Utrolig trist å lese om alle her inne og det gjør vondt i hjerte at det er så mannen som har gått igjennom det samme som jeg gjorde for en uke siden 
Jeg var superglad for å vere gravid igjen og ting fikk som forrige gang kvalme, sulten, ømme pupper osv. etter en stund fikk jeg en dårlig følelse og ringte legen min. Hun tok tester og alt var bare bra. Uroen var fortsatt i kroppen min selv etter jeg hadde passert de første 12 ukene. Uke 14 var det igjen tid for en tur til legen hvor jeg fikk høre fantastiske hjerteslag <3 Likevell fant jeg ikke helt roen og bare tre dager etter legebesøket fikk jeg time til ul. Der fikk vi se den lille bare ha det helt fantastisk i magen alle mål var som de skulle, hjernen og hjerte fungerte også helt perfekt. Legen sa jeg ikke trengte å bekymre meg og jeg ble satt til at jeg var 15 uker. Vi reiste til syden dagen etter og ting gikk ganske umenneskelig to ukene.
Jeg hadde en rar følelse når vi kom hjem igjen og sa til vennene mine at det var så rart for jeg følte meg liksom ikke gravid selv om jeg hadde ømme bryst og en liten kul på magen.
Jeg var nå kommet til uke 18 og skulle på oul og vi gledet oss masse. Og gutten når på 4 gledet seg til å få vite om han skulle få en bror eller søster <3
Vi kom inn satt oss ned å pratet litt før det var tid for å få se det lille nurket vårt.
Plutselig fikk jeg noe som kjentes ut som ett slag i fjeset da jordmoren sa "her er det ikke noe hjerteslag" jeg ba henne sjekke igjen for det kunne jo ikke stemme jeg hadde jo vært på uke bare for tre uker siden. Hun sjekket igjen og prøvde å høre etter lyden men ikke noe var det å finne. Legen kom inn og konstaterte at der var hjerte sluttet å slå i uke 16 Det var den verste beskjeden jeg noen gang har fått og brøt ut i gråt.
Jeg ble lagt inn med en gang for å sette i gang med fødselen noe som viste seg å være en lang prosess og mangen piller måtte til for å få ut den lille. Det var hjerteskjærende å se den lille babyen min når den tilslutt kom ut <3 Det var mye tårer og sinne på samme tid og jeg ventet bare på og våkne for jeg tenkte hele tiden at dette måtte være en drøm.
Jeg hadde fantastiske sykesøstre på sykehuset som gjorde alt for at vi skulle ha det bra tross omstendighetene. Jeg hadde vært på sykehuset siden kl 10 om morningen og reiste hjem 12 på kvelden. Når jeg kom hjem var mamma og stefaren min der som hadde passet på gutten vår mens vi var på sykehuset. Jeg var helt utmattet og gikk og la meg sammen med sønnen min. Jeg har aldri savnet han så mye som denne dagen så det var godt å få komme hjem og holde rundt han <3
Jeg klarer ennå ikke helt å forstå at jeg ikke er gravid lengre selv om det er gått en uke nå. Det er så ufattelig hjerteskjærende og trist at slike ting skal skje
Sov søtt lille engelen min <3 <3 <3
Jeg var superglad for å vere gravid igjen og ting fikk som forrige gang kvalme, sulten, ømme pupper osv. etter en stund fikk jeg en dårlig følelse og ringte legen min. Hun tok tester og alt var bare bra. Uroen var fortsatt i kroppen min selv etter jeg hadde passert de første 12 ukene. Uke 14 var det igjen tid for en tur til legen hvor jeg fikk høre fantastiske hjerteslag <3 Likevell fant jeg ikke helt roen og bare tre dager etter legebesøket fikk jeg time til ul. Der fikk vi se den lille bare ha det helt fantastisk i magen alle mål var som de skulle, hjernen og hjerte fungerte også helt perfekt. Legen sa jeg ikke trengte å bekymre meg og jeg ble satt til at jeg var 15 uker. Vi reiste til syden dagen etter og ting gikk ganske umenneskelig to ukene.
Jeg hadde en rar følelse når vi kom hjem igjen og sa til vennene mine at det var så rart for jeg følte meg liksom ikke gravid selv om jeg hadde ømme bryst og en liten kul på magen.
Jeg var nå kommet til uke 18 og skulle på oul og vi gledet oss masse. Og gutten når på 4 gledet seg til å få vite om han skulle få en bror eller søster <3
Vi kom inn satt oss ned å pratet litt før det var tid for å få se det lille nurket vårt.
Plutselig fikk jeg noe som kjentes ut som ett slag i fjeset da jordmoren sa "her er det ikke noe hjerteslag" jeg ba henne sjekke igjen for det kunne jo ikke stemme jeg hadde jo vært på uke bare for tre uker siden. Hun sjekket igjen og prøvde å høre etter lyden men ikke noe var det å finne. Legen kom inn og konstaterte at der var hjerte sluttet å slå i uke 16
Det var den verste beskjeden jeg noen gang har fått og brøt ut i gråt.Jeg ble lagt inn med en gang for å sette i gang med fødselen noe som viste seg å være en lang prosess og mangen piller måtte til for å få ut den lille. Det var hjerteskjærende å se den lille babyen min når den tilslutt kom ut <3 Det var mye tårer og sinne på samme tid og jeg ventet bare på og våkne for jeg tenkte hele tiden at dette måtte være en drøm.
Jeg hadde fantastiske sykesøstre på sykehuset som gjorde alt for at vi skulle ha det bra tross omstendighetene. Jeg hadde vært på sykehuset siden kl 10 om morningen og reiste hjem 12 på kvelden. Når jeg kom hjem var mamma og stefaren min der som hadde passet på gutten vår mens vi var på sykehuset. Jeg var helt utmattet og gikk og la meg sammen med sønnen min. Jeg har aldri savnet han så mye som denne dagen så det var godt å få komme hjem og holde rundt han <3
Jeg klarer ennå ikke helt å forstå at jeg ikke er gravid lengre selv om det er gått en uke nå. Det er så ufattelig hjerteskjærende og trist at slike ting skal skje
Sov søtt lille engelen min <3 <3 <3
