unge i barnehage!!! Velg mellom pest eller kolera for min del! Kan ikke jeg få lov til å være hjemme? Hvorfor skal regjeringen bestemme over min familie og situasjon? Jeg fatter ikle hvordan dette kan være likestilling, jeg opplever det som tvang!
 
Det er mye som er lovfestet som likevel ikke blir fulgt. For eksempel er det ikke lov å unnlate å ansette noen grunnet svangerskap eller diskriminere gravide. Likevel skjer det ofte.
Så ikke alle jobber som er like glad for eller ønsker og tilrettelegge for ammefri.

Ikke alle jobber det lar seg gjøre nei. Jobber i barnehage selv, og om jeg skulle kortet ned srbeidsdagen min med to timer daglig hadde det blitt krise. Får ingen vikar til å jobbe to timer daglig akkurat..
 
Ikke alle jobber det lar seg gjøre nei. Jobber i barnehage selv, og om jeg skulle kortet ned srbeidsdagen min med to timer daglig hadde det blitt krise. Får ingen vikar til å jobbe to timer daglig akkurat..
Så rart
Har jobbet i flere barnehager hvor flere har hatt ammefri uten problem
 
Damer.

Her er det kanskje greit å ta inn over seg at dette med fødselspermisjon er et velferdstilbud.

Og det er ikke slik at alle velferdstilbud er tuftet på ideen om at dette er en gave til fri benyttelse slik du selv vil.

De har alle en baktanke. I Norge er de gjerne bygd opp av sosialdemokratisk tankegang: vi skal ha et likest mulig samfunn.
Skole er et slikt tilbud. Det gir alle i landet en rett og en plikt til å følge et skoleløp. Uansett hvilken familie en kommer ifra. Utdanning er med på å styrke samfunnet vi lever i.

Når det så kommer til foreldreperminsjonen har den flere formål. Men det viktigste formålet er egentlig at vi skal lage barn. Den gir alle rett til lønnet tid med barnet sitt etter en fødsel, noe som gir oss en ja takk begge deler situasjon. Vi har mulighet både til å få barn og jobbe.
Og staten trenger at også vi damer jobber. Det er bra for økonomien i samfunnet, og for likestillingen. Og dere her inne som mener likestilling er at dere intern i familien tar deres valg tar feil.

Så til den biten med å tvinge menn inn i sin bit. I 2013 hadde menn 14 uker som var sine. Høyre mente oppriktig at dette klarte familier fint å styre selv, men har i løpet av disse årene sett at når familier selv får valgfriheten blir den ikke benyttet av far.
Dette syns staten blir feil. Det blir vanskeligere for de fedrene som vil være hjemme lenger, for de opplever press fra arbeidsgiver og i noen tilfeller også mor. Og det blir vanskeligere for mor å stige i gradene på sin jobb fordi hun er for mye borte.
Statistisk sett så ramler damer bakpå i lønnsstatistikk og roller i bedrifter når de begynner å få barn. Dette vil vi merke når vi blir pensjonister.

Og så sier du kanskje: ja men det passer ikke for oss. Vi vil ha det annerledes. Jeg vil være hjemme lenger.
Og dere kan ha tonnevis med gode argumenter for det. Men det er deres private behov. De går på tvers av de behovene staten har for styring i denne saken.
Og da har staten gjort en sånn liten finurlig greie hvor de sier du har rett på ulønnet permisjon en stund for å være hjemme med barnet ditt (3 år tror jeg). Dermed er dere jo helt fint sikret.

Men deres behov, som går på tvers av det store felleskapet sitt bør ikke dekkes av felleskapets midler. Da mister denne permisjonen sin egentlige hensikt.

Løsning: ta ulønnet perm den tiden dere trenger ekstra. Ta ut ferie. Betal for det selv.

Jeg for min del syns ikke skattepengene mine trenger å gå til noe som ikke er bra for meg og deg på sikt.
 
Damer.

Her er det kanskje greit å ta inn over seg at dette med fødselspermisjon er et velferdstilbud.

Og det er ikke slik at alle velferdstilbud er tuftet på ideen om at dette er en gave til fri benyttelse slik du selv vil.

De har alle en baktanke. I Norge er de gjerne bygd opp av sosialdemokratisk tankegang: vi skal ha et likest mulig samfunn.
Skole er et slikt tilbud. Det gir alle i landet en rett og en plikt til å følge et skoleløp. Uansett hvilken familie en kommer ifra. Utdanning er med på å styrke samfunnet vi lever i.

Når det så kommer til foreldreperminsjonen har den flere formål. Men det viktigste formålet er egentlig at vi skal lage barn. Den gir alle rett til lønnet tid med barnet sitt etter en fødsel, noe som gir oss en ja takk begge deler situasjon. Vi har mulighet både til å få barn og jobbe.
Og staten trenger at også vi damer jobber. Det er bra for økonomien i samfunnet, og for likestillingen. Og dere her inne som mener likestilling er at dere intern i familien tar deres valg tar feil.

Så til den biten med å tvinge menn inn i sin bit. I 2013 hadde menn 14 uker som var sine. Høyre mente oppriktig at dette klarte familier fint å styre selv, men har i løpet av disse årene sett at når familier selv får valgfriheten blir den ikke benyttet av far.
Dette syns staten blir feil. Det blir vanskeligere for de fedrene som vil være hjemme lenger, for de opplever press fra arbeidsgiver og i noen tilfeller også mor. Og det blir vanskeligere for mor å stige i gradene på sin jobb fordi hun er for mye borte.
Statistisk sett så ramler damer bakpå i lønnsstatistikk og roller i bedrifter når de begynner å få barn. Dette vil vi merke når vi blir pensjonister.

Og så sier du kanskje: ja men det passer ikke for oss. Vi vil ha det annerledes. Jeg vil være hjemme lenger.
Og dere kan ha tonnevis med gode argumenter for det. Men det er deres private behov. De går på tvers av de behovene staten har for styring i denne saken.
Og da har staten gjort en sånn liten finurlig greie hvor de sier du har rett på ulønnet permisjon en stund for å være hjemme med barnet ditt (3 år tror jeg). Dermed er dere jo helt fint sikret.

Men deres behov, som går på tvers av det store felleskapet sitt bør ikke dekkes av felleskapets midler. Da mister denne permisjonen sin egentlige hensikt.

Løsning: ta ulønnet perm den tiden dere trenger ekstra. Ta ut ferie. Betal for det selv.

Jeg for min del syns ikke skattepengene mine trenger å gå til noe som ikke er bra for meg og deg på sikt.

Klapper[emoji5]
 
Vil bare minne om noen ting:

1. Denne pensjonsordningen er IKKE godkjent og vedtatt enda ;)

2. Det har blitt redigert minimalt fra moderatorene sine i denne tråden.
Alle kan selv redigere egne innlegg ;)

3. Oppfordrer dere til å føre en saklig debatt i denne tråden fremover.
 
Uten å ha lest alle andres innlegg så lurer jeg mer på litt hva staten tenker i forhold til denne likestillingen. For det er jo feks hårreisende at far som i utgangspunktet har opparbeidet seg rett til foreldrepenger ikke får ta fedrekvoten hvis mor ikke har rett på det og at mor må være i aktivitet for at far skal få ta fellesperioden? Rett meg om jeg har misforstått. Og så lurer jeg på om hva staten tenker å gjøre med barna som plutselig må ha barnehageplass i en alder av 6/7 måneder fordi far ikke har mulighet til å ta så lang fedrekvote og derfor mister man den. Mer nysgjerrig på det praktiske rundt dette. Synes staten ofte slenger ut av seg forslag som de ikke har tenkt konsekvensene av
 
Ser at tråden min bragte fram sterke meninger og synspunkter :eek:Var ikke meningen å lage en tråd som spredde dårlig stemning på et elles så lystig forum med godt stemning :sorry:.

De som ikke vil møte på problemer eller ubehag med lovendringen, og de som vil møte på store problemer, vil «aldri» bli enige.

Blir spennende å se om lovendringen blir noe av
 
Ser at tråden min bragte fram sterke meninger og synspunkter :eek:Var ikke meningen å lage en tråd som spredde dårlig stemning på et elles så lystig forum med godt stemning :sorry:.

Det skal du ikke tenke på! En tråd som skaper diskusjon og engasjerer, er en god tråd. Av og til kan det, i slike diskusjoner, bli litt hett, og da forsøker vi å roe ned gemyttene litt. Så det må du ikke ta på din kappe :)
 
Så rart
Har jobbet i flere barnehager hvor flere har hatt ammefri uten problem

Jeg fikk nei til å jobbe redusert stilling med kortere dager, jobbe 80% over fem dager. Kan ikke se at ammefri er noe enklere.
 
Back
Topp