Dødfødsel og nytt svangerskap?

En tråd i 'Vi som har mistet etter uke 12' startet av Kmasa, 22 Jul 2018.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp | Last ned vår BV-forum app
  1. Kmasa Glad i forumet Desemberlykke 2018

    Er det noen som går har gått igjennom det?
    Mistet selv gutten min i nov17, da var jeg 25 uker på vei. Fikk positiv graviditetstest 1.april nå i år. Svangerskapet gikk kjempe fort og lettvint de første ukene, men nå begynner det å bli forferdelig tungt. Er 19+6 i dag og kjenner på kroppen at jeg nærmer meg uke 25. Jeg er nervøs for absolutt alt og hver kveld sliter jeg med katastrofe tanker og får meg selv til å tenke at nå har det gått galt igjen, kun for å stå opp å kjenne liv igjen så gjentar dagen seg akkurat slik som gårsdagen noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å gjøre det noe lettere? Jeg har kontroller hele tiden føler jeg og det hjelper bare der og da. Jordmor ville henvise meg til samtaler med en jordmor på sykehuset, men de har selvfølgelig ferie til ut i august.. legene her har forutsett att denne mest sannsynlig kommer mellom uke 28 og 32, og det er stygt å si det men jeg er nesten litt takknemlig om jeg slipper å gå hele løpet ut med disse bekymringene
     
  2. XuperB Forumet er livet Himmelbarn Junilykke2018

    Jeg gikk igjennom en dødfødsel i uke 24 februar i fjor. Ble gravid igjen tidlig på høsten, og i juni i år fikk jeg hjerteplasteret mitt. For meg så hjalp de hyppige kontrollene veldig. Ul på sykehuset hver 3-4 uke og samtale med jordmor mellom der. Ukene mellom uke 20 og 30 var verst for meg, både fordi det var i den fasen jeg mistet sist, tidspunktet på året (trasig vinter og sein vår her!) og at det var litt vanskelig å kjenne godt med liv før nærmere uke 30 pga morkakeplasseringen. Utover de hyppige kontrollene så passet jeg på å okkupere meg med ulike prosjekt, som strikking og hund. Vi kjøpte valp før jul, og hun passet på å gjøre meg god og sliten og fylle opp dagene. I tillegg har vi to andre hunder. Så for meg var redningen å pushe meg til å finne på ulike ting og å holde meg opptatt med noe som jeg vet gir meg energi. Gikk også noe hundekurs i tillegg (heldig med en interesse hvor en kan bruke mye tid pluss får litt pelsterapi). Jeg prøvde å styre tankene i den positive retninga, og jobbet mye med meg selv.

    Jeg ble satt igang (de trengte bare å ta vannet) 39+2, så jeg gikk nesten fullt ut. På slutten ble jeg veldig rolig. Tror det var fordi jeg kjente godt med liv fra lillemann, at jeg fikk en dato for igangsetting og var i relativt god fysisk form. Var til akupunktur hos jordmor på sykehuset hver uke siste halvannen måneden eller så. Det og var noe som hjalp, for da kunne jeg snakke med noen hver uke. Jordmødrene som satte nålene er også de en har samtale med om en har fødselsangst her, så gode samtalepartnere.

    Håper du finner en vei som funker for deg! :Heartred
     
  3. Lilth Glad i forumet

    Kmasa
    Så vondt å lese at svangerskapet er tøft.
    Jeg gikk til samtaler hos psykiatrisk sykepleier fra noen måneder etter at vi mistet Zelda til nå.
    Når vi nå mistet Heike i juni var det en god trøst å ha noen å gå til.

    Er kanskje litt seint, men ville kanskje bedt legen sende en hastesøknad til lokal DPS, pga graviditet og forhistorie blir du kanskje lagt litt høyt opp på ventelisten

    Tror det er helt naturlig å ha katastrofetanker nå som du nærmer deg samme antall uker. Har du prøvd meditasjon på kvelden?
    Jeg sliter iblant med å sove, angst fører til at jeg kan ha katastrofetanker med og uten baby i magen
    Har funnet et par videoer jeg liker på youtube som jeg gjerne ligger og hører på.
    Hodet blir opptatt med noe annet enn alle tankene, noe som roer meg og gjør at jeg får sove

    Masse lykke til videre
     
  4. Kmasa Glad i forumet Desemberlykke 2018

    Så godt å høre at du klarte deg godt de siste ukene og at du endelig har fått hjerteplasteret ditt til verden ️ jeg har en prematur gutt som kom i uke 31 pga morkakesvikt og så sønnen vår som døde av morkakesvikt i uke 25, så er inne annenhver uke nå på ul. Etter uke 24 så ligger det Ann til innleggelse slik at de skal ha tid til å gjøre tiltak dersom morkaken tar kveld igjen. Sist var jeg på kontroll samme dagen som lille døde og alt var helt fint med han..
    problemet mitt er at jeg har forbud mot det meste, bare det å gå seg en liten tur er plutselig ikke greit lengre så har veldig mye tid bare hjemme og da blir det lange dager.

    Jeg prøver å finne ting å sette tankene på hjemme, men uten husarbeid og aktivitet og lek med sønnen vår så er det heller ikke så mye mer å ta seg til.

    Håper denne tiden bare fyker forbi og at vi også får vårt hjerteplaster trygt i armene og frisk og fin
     
  5. Kmasa Glad i forumet Desemberlykke 2018

    Åh, jeg håper det går bedre for dere nå! Hadde håpet så dere skulle få beholde nurket deres nå etter å mistet jenta deres.. kan ikke forestille meg hvordan det er for dere å miste enda en.. syns du virker kjempe reflektert og sterk som står igjennom det slik du gjør altså!

    Ja, nå begynner dette å bli i meste laget for meg.. kjenner på skrekk og gru hver dag for hva jeg har satt meg selv inn i nå, er jo ikke sånn jeg vil ha det..

    Vi søkte til vop faktisk, der jeg har vært før.. de mente at å gå dit ville nok bare gjøre situasjon verre da de heller ønsker at jeg skal konsentrere meg om svangerskapet, men var hjertelig velkommen når baby var født.. helt hull i hodet spør du meg.

    Meditasjon var faktisk en ide, som jeg ikke har prøvd! Får jo ikke låv til noen aktiviteter nesten men meditasjon er jo ikke noen fysisk utfordring sånn! Det skal jeg værtfall prøve, alt som kan hjelpe er værd å prøve

    Takk for tips, og ta godt vare på deg selv og håper jeg får se deg i ny termingruppe når dere får den hjelpen som trengs
     
  6. Lilth Glad i forumet

    Meditasjon har ihvertfall funket veldig i forbindelse med soving (er gjerne da jeg tenker mest)

    Det går
    Har faktisk vært lettere denne gangen, kanskje fordi vi var litt forberedt..
    Vi har allerede fått innkalling til forsamtale
    4 september starter vi ferden mot prøverør og friske barn, blir veldig spennende
    Kommer til å ta litt tid, så er jo godt mulig vi ses i en ny termingruppe etterhvert

    Tror jeg ville diskutert på den avgjørelsen om at det ikke er lurt før fødsel..
    Min behandler har bare vært fantastisk å gå til hele veien, er veldig glad for at vi allerede hadde opprettet konktakt og var godt kjent da vi mistet Heike.
    Og glad jeg skal ha noen som følger meg gjennom prøveprosessen nå, kommer sikkert til å gå der en stund som nybakt mor også
     
  7. Veivalsa Gift med forumet Himmelbarn Febbisbebbis'18 Snøfnuggene 2018

    Så leit å høre om lille du mistet :( ❤️
    Og samtidig gratulerer med nytt svangerskap. Jeg mistet i uke 27 i 2017, og fikk ny baby januar i år. Svangerskapet var beintøft. Det som hjalp litt var hyppig ul-kontroll, annenhver uke, vanlige kontroller hos jordmor på hs og samtaler med psykolog på hs. Ikke nøl med å oppsøke tilbudene du har og be om hjelp, håper du finner noe som kan gjøre hverdagene bittelitt lettere ❤️
     
  8. Veivalsa Gift med forumet Himmelbarn Febbisbebbis'18 Snøfnuggene 2018

    Jeg hørte også mye på lydbøker for å "rømme" inn i en annen verden og flykte litt fra bekymringene.
     

Del denne siden