Brødhuet blir mamma igjen

Brødhuet

Brødhuet

Forumet er livet
Mailykke <3
For tredje gang skal mannen og jeg få et barn sammen. Hvis alt går bra så klart.

Greit å tenke på nå, men jeg var virkelig skrekkslagen den første uken.

Og lykkefølelsene lar vente på seg, men sånn var det sist også. Bortsett fra alle tegn på at det er noe der inne som feks kvalme, tretthet, ømme bryst osv, så er det såppass lenge til at jeg ikke klarer å helt forstå at dette skal skje igjen.

Jeg er nå 8+4 ifølge menstermin, men er forberedt på å bli flyttet noe på tidlig ultralyd i uke 11.

Jeg ser fram til å få babymage igjen. Og kjenne små spark etterhvert. Joa, gleder meg til de harde sparka på slutten også, men de mener jeg å huske kan være litt ubehagelige også :p

Vi har kjøpt et stort hus som trenger noe renovering, men det går fint å bo der. Det er bare ikke helt som jeg vil ha det ;) Og badene må det gjøres noe med før den lille kommer. Og vi som i utgangspunktet hadde 10 år på oss til å gjøre ferdig alle sånne prosjekt. Nå har vi plutselig bare 7 mnd på oss.

Herregud, hva har vi gjort? :confused3

Godt jeg har en mann som positiv og happy angående det hele. Jeg får være motposten en liten stund til. :smiley-ashamed005
 
Jeg er faktisk ikke kvalm. Vi skal straks ha ørret og grønnsaker til middag og jeg gleder meg!

Men i kveld så skal mannen og jeg ha hamburgerdate! Åh, det er så lenge siden jeg har spist en stor og saftig hamburger! :D

Jeg er veldig flink med kostholdet, men det hadde jeg aldri klart å vært hvis jeg ikke koset meg selv med fy-mat en sjelden gang :)
 
Den ene kvalmfrie kvelden ble med den ene. Djeeses så kvalm jeg var dagen etter. Og det toppa seg med en fantastisk hodepine som nektet å slippe taket selv med to paracet innabords. Og jeg tar omtrent aldri smertestillende tabletter så når jeg først gjør det så fungerer de. Men ikke denne gangen.

Så jeg måtta kaste inn håndkleet og dra fra jobb etter lunsj. Rett hjem å prøve å sove, men det er lettere sagt enn gjort når hodet dunker verre enn en raveparty på 90tallet og kvalmen ulmer sånn at du tror det kommer noe bare du myser litt.

Heldigvis slapp jeg å hente barna i barnehagen. Mannen dro litt før fra jobb han også og fikk ordnet både ungene og middag. Godt å kunne slippe det en dag.

Helgen har gått greit. Verken mer eller mindre. Kvalmen er framtredende men har heldigvis ikke kjent mer til hodepinen.

Nå, ny uke og nye muligheter. En kopp kaffe samt en knekkebrød er inntatt. Vannet er på plass på kontorpulten og jeg har allerede vært på jobb i en time og et kvarter. Foreløpig feeling-rapport er: OK! :) :)
 
Hoi.

Jeg har fortalt det til sjefen. Jobben min krever seks måneders opplæring og hvis vi skal klare å få en person opp og gå i min stilling før jeg går ut i permisjon så må vi nesten bare sette i gang å finne en vikar snart.

Han ble kjempeglad. Sa han synes det er såå koselig. Og lo godt da jeg sa at dette var absolutt ikke planlagt. "Du vet det finnes måter å forhindre sånt på? hahahhahaha"... Jaaaadaaaa! :p

Uansett. Jeg er tusen kilo lettere og nå mangler det bare at resten av "verden" får vite det. Men de får vente til vi forteller det til ungene. De skal tro de er først :)
 
Så er det fortalt til ungene og foreldrene mine. Barna reagerte først med vantro før de ville se, klappe og høre på magen. Helt bestemt på at de får en lillesøster. Søtingene mine :)

Vi fortalte dette til dem før vi skulle i middag til mamma og pappa. Og det første de roper før vi er inne på stua dems er: Mamma har lillesøster i magen sin!

Mamma ble sjokkert, lykkelig, gråt og hoppet og klemte. Pappa sa det var den beste overraskelsen han hadde fått og var på gråten selv. Jeg ble også rørt til tårer av den ekte og herlige reaksjonen dems. Jeg var faktisk ikke klar over hvor mye deres reaksjon betydde for meg.

Reaksjonene dems har hjulpet meg. Jeg gleder meg selv nå. Faktisk! Det er ikke like skremmende lenger.
 
Hei! :)
Vil bare legge igjen et lite spor her inne og si at jeg leser og at jeg synes den reaksjonen til både familien din og sjefen var veldig koselig :)
 
Åh, den der kvalmen har kommet tilbake for fullt.... Jeg hadde et par gode dager og man blir jo litt fort "godt vant" med å ha det bra.

Men men. Det er jo bare et par uker til jeg er ferdig med tre måneder og nesten 1/3 av svangerskapet er ferdiggått :O
 
Last edited:
Kvalme er virkelig noe shiiiit!
Heldigvis ikke lenge igjen med det.
En tredjedel er ganske mye faktisk! :D
 
Ny dag. So far so good faktisk. Jeg er mest ettermiddags-kveldskvalm.
Og det er litt synd. Fordi det går utover barna mine. Jeg klarer å hente i barnehagene (jau da, to barn i forskjellige barnehager i forskjellige bydeler... Great....), lage middag og kanskje lese en bok og bygge litt lego/togbane før jeg må kaste inn håndkleet. Da blir jeg sofa eller seng-mamma etter det.

De lider jo ingen nød på noen som helst måte. Pappaen leker jo med dem og steller dem. Men jeg føler meg helt ubrukelig som mor. Selv om jeg driver å gror et nytt menneske og at det bare er for en kort periode, mammahjertet får dårlig samvittighet.

Bah, gleder meg til denne perioden er over og jeg kan begynne å nyte graviditeten.
 
Du er en flink og god mor synes jeg :)
Du tar deg tid til barna helt til du er kaputt. Du kan ikke akkurat gjøre mer enn det :)
Og som du sier så lider de jo ingen nød.
 
Denne uka har vært desidert den verste uka i 2013 så langt. Og det har ingenting med graviditet å gjøre.

Jeg kan ikke gå inn på alt, men bare la oss si at jeg er svært skuffet over to familiemedlemmer som sprer løgner om meg. Jeg er ikke vant til drama og takler det svært dårlig og har vært veldig veldig nede de to siste dagene. Nesten ikke spist eller sovet noe. Er så skuffet, såret og ganske sjokkert over hva de har liret av seg og spredd. IKKE NOE av de de sier har en gang rot i virkeligheten og jeg kan virkelig IKKE skjønne hvor de tar sånne ting fra! Jeg trodde helt ærlig vi hadde en fint forhold alle sammen.

Men men.. Sånne mennesker må man bare kutte ut fra livet sitt og håpe de slutter å være så jævlige. Dette er begge mennesker som er eldre enn meg. Ja den ene er jo rett og slett "gammel".....

Også da, bare for å toppe alt så har vi fått lekkasje på kjøkkenet. Som selvfølgelig har spredd seg til kjelleren. Så nå bort vi, fire stk, hos mine foreldre. Gudene vet hvor lang tid det tar å få fikset noe sånt.

Men lekkasjen gjør meg ikke langt på nær like opprørt som familiesviket. En lekkasje er sånn som skjer. Men det andre er jo at de rett og slett vil meg vondt. Og det er verre å takle.

Også driver telefonen min å tuller og jeg har virkelig ikke råd til å kjøpe meg en ny.... (bagatell, I know.. men alle dråper osv osv).


Nå er jeg lei. Lei av alt. Og vil egentlig bare stikke langt pokkers i vold.
 
Huff for noen drittfolk. :( *trøste* Håper det går greit å kutte de ut fra livet, som du sier. De er virkelig ikke verd å ha rundt seg for å skygge til hverdagen din i graviditeten. Stooor klem
 
Tusen takk Madamim :)

Det er utrolig hvordan noen mennesker bare er den typen som sprer løgner og drama.

Klem tilbake.
 
Ultralyd i dag. Så godt det var. Jeg var på vei ned i en dyp depresjon på grunn av familiedramaet og så mørkt på alt og alle.

Jeg hadde et lite håp om at ultralyden skulle hjelpe. For jeg følte meg ikke gravid. Magen vokser ikke. Jeg kjenner ingenting. Bortsett fra at jeg er trøtt og litt kvalm og kjenner røyklukt konstant (really liksom....) så har jeg ikke merket noe. Tvunget det litt bort fra hodet mitt egentlig.

Men vi så en sprellende liten bamsemums i magen. Termin var den samme, slutten av april. Han/hun suttet på tærne sine og var så aktiv atte. Alt så bra ut. :)

Veldig glad for at vi tok den ultralyden. Det hjalp meg å fokusere på det som er viktig i livet.

20131008_122916.jpg
 
Da var tid for å skrive ned noen tanker igjen. Vært ganske så kaos i det siste. Vannlekkasjen er fikset, så nå gjenstår "bare" å legge gulv, rive kjøkken og ordne nytt kjøkken. Jeg har et håp om å få det ferdig til jul... Håååpe!

Ellers så kom kvalmen tilbake for fullt dagen før vi dro på kjærestetur til Berlin. Typisk. Men nå tror jeg den er på vei bort. SKulle bare mangle. 14 + 2 dager. På tide å få kjenne litt på den milde midten som denne tiden kalles.

Jeg har fått innkalling til ordinær ultralyd! Woop. Det blir spennende. 27. november er det vår tur. Jeg tror nok at DA går det skikkelig opp for meg. Håper alt er som det skal og at vi får vite kjønn. Sistnevnte er ikke så viktig, men det hadde vært fint å vite hva vi venter. Både fordi jeg er en nysgjerrigper og fordi det er praktisk.

Jeg tipper gutt!

Mannen tipper jente!

Ungene varierer :p

Jeg er alene med ungene uken her og merker at jeg blir litt ekstra sliten. Det går jo ikke an å jobbe 100 % samtidig som man må både levere og hente, og særlig ikke siden ungene går i forskjellige barnehager.

I morgen er det Halloween og selv om det er ørten surpeisede foreldre der ute i Norge som synes "det er noe forbannet tull!!" så synes jeg det er kjempestas. Vi går ikke Halloween da, men ungene elsker å kle seg ut så jeg har kjøpt kostymer så de er like fine som de koselige barna som kommer innom er. Og de ELSKER å dele ut godis til ungene. Jeg brukte forresten 80 kroner på 40 små kindersjokolader. Blir ikke akkurat ruinert ;)

Og hver dag hvor vi kan gjøre en hverdag om til fest er en dag jeg omfavner og liker. Spiller ingen rolle hva det er bare det er gøy for ungene og meg!

Nå skal min eldste på 4årskontroll. Spent på hva de har å si. Jeg vet jo at han er langt framme i både skriving og regning. Han elsker tall og bokstaver, men synes liksom at det er litt tidlig å kunne skrive setninger. Vi får se hva helsesøster sier. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp