Dømt til evig barnløshet

Barnlosa

Andre møte med forumet
Har nå prøvd siden ja eg var 18år. Det er 11år det. Har vært i kontakt med spesialist som kunne på slutten fortelle meg at nå har vi prøvd alt, så siste mulighet er nå prøverør. Men for å få prøverør så må man ned i vekt. Og vekta er ikkje på min side. Den går bare opp samme pokkern hva eg gjør. Når eg forteller fastlegen at eg må ned i 80kg for at eg skal komme ned i riktig BMI så nekter han meg å gjøre det fordi da blir eg for tynn med tanke på kroppsbygning. Blir gaaaaal....

Eg er dømt til evig barnløshet. Har mulige "besteforeldre" som maser fra hver sin kant. Og i desember kjøpte vi hus fordi vi skulle ha plass til barn. Føler meg veldig tom akkurat nå.

Er det flere som føler det sånn? Hvilke muligheter tenker dere at dere har?
 
Vi er ikke helt i samme båt... Men kjenner på en del av dine følelser. Jeg har ei frøken fra før, men mannen har ikke. Vi begynner å bli gammel og jeg har noen kilo for mye, og vi synes kanskje at prøverør blir en stor belastning og veldig dyrt (om vi går privat). Så vi har sett på det å være fosterhjem. Mannen vil ikke prøvde sæddonor, da blir det 2 barn som er mine og ingen som er hans sier han. Så er ikke mange løsninger igjen for oss.
 
Har nå prøvd siden ja eg var 18år. Det er 11år det. Har vært i kontakt med spesialist som kunne på slutten fortelle meg at nå har vi prøvd alt, så siste mulighet er nå prøverør. Men for å få prøverør så må man ned i vekt. Og vekta er ikkje på min side. Den går bare opp samme pokkern hva eg gjør. Når eg forteller fastlegen at eg må ned i 80kg for at eg skal komme ned i riktig BMI så nekter han meg å gjøre det fordi da blir eg for tynn med tanke på kroppsbygning. Blir gaaaaal....

Eg er dømt til evig barnløshet. Har mulige "besteforeldre" som maser fra hver sin kant. Og i desember kjøpte vi hus fordi vi skulle ha plass til barn. Føler meg veldig tom akkurat nå.

Er det flere som føler det sånn? Hvilke muligheter tenker dere at dere har?

Det med Bmi og prøverør er i det offentlige. Det er en mulighet å spare litt også gjøre det privat i Norge eller dra til Danmark. Er billigere i danmark, men man har jo reiseutgifter så man må veie for og imot! Jeg gjorde dette med forrige partner.
 
Har nå prøvd siden ja eg var 18år. Det er 11år det. Har vært i kontakt med spesialist som kunne på slutten fortelle meg at nå har vi prøvd alt, så siste mulighet er nå prøverør. Men for å få prøverør så må man ned i vekt. Og vekta er ikkje på min side. Den går bare opp samme pokkern hva eg gjør. Når eg forteller fastlegen at eg må ned i 80kg for at eg skal komme ned i riktig BMI så nekter han meg å gjøre det fordi da blir eg for tynn med tanke på kroppsbygning. Blir gaaaaal....

Eg er dømt til evig barnløshet. Har mulige "besteforeldre" som maser fra hver sin kant. Og i desember kjøpte vi hus fordi vi skulle ha plass til barn. Føler meg veldig tom akkurat nå.

Er det flere som føler det sånn? Hvilke muligheter tenker dere at dere har?

Uff det var leit å høre. Jeg har selv slitt med overvekt i veldig mange år og etter prøving ble vi henvist til gyn. Han sa også jeg måtte ned i vekt, fordi det offentlige har BMI-grenser for når de vil hjelpe deg med IVF. Merkverdig klarte vi det selv til slutt...

Men, om du sier vekten bare går opp. Kanskje du kunne snakke med legen din angående det, og få hjelp. Sjekke stoffskiftet, eller andre sykdommer som kan gjøre vektnedgang vanskelig.

Det finnes jo også opphold man kan få, med trening og ernæringsveiledning, sammen med andre.

Ønsker deg i alle fall masse lykke til!!
 
Ville byttet fastlege. Om BMI er så høy ville jeg uansett, barneønske eller ei, fått gjort hva jeg kunne for å gå ned i vekt for helsens skyld. Kanskje tid for å ta vare på deg litt først før prøvingen taes opp igjen? Dog mente kanskje fastlegen at det ikke er ønskelig at du skal bli kjempe tynn? Men det finns jo en balansert mellomting :)

Håper det ordner seg for dere, kanskje ordentlig hjelp med vektnedgang er hva som skal til? ❤️
 
Høres litt rart ut at legen din ikke ønsker at du skal gå ned i henhold til IVF-klinikkenes BMI-krav. Selv øverst i kravet er man fortsatt overvektig (BMI 32) så ville ikke tro at noen lege ville mene at dette var "å være supertynn" (?)
Veldig enig med VictoriaH over her. Kan være lurt å gjøre noe med vekta først uansett for å bedre helsen. I mange tilfeller er det faktisk kun den som uansett står i veien for en naturlig graviditet. Hvem vet, om du tar av 10-20% så blir dere kanskje gravide på egenhånd :)
 
Back
Topp