Jeg er litt delt i hva jeg syns om den foreslåtte ordningen. På en side er jeg glad for fokuset på mer permisjon til far, samtidig så ser jeg at dette kan skape problemer for flere, og at det fort kan ende med mer ulønna permisjon til mor - og at mange fedre ikke tar ut hele permisjonen sin. Jeg tror mye handler om holdninger, og de endres ikke ved å endre på hvor mye far har rett på og ikke. Det så man jo raskt da det gikk fra 14 uker til far og til 10 uker igjen. Det beste hadde vært å gi ekstra uker til far oppå permisjonen som er nå, men det kan nok neppe forsvares økonomisk - men det hadde gjort det lettere mtp barnehagestart blant annet. Og jeg syns at de 3 ukene før fødsel + 6 uker etter fødsel som er forbeholdt mor burde vært tatt ut av regnestykket, siden det ikke er uker som en bestemmer over sjøl. De 3 ukene før er jo ikke med i regnestykket heldigvis, men de 6 ukene etter er det.
Men uansett, så kommer en ikke unna biologien og det er langt fra alle kvinner som er klar for å dra på jobb fulltid etter permisjon. Det ser en jo i dag også på hvor mange som tar ulønna mellom sin permisjon og fars, og den perioden kommer nok bare til å bli lengre ved en tredeling. 5 uker virker kanskje ikke så lenge, men det er jo faktisk fort litt over en måned det - og for mange har det mye å si. Særlig de som ikke kan flytte på ferien sin og forlenge permisjonen på den måten i tillegg. En mister mer enn bare inntekt ved å gå i ulønna permisjon. Jeg skjønner godt at mange kvinner ønsker lengst mulig tid hjemme med babyen, spesielt de som ammer for fullt også etter 6 mnd og har en jobb hvor det er vanskelig å kombinere (og helt ærlig, hatten av for de som klarer det omtrent uansett jobb altså! Tror jeg kommer til å slite der, selv med en jobb hvor det er veldig lett å kombinere amming og jobbing). Og det syns jeg må være lov uten at en blir fremstilt som en som undertrykker far som omsorgsperson og slenger puppen frem som argument. Vi går gravide, vi føder, vi ammer - og for mange ER det en stor belastning og mange bruker tid på å bli klar for jobb igjen. At de da oftest vil ta hele fellesperioden er jo av rent økonomiske årsaker, en taper jo mye på å gå i ulønna permisjon. Det er ikke fordi de kvinnene er egoistisk og mener far er ubrukelig som omsorgsperson.
Det jeg syns er veldig leit er at de fortsatt ikke har sett på dette med fars opptjeningsrett, og at han er avhengig av mors aktivitet. Er han plutselig ikke viktig som omsorgsperson lengre når mor ikke har tjent opp nok til å ha rett på foreldrepermisjon? Da har han jo plutselig ikke rett på fedrekvoten engang liksom. Greit nok med fellesperioden, men far burde ha rett til noe permisjon også i tilfeller der mor ikke har tjent opp nok til at hun har rett på foreldrepenger.
Vi rammes ikke om det kommer ny ordning da jeg har termin tidlig i juni. Men for oss hadde det ikke vært noe problem på grunn av min jobb, der jeg jobber mye hjemmefra og lett kan kombinere den med amming. Jobber ikke fulltid heller. Den nye ordningen hadde forsåvidt vært positiv for far i vårt tilfelle, fordi han da kunne tatt flere uker med heltidspermisjon med den lille. Siden jeg jobber under 75 % så vil ikke han kunne få 100% i fellesperioden, men trekkes tilsvarende det jeg ikke jobber. Men jeg ser at den kan lage mye krøll for mange familier, og jeg er mer for en friere deling av permisjonen og at hver enkelt familie må få finne ut selv hva som passer deres situasjon. At enkelte er dysfunksjonelle burde ikke være et argument mot en friere fordeling av permisjon ... Og far burde i alle fall få selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon, sånn om en skal kjempe for mer rettigheter for fedre.
Forøvrig, i alle barnefamilier jeg har nær kjennskap til så er det forøvrig ikke mor som står og krever og dirigerer permisjonsordningen - men blir overlatt å styre fordelingen (vesentlig forskjell). Den vordende far her i huset er litt i den kategorien, han sier jeg må bestemme og at han tar det han får. Jobbes med litt holdningsendring her i heimen for å si det sånn.
Jeg skjønner argumentene for den foreslåtte ordningen, og ser at den i noen tilfeller kan være positiv - deriblant i forhold til arbeidsgivere. Men samtidig skjønner jeg at det blir problematisk for flere. Det hjelper ikke med rett på ammefri om en har en jobb hvor det er vanskelig å få til, eller har fryktelig lang pendlervei. Så jeg ser egentlig mer negativt med den foreslåtte ordningen, enn positivt.