Dårlige odds?

Er vel litt avhengig av alder, men de sier vel at 80-90% blir gravide innen ett år og enda 5-10% det neste året vel.

Fant en kalkulator for det inne på countdowntopregnancy....

Går nå inn i 16. prøvemåned/13 pp og har hatt 9 aborter (inkludert 5 kjemiske) så er ganske motløs nå.

Ja, jeg blingsa litt på talla ser jeg. Sjekka den du fant, den ga meg litt håp.. Selv om sjansen for at det lykkes øker veldig mye mindre per pp når man bikker 12mnd dessverre. Forstår godt at du er motløs, så mange aborter og kjemiske må være grusomt det og.
 
Vi har bikket to år med prøving nå og står på venteliste IVF. Hadde trodd jeg skulle bli mindre stressa og at vi dermed skulle bli gravide av oss selv når vi nå vet at vi skal få hjelp. Har kanskje fått litt mer giv når det gjelder å holde motet oppe etter vi var på samtale på sykehuset. Selv om vi fikk beskjed om at vi ikke får IVF før jul. Så vi holder motet oppe med at vi skal få hjelp og at vi enda kan rekke å få det til før vi får hjelp.
Så bra at dere får hjelp! Hehe, du har hørt om stress som forklaringsmodell du og? Jeg ser på en måte tanken, samtidig tenker jeg på alle de som lever i ekstreme forhold med tanke på stress og alikevel blir gravide, så jeg klarer ikke helt å stå for den.
 
Vi fikk det til i pp15 sist, da ved hjelp av pergo. Nå er vi i pp13 og går på pergo denne mnd igjen, nå håper jeg bare på samme resultat som sist, men tør ikke helt å tro det kan gå :(
Vet du noe om grunnen til at dere trengte pergo?
 
Motløshet er helt normalt. Jeg følte (og føler fortsatt) at det aldri vil gå.. Prøvd siden mai 2015, er i mitt 4 IVF forsøk og kun møtt motgang egentlig fra dag 1. Men vi gir ikke opp. Vår tur kommer nok en dag [emoji173]️
Det går liksom ikke an å gi opp heller. Jeg prøver å tenke tanken, men så lenge vi ikke har fått bekreftet at vi aldri mer kan få barn sammen vil det alltid være et håp der.
 
Vet du noe om grunnen til at dere trengte pergo?
Jeg ligger i grenseland til pco, og har mange egg, men de vil ikke ut. Er ikke alltid jeg har el av meg selv, og ofte er eggløsningene dårlige, så fikk pergo for å booste litt :) Funka fjell sist, så håper på samme resultat nå!
 
Så bra at dere får hjelp! Hehe, du har hørt om stress som forklaringsmodell du og? Jeg ser på en måte tanken, samtidig tenker jeg på alle de som lever i ekstreme forhold med tanke på stress og alikevel blir gravide, så jeg klarer ikke helt å stå for den.
Er nok mest meg selv som tenker på alle mulige forklaringer, du vet.. når man kommer dit at man leiter alle mulige forklaringer og løsninger.. Jeg er enig med deg, folk får barn i alle mulige slag krisesituasjoner så den er vel ikke høyest på lista mi over våre forklaringer.. men det føles veldig som jeg er inne i en ond sirkel nå. Kroppen spiller ikke på lag, og jeg blir megafrustrert over det. Jeg skulle hatt tr på torsdag... Og enda ikke fått den.. Og kroppen føles helt dritt. Men negativ g.test senest i går. Går på Lutinus nå og tror den gjør mye negativt med hodet mitt nå. (Må bare lufte litt her - dere forstår)

Redigert: det er legen min som sa da vi ble henvist til IVF at det ikke var uvanlig at folk hadde klart det selv etter å ha blitt henvist, i ventetiden.

Ser du også har et barn fra før. Det har vi også og jeg lurer på om det gjør det ekstra vanskelig for meg nå. Jeg tenker at vi har jo fått det til før, hvorfor ikke nå? Og ønsket om å gi søsken er minst like sterkt som det å få barn første gang. Vi ble gravid på første forsøk med vår og tok det som en selvfølge at vi skulle få flere barn når vi bare bestemte oss for det.
 
Last edited:
Er nok mest meg selv som tenker på alle mulige forklaringer, du vet.. når man kommer dit at man leiter alle mulige forklaringer og løsninger.. Jeg er enig med deg, folk får barn i alle mulige slag krisesituasjoner så den er vel ikke høyest på lista mi over våre forklaringer.. men det føles veldig som jeg er inne i en ond sirkel nå. Kroppen spiller ikke på lag, og jeg blir megafrustrert over det. Jeg skulle hatt tr på torsdag... Og enda ikke fått den.. Og kroppen føles helt dritt. Men negativ g.test senest i går. Går på Lutinus nå og tror den gjør mye negativt med hodet mitt nå. (Må bare lufte litt her - dere forstår)

Redigert: det er legen min som sa da vi ble henvist til IVF at det ikke var uvanlig at folk hadde klart det selv etter å ha blitt henvist, i ventetiden.

Ser du også har et barn fra før. Det har vi også og jeg lurer på om det gjør det ekstra vanskelig for meg nå. Jeg tenker at vi har jo fått det til før, hvorfor ikke nå? Og ønsket om å gi søsken er minst like sterkt som det å få barn første gang. Vi ble gravid på første forsøk med vår og tok det som en selvfølge at vi skulle få flere barn når vi bare bestemte oss for det.

Aah, ja, jeg skjønner den tankegangen. Tenker det selv også altså, men er ei venninne som konsekvent sier til meg at jeg ikke blir gravid fordi jeg stresser med det, da blir jeg litt sånn blæh.

Så slitsomt når kroppen ikke spiller på lag! Kjenner ikke til lutinus, men det skal jamen ikke mye til før man blir skrullete i det opplegget her.

Jeg tenker litt det samme som deg. Han vi har var jo ikke planlagt, så selv om jeg ikke trodde at jeg blir lett gravid trodde jeg at det skulle være mulig liksom. Føles ikke sånn nå lenger dessverre.
 
Kjenner at dette forumet kan bli min plass der jeg kan bekymre meg, glede meg, undre meg mens vi venter på mirakelet. Jeg har jo mange bekymringer omkring dette. Og folk med kompetanse sier at en teknikk for å ikke bruke hjernen til bekymring hele tiden er å sette av tilmålt tid til å bekymre og så slutte når tiden er ute. Lettere sagt enn gjort, men som en avgrensning kunne man prøvd å stoppe tankene når man er ferdig her inne. Jeg skal forsøke dette. Det er bra å ha dette forumet - dere vet hvordan dette livet er. Det gjør ingen rundt meg ellers.
 
Sender mange klemmer til dere alle, og håper dere får oddsen på deres side snarest mulig:Heartred
 
Back
Topp