Blighted ovum/ tom fostersekk

[Lille Mirakel 18]

Jeg fikk vite at jeg har tom fostersekk og er 7-8 uker på vei. Skal til gyn.poliklinikk på tirsdag til ul først, og så sannsynligvis medisinsk abort- eller utskraping, så jeg må møte fastende.
Er livredd.
Og så trist og sint på alle og jeg vil bare skrike!!! Men jeg får ikke til noen ting, går bare rundt som en vulkan som ikke klarer å sprute ut!!

Tips?
Erfaringer??

Jeg blir helt gal[emoji33][emoji33][emoji33]

 

[krølle...]

Så leit at du også måtte oppleve å få en sånn beskjed! Det er fælt den første tiden, når alle babyplaner og drømmer for den lille knuses så brutalt. Du vil nok få mye informasjon på gyn pol. Har delte erfaringer med cytotec. Det sies at det er snillest mot kroppen, men vondt er det, og på meg funket det ikke. Utskraping har jeg ikke noe vondt å si om. Du får nok en plan tilpasset deg og din situasjon.

La følelsene sprute ut og omgi deg meg mennesker som kan ta ekstra godt vare på deg. Sender deg en stor klem og ønsker deg lykke til på tirsdag og i ukene fremover. Håper du snart får tilbake en bitteliten spire som blir med hele veien til mål!

 

[snippsnappsnuppa]

Trist og lese, og all medfølelse til deg. Skrik og hyl og få det ut! Har du en partner som støtter deg? Anbefaler medisinsk abort, selv om det er blytungt. Har bare gode erfaringer med gyn.pol, heldigvis. Håper du slipper utskraping. Erfaringene er nok ulike her, men de vil nok råde deg til det som passer best i din situasjon. For en tung beskjed å få.

 

[Lille Mirakel 18]

Tusen takk begge to[emoji173]️[emoji173]️ Gråter her nå, ganske ukontrollert!

 

[Veivalsa]

Jeg fikk vite at jeg har tom fostersekk og er 7-8 uker på vei. Skal til gyn.poliklinikk på tirsdag til ul først, og så sannsynligvis medisinsk abort- eller utskraping, så jeg må møte fastende.
Er livredd.
Og så trist og sint på alle og jeg vil bare skrike!!! Men jeg får ikke til noen ting, går bare rundt som en vulkan som ikke klarer å sprute ut!!

Tips?
Erfaringer??

Jeg blir helt gal[emoji33][emoji33][emoji33]

Ånei
Kjenner godt til følelsen du beskriver, det gjør så vondt at man ikke vet hva man skal gjøre. Jeg pleier faktisk å skrike så høyt jeg klarer, alt jeg har, inn i en pute så ikke naboene blir skremt. Bare slipp alt ut er mitt tips, det er bedre enn å undertrykke følelsene. Kan også anbefale å slå løs på puter eller løpe alt du har til du ikke orker mer.
Det jeg kan si, er at dette nok kommer til å gå bra. Utskrapning og cytotec-kur er begge veldig vanlige behandlinger som ytterst sjeldent fører til komplikasjoner. Du vil også kunne få smertestillende.
I de første 6-10 dagene i etterkant av aborten vil du kunne oppleve ekstreme humørsvingninger og mye hormoner i kroppen når den omstiller seg fra gravid til ikke gravid. Det er utrolig slitsomt, men det går over.
Sender en god klem Det føles nok ikke slik nå, men det vil bli din tur til slutt. Håper en ny spire snart finner veien, og blir helt til termin.

 

[SloppyJane]

Jeg fikk den beskjeden på tirsdag og foreløpig har ingen snakket om noe annet enn måling av hcg og evt ny ul.
Skal det på mandag. Hcg stiger, men ingen dobling.

Hadde en sa i uke 9, med noe som opplevdes som en fødsel hva smerter angår her hjemme, så det gjør jeg ikke igjen. Skal fjerne det kirurgisk.

 

[krølle...]

Jeg fikk den beskjeden på tirsdag og foreløpig har ingen snakket om noe annet enn måling av hcg og evt ny ul.
Skal det på mandag. Hcg stiger, men ingen dobling.

Hadde en sa i uke 9, med noe som opplevdes som en fødsel hva smerter angår her hjemme, så det gjør jeg ikke igjen. Skal fjerne det kirurgisk.

Så leit å høre at du kanskje mister igjen. Holder med deg i den kirurgiske biten. Jeg har særdeles lite til overs for cytotec. Men det er vel individuelt. Jeg hadde nesten ikke smerter ved fødsel, men cytotec fikk meg til å krølle meg sammen på gulvet, kaldsvette og kaste opp. Ikke funket det til å få ut det det skulle heller... Krysser fingrene for at det dukker opp et bittelite foster på neste ultralyd!! Venteklem til deg!

 

[Lille Mirakel 18]

Ånei
Kjenner godt til følelsen du beskriver, det gjør så vondt at man ikke vet hva man skal gjøre. Jeg pleier faktisk å skrike så høyt jeg klarer, alt jeg har, inn i en pute så ikke naboene blir skremt. Bare slipp alt ut er mitt tips, det er bedre enn å undertrykke følelsene. Kan også anbefale å slå løs på puter eller løpe alt du har til du ikke orker mer.
Det jeg kan si, er at dette nok kommer til å gå bra. Utskrapning og cytotec-kur er begge veldig vanlige behandlinger som ytterst sjeldent fører til komplikasjoner. Du vil også kunne få smertestillende.
I de første 6-10 dagene i etterkant av aborten vil du kunne oppleve ekstreme humørsvingninger og mye hormoner i kroppen når den omstiller seg fra gravid til ikke gravid. Det er utrolig slitsomt, men det går over.
Sender en god klem [emoji173]️ Det føles nok ikke slik nå, men det vil bli din tur til slutt. Håper en ny spire snart finner veien, og blir helt til termin.

Tusen takk[emoji173]️
Har gått lang tur på fjellet nå og grått og nå skal jeg snart sove- er helt tom.
Gruer meg til tirsdag, men jeg tror faktisk jeg vil klare det bra; også evt medisinsk, fordi jeg kan kjenne et behov for at dette skal kjennes også fysisk; som en slags renselse for alt det vonde[emoji174]

Er glad jeg har familien rundt meg, som tåler meg og at jeg er lei meg.

Tusen takk for svar[emoji173]️

 

[Gledeståre]

Jeg vil bare si at ja cytotech er vondt, men det er jo akkurat derfor man kan be om sterkere smertestillende. Kirurgisk inngrep gir økt risiko for sammenvoksninger i livmoren og dermed vanskeligheter med åbli gravid. Dette er grunnen til at cytotech er bedre. Jeg som må tilprøverør tok i hvert fall ingen sjanser med det og lot det stå til med flere runder cytotech. Med god smertelindring gikk det bra.
Jeg vil derfor anbefale det.

 

[Lille Mirakel 18]

Jeg fikk den beskjeden på tirsdag og foreløpig har ingen snakket om noe annet enn måling av hcg og evt ny ul.
Skal det på mandag. Hcg stiger, men ingen dobling.

Hadde en sa i uke 9, med noe som opplevdes som en fødsel hva smerter angår her hjemme, så det gjør jeg ikke igjen. Skal fjerne det kirurgisk.

Uff så utrolig kjipt Er så lei meg for å lese dette. Kjenner meg så igjen; jeg har jo lurt på dette lenge, og synes det verste er å ikke kunne gjøre noe!
Min gyn sendte elektronisk melding til sykehuset om at jeg måtte til dem for ny ultralyd og evt inngrep samme dag. Det er ikke sjans for at de finner liv der, men det er nå standard med en second opinion (som jeg jo er glad for)- men jeg har gitt opp for lengst.
Jeg vet det finnes solskinnshistorier- også her inne- men dette er ikke en av dem[emoji53]

Jeg har også hørt om de smertene du beskriver... og tenkt at det skal jeg IKKE!! Likevel er jeg villig til å forsøke dette, ettersom jeg sannsynligvis skal forsøke å sette tilbake et tint embryo om en stund... og jeg har hørt at det er mer skånsomt for livmorveggen?
Men det hørtes grusomt ut[emoji27] Så jeg må nok høre med dem om jeg klarer smertene! Huff, jeg virkelig hater smerter!!

Klem til deg og masse gode tanker din vei[emoji173]️
Tenk hvor mye vi skal gjennom!! Fy søren hva vi kam få til når vi må!!!

 

[Lille Mirakel 18]

Jeg vil bare si at ja cytotech er vondt, men det er jo akkurat derfor man kan be om sterkere smertestillende. Kirurgisk inngrep gir økt risiko for sammenvoksninger i livmoren og dermed vanskeligheter med åbli gravid. Dette er grunnen til at cytotech er bedre. Jeg som må tilprøverør tok i hvert fall ingen sjanser med det og lot det stå til med flere runder cytotech. Med god smertelindring gikk det bra.
Jeg vil derfor anbefale det.

Tusen takk for at du deler, også gode erfaringer med dette! Det trengs!
Og som jeg svarte en annen her; jeg skal sannsynligvis sette tilbake fryst embryo om en stund... og jeg vil jo helst ikke ha flere komplikasjoner enn nødvendig[emoji848]
Men fytti katta jeg gruer meg... fikk evt tilbud om å bli over på sykehuset til det skjedde... og det tror jeg vel at jeg må!

 

[Veivalsa]

Tusen takk[emoji173]️
Har gått lang tur på fjellet nå og grått og nå skal jeg snart sove- er helt tom.
Gruer meg til tirsdag, men jeg tror faktisk jeg vil klare det bra; også evt medisinsk, fordi jeg kan kjenne et behov for at dette skal kjennes også fysisk; som en slags renselse for alt det vonde[emoji174]

Er glad jeg har familien rundt meg, som tåler meg og at jeg er lei meg.

Tusen takk for svar[emoji173]️

Så godt med støtte fra familie, det behøver man i situasjoner som denne
Jeg synes det har vært en viss terapi i å gjennomgå de fysiske smertene ved å miste også. Første gang hadde jeg en MA som utviklet seg til SA av seg selv samme dag som vi hadde fått beskjeden. Smertene ved SA har for meg ikke vært verre eller bedre når tabletter har vært involvert. Dessuten er det forbundet med mindre risiko for komplikasjoner ved tablettkur. Alle reagerer ulikt på tablettene, noen får mye smerter, mens andre ikke opplever det som så vondt. Håper du finner det som blir riktig for deg

 

[Gledeståre]

Tusen takk for at du deler, også gode erfaringer med dette! Det trengs!
Og som jeg svarte en annen her; jeg skal sannsynligvis sette tilbake fryst embryo om en stund... og jeg vil jo helst ikke ha flere komplikasjoner enn nødvendig[emoji848]
Men fytti katta jeg gruer meg... fikk evt tilbud om å bli over på sykehuset til det skjedde... og det tror jeg vel at jeg må!

Jeg tok det på sykehuset og fikk god støtte der. Det er fælt, men det går over og blekner hen om en tid. Jeg måtte ta cytotech i uke 12 over 2,5 døgn. Jeg hadde veldig god smertelindring, så det var ikke så vondt, men det var jo en trasig opplevelse. Mannen min støttet med selvfølgelig også. På en måte fint å få bli ferdig med det på sykehuset for da følte jeg at jeg la det igjen der og at det var godt å komme hjem. Hadde nytt ferskforsøk 3,5 mnd etterpå og da var jeg så heldig å bli gravid med en spire som sitter enda.

En ny graviditet vil lindre dine sår.

Gyn tilbydde meg kirurgisk abort på sykehuset etter neste 2 døgn, og da spurte jeg spesifikt om hva som var best med tanke på nytt forsøk. Hun sa da at det var best med cytotech, så da tok jeg det videre. Det kom til slutt.

Jeg ønsker deg all mulig hell å lykke med neste innsetting. Akkurat nåføles det sikkert som at du vant i lotto, men ikke fikk premien alikevel. Sånn føltes det for meg. Når man har slitt så grusomt med å bli gravid, ser man liksom ikke målet lenger når man mister.....

men fatt mot og ikke gi opp. Kroppen din har vist deg at den kan bli gravid, det er noe positivt å ta med seg, selv om alt virker mørkt akkurat nå.

Jeg er også en av de som tror på at man blir lettere gravid etter en abort. I hvertfall var det det som skjedde med meg. Jeg hadde en BO som jeg aborterte i uke 10 og 3 mnd etterpå ble jeg gravid med sønnen vår. Så mistet jeg som sagt i januar og igjen ble jeg gravid på neste innsetting. Jeg tror derfor litt på at det er lurt ikke å vente alt for lenge med ny innsetting etter å ha mistet.
Jeg har hatt hell i uhell da , tross alt.

Håper du kan få det også.

Sender deg en superstor styrkeklem!

(Be om gode smertestillere sammen med cytotechen, ikke forvent at de nødvendigvis spør deg. Første aborten min var litt unødvendig vond. Andre gikk veldig bra rent fysisk fordi jeg forlangte god smertelindring.DA hadde jeg lært fra den første )

 

[Lille Mirakel 18]

Jeg tok det på sykehuset og fikk god støtte der. Det er fælt, men det går over og blekner hen om en tid. Jeg måtte ta cytotech i uke 12 over 2,5 døgn. Jeg hadde veldig god smertelindring, så det var ikke så vondt, men det var jo en trasig opplevelse. Mannen min støttet med selvfølgelig også. På en måte fint å få bli ferdig med det på sykehuset for da følte jeg at jeg la det igjen der og at det var godt å komme hjem. Hadde nytt ferskforsøk 3,5 mnd etterpå og da var jeg så heldig å bli gravid med en spire som sitter enda.

En ny graviditet vil lindre dine sår.

Gyn tilbydde meg kirurgisk abort på sykehuset etter neste 2 døgn, og da spurte jeg spesifikt om hva som var best med tanke på nytt forsøk. Hun sa da at det var best med cytotech, så da tok jeg det videre. Det kom til slutt.

Jeg ønsker deg all mulig hell å lykke med neste innsetting. Akkurat nåføles det sikkert som at du vant i lotto, men ikke fikk premien alikevel. Sånn føltes det for meg. Når man har slitt så grusomt med å bli gravid, ser man liksom ikke målet lenger når man mister.....

men fatt mot og ikke gi opp. Kroppen din har vist deg at den kan bli gravid, det er noe positivt å ta med seg, selv om alt virker mørkt akkurat nå.

Jeg er også en av de som tror på at man blir lettere gravid etter en abort. I hvertfall var det det som skjedde med meg. Jeg hadde en BO som jeg aborterte i uke 10 og 3 mnd etterpå ble jeg gravid med sønnen vår. Så mistet jeg som sagt i januar og igjen ble jeg gravid på neste innsetting. Jeg tror derfor litt på at det er lurt ikke å vente alt for lenge med ny innsetting etter å ha mistet.
Jeg har hatt hell i uhell da , tross alt.

Håper du kan få det også.

Sender deg en superstor styrkeklem!

(Be om gode smertestillere sammen med cytotechen, ikke forvent at de nødvendigvis spør deg. Første aborten min var litt unødvendig vond. Andre gikk veldig bra rent fysisk fordi jeg forlangte god smertelindring.DA hadde jeg lært fra den første )

Tusen tusen takk for fantastisk nyttig og god tilbakemelding[emoji173]️
Her var det flere ting jeg må huske å ta med meg på tirsdag! Og fremover. Jeg har heller ikke tiden på min side, så jeg kan liksom ikke vente så lenge med å komme i gang igjen etterpå..!
I dag er verden et lysere sted, og jeg er så heldig som har verdens beste kjæreste[emoji173]️ Hadde det vært opp til meg alene, hadde jeg aldri gått gjennom alt dette. Men han får meg til å tro at det kan gå bra til slutt.
Og dere damer her inne, dere deler så ærlig at jeg har ingen grunn til å tvile på at jeg også kan komme gjennom dette[emoji173]️ Tusen takk!

This too shall pass[emoji120]

 

[Prestekragen92]

Jeg var 9+3 da det ble oppdaga tom fostersekk. Var da blitt sjekka av to forskjellige personer, både utvendig og innvendig, og de ville få det satt i gang så fort som mulig. Jeg valgte å være hjemme, da jeg var mest komfertabel der. Fikk en tablett der og da, og de andre skulle takes neste morgen.

Googlet meg ihjel da jeg kom hjem. Og var ellers helt tom.. grudde meg bare til dagen etter, og alle smertene som skulle komme..

Neste morgen tok jeg tabelettene som det sto i "oppskrifta" og la meg for å vente. Tok noen timer, kjente litt menssmerter av og til, og lå fremdeles og bare venta på at det værste skulle komme. Det kom aldri etter noen timer til dro jeg på shopping! Klarte ikke å sitte hjemme! Ble litt stress med å springe på do og skifte bind hele tida, men ellers gikk det helt fint
Jeg var nok veldig heldig! Men alle får ikke SINNSYKE smerter, sånn som jeg har fått inntrykk av Jeg var på ny ul dagen etterpå, og da var alt ute, og alt som det skulle

Pass bare på å få ut følelsene, det var feilen jeg gjorde.. etter et par mnd endte jeg opp sykemeldt så snakk om det! Og lykke til

 

[Lille Mirakel 18]

Jeg var 9+3 da det ble oppdaga tom fostersekk. Var da blitt sjekka av to forskjellige personer, både utvendig og innvendig, og de ville få det satt i gang så fort som mulig. Jeg valgte å være hjemme, da jeg var mest komfertabel der. Fikk en tablett der og da, og de andre skulle takes neste morgen.

Googlet meg ihjel da jeg kom hjem. Og var ellers helt tom.. grudde meg bare til dagen etter, og alle smertene som skulle komme..

Neste morgen tok jeg tabelettene som det sto i "oppskrifta" og la meg for å vente. Tok noen timer, kjente litt menssmerter av og til, og lå fremdeles og bare venta på at det værste skulle komme. Det kom aldri etter noen timer til dro jeg på shopping! Klarte ikke å sitte hjemme! Ble litt stress med å springe på do og skifte bind hele tida, men ellers gikk det helt fint
Jeg var nok veldig heldig! Men alle får ikke SINNSYKE smerter, sånn som jeg har fått inntrykk av Jeg var på ny ul dagen etterpå, og da var alt ute, og alt som det skulle

Pass bare på å få ut følelsene, det var feilen jeg gjorde.. etter et par mnd endte jeg opp sykemeldt så snakk om det! Og lykke til

Wow for en fin historie- tross alt!! Tusen takk for at du deler!!
Jeg har faktisk hørt noe lignende med en bekjent i går- det var som mensensmerter!! Gir håp[emoji120]
Tusen takk[emoji173]️

 

[Lille Mirakel 18]

Må bare meddele at jeg tok en prat med kroppen min for to dager siden[emoji23]
"Hei kropp! Du tror kanskje du er gravid, men det er du ikke! Så nå vil jeg at su støter ut det som er i livmoren, ok? Takk!"
Samtidig ble det felt et par tårer og jeg fikk ut litt frustrasjon[emoji24]
I går startet jeg dagen med å spotte!! Jaaaa[emoji28][emoji120]
Altså, jeg er så fornøyd nå!! Tenk å være glad og lettet og stolt over å abortere[emoji848][emoji23] Men sånn er det, når jeg vet at det ikke er noe i magen min! Bedre å få muligheten til å starte på nytt!
Så nå blir det spennende å se om dette utvikler seg til å bli en fullstendig abort, eller om jeg må settes i gang i tillegg... ul på sykehuset i morgen[emoji33]

 

[Milla :^)]

Må bare meddele at jeg tok en prat med kroppen min for to dager siden[emoji23]
"Hei kropp! Du tror kanskje du er gravid, men det er du ikke! Så nå vil jeg at su støter ut det som er i livmoren, ok? Takk!"
Samtidig ble det felt et par tårer og jeg fikk ut litt frustrasjon[emoji24]
I går startet jeg dagen med å spotte!! Jaaaa[emoji28][emoji120]
Altså, jeg er så fornøyd nå!! Tenk å være glad og lettet og stolt over å abortere[emoji848][emoji23] Men sånn er det, når jeg vet at det ikke er noe i magen min! Bedre å få muligheten til å starte på nytt!
Så nå blir det spennende å se om dette utvikler seg til å bli en fullstendig abort, eller om jeg må settes i gang i tillegg... ul på sykehuset i morgen[emoji33]

Det høres kanskje ille ut og bli glad for sånt, men jeg skjønner deg godt. Jeg er glad for at kroppen min har "ordnet opp selv" de gangene jeg har mistet. Håper og tror det er fordi noe har vært galt og at kroppen skjønner tegninga. Håper det går bra med deg så du kan komme deg videre.

 

[Lille Mirakel 18]

Nå sitter jeg i bilen etter å ha vært inne hos gyn.poliklinikk. Fortsatt ikke noe fosteranlegg (det visste jeg jo) og dermed ble det en pille jeg aldri har hørt om før? Som skal tas i dag, og om to dager- på min bursdag- skal jeg ta Cytotec (abortpillene). Samtidig får jeg Afipran og Voltaren-ish, og paracet.
De sa at siden jeg blør bittelitt, kan det hende at denne første pillen egentlig setter i gang hele aborten. Dens oppgave er å stoppe celledelingen, slik at graviditeten opphører, og å forberede kroppens reseptorer på virkningen av Cytotec, som drar sammen livmoren. Den første pillen gjør det mer sannsynlig at alt kommer ut til slutt.
Jeg skriver all info jeg fikk, jeg[emoji1]
Jeg gråter litt innimellom, også fordi jeg er redd, og fordi mannen må være på jobb på torsdag og fredag!!!! Det gjør meg sååå skuffet og sint- jeg visste det jo, men vi hadde jo trodd at vi skulle få ut dette i dag..! Så han kan ikke fra seg fri fra den ledersamlingen...
så nå har vi sagt hadet, han sa lykke til..! Og jeg føler meg så forlatt!!!!

Jeg har så lite ekstra i livmoren at det kan tenkes at det bare blir en kraftig mens. Det blir spennende..! Jeg får en venninne hit torsdag heldigvis[emoji173]️

Er sykmeldt fra og med i dag til fredag. Det ville jeg fordi jeg ikke kan undervise og abortere samtidig, synes jeg!?!

 

[Lille Mirakel 18]

Auuu[emoji27] Jeg har bare tatt Mifegyne, og skal egentlig ikke sette inn Cytotec før om to dager- men det gjør vondt allerede! Og jeg blør...
mer nå, så må jeg sette Cytotec NÅ og blir ferdig NÅ.... men jeg er alene og redd[emoji27]