Lider sterkt under den for tiden. Har så langt presset meg på jobb fordi vi allerede er underbemannet og har veldig lite vikarer å ta av( jobber i bhg), så jeg tenker at en redusert meg er bedre enn enda en i minus. Men jeg er kvalm og uvel så og si hele tiden, energien min er helt borte og jeg føler jeg "bruker meg opp" på jobb. Slik at da jeg kommer hjem og skal være mamma og kone, er det ingenting igjen av meg......
Må gjerne legge meg rett på sofaen og mannen gjør alt i huset. Så sliter med dårlig samvittighet overfor både jobb dersom jeg snart nå må kaste inn årene, og for familien slik det er nå. Har tre barn fra før som også trenger mamman sin.... De på jobb vet forresten ingenting og jeg har heller ikke lyst å fortelle det enda av diverse grunner.
Dette ble ett skikkelig syteinnlegg men godt å få det ut, hehe. Har ikke vært så elendig som jeg er nå i tidligere svangerskap liksom. Fælt å starte dagen med å kaste opp, før man skal ordne barn og få de i bhg og skole før man selv skal på jobb.....
Må gjerne legge meg rett på sofaen og mannen gjør alt i huset. Så sliter med dårlig samvittighet overfor både jobb dersom jeg snart nå må kaste inn årene, og for familien slik det er nå. Har tre barn fra før som også trenger mamman sin.... De på jobb vet forresten ingenting og jeg har heller ikke lyst å fortelle det enda av diverse grunner.Dette ble ett skikkelig syteinnlegg men godt å få det ut, hehe. Har ikke vært så elendig som jeg er nå i tidligere svangerskap liksom. Fælt å starte dagen med å kaste opp, før man skal ordne barn og få de i bhg og skole før man selv skal på jobb.....