Cytotec - har jeg abortert nå?

[krølle...]

Det har virkelig vært fint å høre fra dere og deres erfaringer Takk Det ikke lett å vite hva man skal gjøre i situasjonen.

Tipper legen forsto at dette ikke var noe enkelt for meg for jeg begynte å gråte i gyn. stolen før han satte i gang undersøkelsene - jeg har litt dårlige erfaringer fra siste abortering og undersøkelsen Legevakten....

Kjenner jeg er litt roligere nå, selv om presset i magen har økt. Det jeg følte var rett. Godt å høre at dere har gode erfaringer med utskraping, har vært redd for det også mtp å ødelegge noe for muligheten for barn, men har forstått at det er skjelden det skjer, det går da grenser på hvor uheldig man kan være...

Fikk forresten med meg 3 cytotec tabletter, men de skal tas noen timer før inngrepet, så helt ferdig med dem er jeg visst ikke helt.

De cytotec tablettene rett før inngrepet er for å myke opp cervix (tappen), så den lettere kan åpnes mekanisk uten å skades. Med de utskrapingsmetodene som brukes i dag, er det utrolig liten sjanse for skader på livmorslimhinnen. Husk å få med deg sykemelding som samsvarer med at du har mistet et ønsket barn, ikke 2-3 dagers egenmelding som for ønsket abort!! Hold ut!

 

[Wachita]

Jeg har god erfaring med utskraping, om man kan kalle en sånn opplevelse god.
Ble også gravid før jeg kom inn i ny syklus og fikk mensen også, så det minimerer ikke sjansen for å bli gravid, ikke i mitt tilfelle hvertfall Jeg hadde EL ca 1 mnd etter utskraping, hvis vi går utifra når lille ble unnfanget. Han er 6 mnd nå ^^

 

[FruMarieHøne83]

Fikk min 2. utskrapning for 2 uker siden etter mislykket forsøk med piller enda en gang... Og hadde frykt for konsekvensene, og har det vel fortsatt, men begge gangene har inngrepet vært så og si smertefritt og har hatt nærmest null blødning etterfølgende. Sist gikk det 5 mnd før vi var gravide igjen [emoji173]️ og vi får håpe at det ikke går lengre denne gangen [emoji173]️

Utrolig trist at du skal igjennom dette igjen [emoji22] pass på hverandre og ta tiden til hjelp [emoji173]️ for meg var alt ganske så sort i sist uke, men kjenner nå at ting er litt lettere ~ så det hele skal nok gå og vi kommer der vi ønsker til slutt, bare enda litt sterkere [emoji173]️

En god og varm klem herfra [emoji93][emoji173]️

 

[Frk.rose]

Da er jeg hjemme igjen uten Cytotec tabletter. Mini var fremdeles i magen, og gynekologen var egentlig i gang med å bestille plass til utskraping før jeg fikk sagt noe. Jeg blødde svært lite sa han, og han mente at jeg nok ville trenge flere rundet med Cytotec for å få det ut. Han så for seg at jeg ville kunne ende opp med utskraping uansett. Så han han anbefalte faktisk utskraping, så det skjer på mandag. Han sa også at sannsynligheten for at jeg aborterte i løpet av helgen var liten, men jeg tar nå smertestillende for å ikke få for så vondt i magen, for det presser på der nede.

Hvordan går det med deg?
Håper ting gikk bra i dag.
Stor klem

 

[Kvakkis]

Hvordan går det med deg?
Håper ting gikk bra i dag.
Stor klem

Jeg kom meg gjennom det
Var totalt utslitt og redd når jeg møtte opp, jeg har jo i utgangspunktet ikke en normalt frisk kropp. Fra jeg ble trillet inn til operasjon til jeg våknet igjen på oppvåkningen gikk det overraskende greit, det gikk kjapt og narkose var bra, men hadde også fått litt beroligende. Jeg hadde en del smerter etterpå så jeg fikk en god del smertestillende, og siden helsen min bringer med seg ekstra utfordringer lå jeg lenger enn vanlig på sykehuset etterpå. Jeg kasta opp i taxien på vei hjem, men hadde heldigvis med meg spyposer.... Vel hjemme var jeg "helt borte vekk", sjanglete, uklar og kvalm, jeg klarte rett og slett ikke å gå selv, så mannen turte ikke å forlate meg og måtte hjelpe meg på do og i seng. Jeg ble i senga i mange timer. Kvikner litt til utover kvelden. Alt i alt, jeg er kjempelettet at det er over, men er litt spent på om sorgen kommer farende over meg, men det får jeg ta som det kommer

 

[Kvakkis]

Fikk min 2. utskrapning for 2 uker siden etter mislykket forsøk med piller enda en gang... Og hadde frykt for konsekvensene, og har det vel fortsatt, men begge gangene har inngrepet vært så og si smertefritt og har hatt nærmest null blødning etterfølgende. Sist gikk det 5 mnd før vi var gravide igjen [emoji173]️ og vi får håpe at det ikke går lengre denne gangen [emoji173]️

Utrolig trist at du skal igjennom dette igjen [emoji22] pass på hverandre og ta tiden til hjelp [emoji173]️ for meg var alt ganske så sort i sist uke, men kjenner nå at ting er litt lettere ~ så det hele skal nok gå og vi kommer der vi ønsker til slutt, bare enda litt sterkere [emoji173]️

En god og varm klem herfra [emoji93][emoji173]️

Klem tilbake

 

[krølle...]

Jeg kom meg gjennom det
Var totalt utslitt og redd når jeg møtte opp, jeg har jo i utgangspunktet ikke en normalt frisk kropp. Fra jeg ble trillet inn til operasjon til jeg våknet igjen på oppvåkningen gikk det overraskende greit, det gikk kjapt og narkose var bra, men hadde også fått litt beroligende. Jeg hadde en del smerter etterpå så jeg fikk en god del smertestillende, og siden helsen min bringer med seg ekstra utfordringer lå jeg lenger enn vanlig på sykehuset etterpå. Jeg kasta opp i taxien på vei hjem, men hadde heldigvis med meg spyposer.... Vel hjemme var jeg "helt borte vekk", sjanglete, uklar og kvalm, jeg klarte rett og slett ikke å gå selv, så mannen turte ikke å forlate meg og måtte hjelpe meg på do og i seng. Jeg ble i senga i mange timer. Kvikner litt til utover kvelden. Alt i alt, jeg er kjempelettet at det er over, men er litt spent på om sorgen kommer farende over meg, men det får jeg ta som det kommer

Godt å høre fra deg og at du er gjennom det verste sånn rent fysisk. «Barseltårene» kommer gjerne 2-3 dager etter det fysiske er over, når hormonforandringene blir heftige. Ta deg tid til å sørge hvis du trenger det. Ikke stress tilbake til hverdagen! Håper du har gode folk rundt deg, passe med alenetid til tanker, og at du får god oppfølging i neste svangerskap! God bedring-klem fra meg! [emoji173]️

 

[Frk.rose]

Jeg kom meg gjennom det
Var totalt utslitt og redd når jeg møtte opp, jeg har jo i utgangspunktet ikke en normalt frisk kropp. Fra jeg ble trillet inn til operasjon til jeg våknet igjen på oppvåkningen gikk det overraskende greit, det gikk kjapt og narkose var bra, men hadde også fått litt beroligende. Jeg hadde en del smerter etterpå så jeg fikk en god del smertestillende, og siden helsen min bringer med seg ekstra utfordringer lå jeg lenger enn vanlig på sykehuset etterpå. Jeg kasta opp i taxien på vei hjem, men hadde heldigvis med meg spyposer.... Vel hjemme var jeg "helt borte vekk", sjanglete, uklar og kvalm, jeg klarte rett og slett ikke å gå selv, så mannen turte ikke å forlate meg og måtte hjelpe meg på do og i seng. Jeg ble i senga i mange timer. Kvikner litt til utover kvelden. Alt i alt, jeg er kjempelettet at det er over, men er litt spent på om sorgen kommer farende over meg, men det får jeg ta som det kommer

Jeg kom meg gjennom det
Var totalt utslitt og redd når jeg møtte opp, jeg har jo i utgangspunktet ikke en normalt frisk kropp. Fra jeg ble trillet inn til operasjon til jeg våknet igjen på oppvåkningen gikk det overraskende greit, det gikk kjapt og narkose var bra, men hadde også fått litt beroligende. Jeg hadde en del smerter etterpå så jeg fikk en god del smertestillende, og siden helsen min bringer med seg ekstra utfordringer lå jeg lenger enn vanlig på sykehuset etterpå. Jeg kasta opp i taxien på vei hjem, men hadde heldigvis med meg spyposer.... Vel hjemme var jeg "helt borte vekk", sjanglete, uklar og kvalm, jeg klarte rett og slett ikke å gå selv, så mannen turte ikke å forlate meg og måtte hjelpe meg på do og i seng. Jeg ble i senga i mange timer. Kvikner litt til utover kvelden. Alt i alt, jeg er kjempelettet at det er over, men er litt spent på om sorgen kommer farende over meg, men det får jeg ta som det kommer

Godt å høre fra deg og at du nå er ferdig og kan komme deg Tårene kom 3-4 dager etterpå hos meg, før det var jeg mest sint, sint på kroppen min som gjorde dette mot meg. Tristheten kom som BOM og var værst en ukes tid, men dette er individuelt. Ta den tiden du trenger .Sorgen sitter fortsatt i, den stikker til innimellom. Men det værste er over og jeg kan tenke fremover.
Stor klem fra meg

 

[maiine]

Synes det er så leit å høre om dere som sliter med cytotec
Veldig rart at dere får så lite tabletter..

Jeg fikk fire vaginalt på morgen + 3 paracet og to voltarol

2 cytotec til ved lunstider på sykehuset+ to paracet

2 cytotek noen timer etter, + zobril for å slappe av

Jeg var vel 12, mens det hadde stoppet opp rundt 8+4 mener jeg å huske. Skal ligge et innlegg her inne et sted av hele opplevelsen med cytotek

Men som sagt, veldig rart at det er flere her inne som får så "lave" doser med cytotec.. Ikke rart det stopper opp og kroppen ikke kommer seg gjennom det.

 

[Frk.rose]

Synes det er så leit å høre om dere som sliter med cytotec
Veldig rart at dere får så lite tabletter..

Jeg fikk fire vaginalt på morgen + 3 paracet og to voltarol

2 cytotec til ved lunstider på sykehuset+ to paracet

2 cytotek noen timer etter, + zobril for å slappe av

Jeg var vel 12, mens det hadde stoppet opp rundt 8+4 mener jeg å huske. Skal ligge et innlegg her inne et sted av hele opplevelsen med cytotek

Men som sagt, veldig rart at det er flere her inne som får så "lave" doser med cytotec.. Ikke rart det stopper opp og kroppen ikke kommer seg gjennom det.

Jeg fikk totalt 12 tabletter som de sa var Max den dagen og ennå så funket de ikke, fikk tilbudet om to til etter å ha vært der i 30 timer men da orka jeg rett å slett ikke mer. Fikk morfin for smertene.
Men helt enig, virker som de som blir sendt hjem med cytotec ikke får så mange. Virker som mange ikke får valget om å være på sykehuset også, selv om det er et valg man har.
MA er ille nok i seg selv.

 

[Kvakkis]

Synes det er så leit å høre om dere som sliter med cytotec
Veldig rart at dere får så lite tabletter..

Jeg fikk fire vaginalt på morgen + 3 paracet og to voltarol

2 cytotec til ved lunstider på sykehuset+ to paracet

2 cytotek noen timer etter, + zobril for å slappe av

Jeg var vel 12, mens det hadde stoppet opp rundt 8+4 mener jeg å huske. Skal ligge et innlegg her inne et sted av hele opplevelsen med cytotek

Men som sagt, veldig rart at det er flere her inne som får så "lave" doser med cytotec.. Ikke rart det stopper opp og kroppen ikke kommer seg gjennom det.

Jeg kunne valgt å dra hjem med 8 tabletter til, om jeg ville, men når legen så at jeg responderte så dårlig etter de 4 første, at jeg nok ville måtte ta utskraping uansett, så ble det rett på utskraping. Så de ser det vel an litt også, liten vits å pine seg gjennom kur på kur når man ender på operasjonsbordet uansett

Jeg opplevde "kuren" som smertefull og ubehagelig. Jeg fikk jo med meg flere smertestillende tabletter til de 4 tablettene, blant anna ei "kombipille" med kodein(morfin) og paracet, men når de var ute av systemet etter 6 timer måtte jeg pøse på med mere Paracet. Når man må gjøre det hjemme har man jo heller ikke nødvendigvis tilgang på den smertelindringen man trenger, for leger er vel også varsomme med unødvendig utskriving av sterke smertestillende.

Jeg forsto det slik at på sykehuset prøvde de med max 8 tabletter, før de gikk over til kirurgisk.