Brevet jeg har skrevet til min mann da

F

frustrertoggift

Guest
Jeg har skrevet ett brev til min mann, som jeg har planer om å gi. Når jeg bare har "baller" nok til det gitt. Må bare få styrke nok.. Har to venninner som har lest det og gitt meg veldig fine tilbakemeldinger på det da <3 Og det er jeg veldig glad for å høre da :) Hjelper meg litt i å høre at jeg gjør riktig. Jeg er ikke flink i å prate, eller ta opp ting. Har store problemer med å snakke om følelser :(

Men her er det jeg har skrevet da:



Jeg skriver fordi jeg ikke har en stemme til å si dette. Jeg er ikke sterk nok til det. Dette er nok det vanskeligste jeg har skrevet og jeg har skrevet mye vanskelig til deg. Du vet godt at jeg føler med hele meg, selv om jeg ikke er flink å vise det eller fortelle det med ord alltid. Men inni meg tenker jeg mye og det raser ofte rundt med følelser. Derfor tyr jeg til denne måten, for det er den eneste måten jeg klarer å få det ut på. Da får jeg ut det som tærer meg opp fra innsiden, som jeg syns er så vondt å få ut til deg.

Vil starte med å si at jeg elsker deg veldig høyt. Men jeg savner å føle meg elsket. Jeg vet du elsker meg, jeg vet du sier det hver dag, men til tider føles det som det er av gammel vane nå. Den måten jeg nå tenker på er mer i form av nærhet og intimiteten vi hadde. Det har vært en mangelvare i vårt forhold lenge nå, i år faktisk. Jeg prøver å ta initiativ, men du setter alltid en stopper for det. Og nå har jeg gitt opp å prøve, for jeg blir skuffa hver gang. Og det er tungt å svelge. Sist du prøvde å ta initiativ var du altfor full til å prøve, og det er kun da det ser ut som du er villig til å prøve også. Noe som ikke går. Og det er nå over 6 mnd siden også.

Ofte lurer jeg på om det er noe galt med meg. Gjerne du ikke elsker meg lengre på denne måten lengre. Kanskje du elsker meg som en venn nå. Men om det er det som er problemet bør du si det. For jeg trenger deg, nærheten, alt. Jeg er underernært nå og har ikke lyst og gå resten av livet slik som dette. Det gjør vondt. Og denne situasjonen som vi står nå i gjør at jeg overtenker veldig på alt. Mine tanker er i høygir. Jeg vil jo ha deg. Jeg savner deg. De gode lange kyssene, berøringene fra deg, alt fra deg som gjorde at jeg følte jeg var alt for deg. Alt du trengte.

Dette koster meg mye energi å skrive, mye tårer og uvitenhet, men jeg må vite hvor vi står oppi dette. For en forandring bør nesten skje. Dette er veldig vanskelig å prate om syns jeg. Hva ønsker du? Er vel egentlig det store spørsmålet.
 
Herlighet ❤️ For et flott brev! Flink å skrive og sette ord på følelsene dine. Du har skrevet det på en veldig fin måte som jeg håoernog tror han tar innover seg.
Lykke til med å gi han brevet. Håper han får summer seg litt alene med brevet før han klarer å tenke ut hva han skal si
 
Helt enig med innlegget over. :happy:
Det er et veldig fint og sterkt brev.
Du er veldig flink til å sitte ord på det du føler.:happy:
Håper at ting ordner seg til det beste for dere begge to! :happy::Heartred
 
Fikk tårer her nå[emoji15] syns det var veldig bra skrevet! Og tror også det er en fin måte å få frem noe på. Hvis han kan få lese i fre og ro. Tror dette er en situasjon ganske mange havner i.. å det må jo være fryktelig vondt.

Syns absolutt han skal få det brevet. Så håper jeg det går opp et lys for han. Masse lykke til[emoji173]️ hoper det ordner seg
 
Så fint skrevet <3 Håper dere får snakket ut skikkelig når du får gitt han brevet!
 
Sender deg mange gode klemmer ❤️
 
Oppdatering.

Vel, igår gjorde jeg det. Vi la ungen sammen. Hele dagen kjentes rar ut. Han var veldig forståelsesfull og var veldig med. Akkurat som han mistenkte at noe var i gjære. Hu eldste var på overnatting så.
Når hu var lagt seg, spurte han pent om vi skulle gjøre noe sammen, men da hadde jeg samla alt jeg kunne og bare måtte få det gjort.

Så jeg starta med å si at jeg har visse problemer med å si hva jeg føler og at jeg løser det best med å skrive brev, noe han nikke til og sa at det vet han veldig godt. (Han har mottatt det tidligere i kriser også, på annet grunnlag da). Forklarte at jeg ville han skulle lese dette, men jeg ville han skulle lese det når jeg var gått ut døra, for jeg ville gå en liten tur imellomtiden, så han kunne få tenke alene. Også fikk han brevet og ga meg en kyss og en klem og sa han elska meg.

Så gikk jeg meg en tur bort til en lekeplass hvor jeg mer eller mindre huska i en time og nøt utsikten og freden der da. Og uroa meg som bare pokker. Hjernen gikk på høygir kan man jo si. Jeg har en fryktelig overtenkende hjerne gitt.

Men jeg kom hjem, hvor jeg fikk en veldig stor og lang klem. Og han hadde vært så redd for at jeg ville gå de siste ukene. Han vet han har vært overarbeida og sliten. Han har vært langt nede selv og rett og slett slitt med tankegangen selv. Ikke klart å gi av seg selv. Han vet ikke hvorfor det er blitt som det er blitt da med sexen da, men han savner det han også. I første omgang tenker vi at han skal til legen, ta blodprøver, gjerne han har noen mangler. Også nevne snorkeproblemer, da han har ekstrem snorking/pustestopp. Dit skal han. Det er ikke ett spm en gang. Han skal og ting må endres.

Vi tenker også og få ordne oss en hotellopphold og middag ute en helg, bare oss to. Feire 10 årsbryllupsdag. Kun fokus på oss to.

I dag sto han opp med minstejenta, laga god frokost og ordna hu alt. Sendte kosemeldinger til meg. Jeg har kjørt han til ferja, da han har vakt og jeg fikk tidenes (kan jo faktisk si det da) lengste og beste kyss <3 Så savna <3

Så dette gikk veldig godt kan en si og jeg gleder meg til å se fremover nå ! :D Må jo bare gå fremover nå. Om ikke, kan vi hvertfall prate om det :) Tusen takk dere for at jeg fikk øse ut om mitt! Det er jammen godt å ha en plass her <3
 
Så fantastisk herlig å lese[emoji173]️ håper det ordner seg og at ting vil bli bedre nå[emoji4] høres ut som du har en veldig omtenksom mann som egentlig setter stor pris på deg.
 
Så fantastisk lesning! Nå tror jeg dere vil finne tilbake til hverandre framover.
 
Så god lesning[emoji173] Jeg tror nok dere får det bedre nå[emoji173][emoji7]
 
For et fint brev du skrev, blir helt imponert av å lese. Du er virkelig flink til å sette ord på følelser. Og det er ofte lettere å skrive enn å snakke om det også[emoji173]️ modig av deg!
Fantastisk å lese at det gikk inn på mannen din og at dere får det bedre i forholdet[emoji7]
Lenge leve kjærligheten![emoji173]️
 
Beklager jeg ikke får skrevet så ofte. Jeg sitter ikke så ofte på data, og må på data for å skrive anonymt gitt :p Mobilen min er jeg jo på med brukeren min og den vil ikke la meg være anonym hvertfall.

Skulle mer enn gjerne klikka liker og hjerter over alle dere som har svart meg. <3

Han prøver, det ser jeg :)

Selv er jeg dessverre totalt sliten og utkjørt, jeg har sikkert holdt dette for lenge og nå trenger kroppen å hente seg inn igjen. Men det går bra.

Men tiden vil jo uansett vise om han mener hva han sier. For en ting er jo hva han gjør dager og uker. Mest spent på denne legetimen må jeg innrømme :) Igjen, tusen takk til alle sammen <3
 
Så godt å høre at praten ble så fin <3 Tenkt masse på deg, så dette var hyggelig lesing :D
 
Back
Topp