Delamming/fullflasking?

Litja17

Elsker forumet
Septembergull'17
Høsthjerter 2017
Marsboere 2020
Mini er en mnd gammel og ammer stadig mindre, bare 1-2 ganger daglig at ho ikke er sint/sulten. Hadde egentlig bestemt meg for å slutte å amme, men da eg håndmelka i vasken tidligere i dag kjente eg at eg ikkje egentlig er klar for å slutte helt. Men ønsker å kose meg med baby og ikkje styre masse hele veien.

Skal eg få til amming må eg få opp produksjonen, trolig både en god del pumping og hjelpebryst. Frykten er at eg begynner å pumpe og får gang på produksjonen men at mini fremdeles stadig skal bli sint ved puppen. [emoji55]

Så lurer egentlig på, er det verdt det å amme? Antar at det vil ta minst ei uke med jevnlig pumping/Håndmelking og bruk av hjelpebryst og mme til måltider.

Eller skal eg heller gå for mye mammakos i sjal, på tur, besøk, svømming framover? Synes eg har strevd lenge, mye handler om dårlig form etter keisersnitt, men det begynner å gå seg til. Så tror eg kan få det til, men frykter at det bare skal bli mye ekstrajobb og at det ikke skal bli likevel. Og så er det veldig behagelig når ho sover hele natta og ellers går 3-4 timer mellom måltidene, det vil vel også endre seg om det blir nærmere fullamming enn fullflasking som vi nesten driver med nå.
 
Ja, det er virkelig verdt det! For de fleste er økeperiodene sånn uansett, og tidvis "brystvegring" av varierende grad er helt normalt.
 
Ja, det er virkelig verdt det! For de fleste er økeperiodene sånn uansett, og tidvis "brystvegring" av varierende grad er helt normalt.
Forskjellen er at ved økeperiode bruker en tiden sammen med baby, eg vil måtte øke i hovedsak på egenhånd første uka før eg etterhvert kan få hjelp av baby når det blir litt å hente med amming (og mindre mme gir hyppigere ammeintervaller).

Fant ut at hovedgrunnen til at eg ønsker å få til amminga er at eg vil være (bli?) en god, tilstedeværende mamma. Skal eg få til amming vil eg nok være relativt opptatt med pumping etc nærmeste uka. Og det blir jo det motsatte [emoji57]

Så tror eg heller må finne andre måter å være (og føle meg som!) en god mamma. Mannen min har prøvd å si det en stund. Helsesøster og damene i barselgruppa mi også. Nå begynner det å gå opp for meg og. Så da klarte eg visst å bli enig med meg selv likevel [emoji4]

Mini virker å tåle mme godt, trives vokser og utvikler seg. Det vil eg få med meg! Så da blir det fortsatt økning i mme-mengde og systematisk nedtrapping av amminga/pumpinga for å unngå betennelser.
 
Jeg synes det, pga alle helsefordelene både for mor og baby. Denne gangen har jeg virkelig måttet jobbe for å få til ammingen, og jeg har grått mange kvelder i sterke smerter. Men for meg var det verdt det :) For meg ødela det ikke barselstiden, fordi jeg visste at jeg kunne kaste inn håndkledet når som helst. Jeg måtte ikke amme for å være en god mamma, og hadde dermed ingen press på meg.
 
Gjør det du kjenner er best for dere.

Da eldste var 1mnd begynte hun med flaske/delamming/ morsmelkerstatning pga trøske hos begge to som ikke gikk vekk og som var smertefullt for både liten og stor. Jeg fortsatte å amme 2 ganger pr dag, håndmelket ganske mye pga stor produksjon og gav morsmelkerstatning i tillegg da jeg merket jeg ikke fikk ut nok melk til henne.

Barnet mitt del-ammet til hun var ca 10mnd - da spyttet hun ut puppen en tidlig morgen og var ikke interessert i den lenger.

Nå er det rett før nr 2 kommer - og jeg gjør lett den samme manøveren igjen med delamming dersom det kommer til det på et punkt. Amming er selvsagt veldig bra MEN for meg personlig får jeg mer utav å ha ett mett og fornøyd barn kontra være grisesliten og depressiv mamma pga amming som ikke funker som man selv ønsker (dette er slik jeg kjente det før jeg gråtkvalt løp på butikken og kjøpte flaske og mme da eldste var 4 uker gsmmel).

Så gjør det som kjennes rett for dere
 
Her går det i mme og det gjorde det med førstemann også. Kunne kjenne det litt i begynnelsen at det var sårt å ikke klare å amme, men det er så mange positive sider ved å gi flaske, så det gikk fort over:)
 
Det er kun du som kan sette den grensen, når det er verdt det/nok for akkurat det.

For meg var det verdt det, samtidig hadde jeg et barn som var utholdende ved puppen, så samarbeidet om å få opp produksjonen ble lett, selv om han også trivdes med flaske. Hadde jeg ikke hatt et særdeles puppomant barn vet jeg jo ikke om jeg hadde klart det, liksom, for pumping fungerte dårlig for meg. Hadde nok delammet så lenge det var mulig, men det var en befrielse å kutte flaskene når vi kunne det. Hadde det gått andre veien hadde det vært en like stor befrielse å pakke inn puppen tipper jeg :) Samtidig var jeg veldig nøye på å sette overkommelige delmål for å klare dette - et måltid av gangen i starten, men plutselig ble det bare lettere og lettere.
 
Amming er supert, men ikke for enhver pris. Har selv vært pumpemamma til to stykker i en lang periode før det ble mme på begge to . Må si at jeg misunner de som klarer å fullamme / har sugesterke barn. Fikk to premature hvor begge var sugesvake. Pumpet døgnet rundt. Etterhvert ble livskvaliteten min så dårlig, kvalm og uvell bare jeg så pumpa, at jeg sluttet etter sterkt påtrykk fra heksesøster og lege. Hele familien har fått det bedre etter det. Koser masse utenom måltider så det manglet ikke på det. Tenker at hva som er best for det må du selv finne ut. Et spørsmål du kan stille deg er i hvilke alternativ vil jeg være den beste mammaen for barnet mitt?
 
For meg har amming vært vanskelig med begge mine barn. Med første delammet jeg i ca 3 mnd. Men de var ofte mindre koslig, da han ikke var fornøyd. Med nummer to forsøkte jeg i 2 mnd, men samme vise der. Har vært fryktelig sårt med begge to, da jeg så gjerne ville få det til. Samtidig har vi fått det mye bedre når jeg bestemte meg for å kutte ut. Nå pumper jeg det jeg har, ogresten blir mme. Jeg har blitt en helt annen mamma etter jeg tok avgjørelsen. Kan nyte babytiden nå :) gjør det som passer best for dere ♥ :)
 
Takk for innspill [emoji4] det var veldig ambivalent første uka etter at eg slutta (og måtte tømme puppene daglig manuelt). Har fremdeles littegrann melk, men er nå veldig fornøyd med mme og bare det [emoji106] og mini er Veldig fornøyd [emoji4][emoji7][emoji173] gull [emoji173]
 
Takk for innspill [emoji4] det var veldig ambivalent første uka etter at eg slutta (og måtte tømme puppene daglig manuelt). Har fremdeles littegrann melk, men er nå veldig fornøyd med mme og bare det [emoji106] og mini er Veldig fornøyd [emoji4][emoji7][emoji173] gull [emoji173]

Så godt å høre at både du og mini er fornøyd med mme. Det er absolutt ikke noe nederlag å slutte å amme.
 
Med førstemann ble det ikke delamming og litt flaske i tillegg. Jeg slet med å få amminga til. Nå har jeg fått nr 2 og har fått til amminga for fullt. Amming hver 3-4 time. Hun er flink til å styre selv.
 
Vil gjerne fullamme denne ganga hvis jeg klarer. Det gikk ikke første gang, pga refluks og låsninger. Men vi delamma til 5 mnd og så ville ikke mini mer, fungerte greit. Denne ganga kommer jeg til å gi meg mye før om det blir problemer.
 
Får tro amming går bedre med neste kid. En gang om lenge [emoji14] men flasking funker fint det også [emoji106][emoji4]
 
Back
Topp