Bekymret hele tiden

[Splmamma]

Hei!
Har noen av dere erfaringer med å nesten konstant være bekymret for den lille i magen? Da snakker jeg om type altoppslukende bekymret… Jeg har hatt ganske mange ul så langt i svangerskapet, og var på ordinær TUL her om dagen og alt så fint ut. «Problemet» mitt er vel at jeg så og si ikke har noen symptomer lengre på å være gravid, har alltid hatt ømme pupper, og nå er dette gått over også - vet at de fleste mister dette symptomet når de går inn i 2 trimester sånn som jeg har gjort nå - men er litt vanskelig å ikke ha noen symptomer.. Har noen erfaringer og hva er det som evt har hjulpet dere?
Er 13+4 i dag og var på TUL 13+2

 

[IngridS]

Hei!

Å, jeg forstår så godt hvordan du føler det. Jeg gikk selv gjennom en periode hvor bekymringene for den lille i magen nesten tok overhånd. Det er en merkelig følelse, spesielt når du går fra å ha tydelige graviditetssymptomer til nesten ingen i det hele tatt. For meg var det akkurat som deg; de ømme brystene som hadde vært et konstant tegn på graviditeten, forsvant plutselig, og det etterlot meg med en tom følelse og en haug med spørsmål og bekymringer.

Jeg husker jeg leste og hørte overalt at det er normalt å oppleve en endring i symptomer, spesielt når man beveger seg inn i andre trimester, men det å faktisk oppleve det selv, føltes så annerledes. Det hjalp meg å snakke åpent om mine bekymringer med partneren min, venner som hadde vært gjennom lignende opplevelser, og ikke minst helsepersonellet som fulgte meg opp. Å dele og høre at andre også hadde hatt lignende følelser, ga meg en form for trøst.

Noe annet som virkelig hjalp, var å finne små måter å knytte meg til babyen i magen. Enten det var gjennom å spille rolig musikk nær magen, snakke til den lille, eller bare sette av stille stunder for å fokusere på tilstedeværelsen deres. Det hjalp meg å føle en dypere forbindelse, selv uten de fysiske symptomene.

Jeg fant også stor trøst i å minne meg selv på at hvert svangerskap er unikt, og at fraværet av symptomer ikke nødvendigvis betyr at noe er galt. Det var likevel dager hvor bekymringene snek seg inn, og det var ok. Det er så viktig å tillate seg selv å føle det man føler, og søke støtte når det trengs.

Husk at det er helt normalt å bekymre seg, det viser bare hvor mye du allerede bryr deg om den lille. Men det er også viktig å ta vare på deg selv og finne små gleder i svangerskapet. Ikke nøl med å snakke med legen din om bekymringene dine; de er der for å støtte og veilede deg gjennom denne reisen.

Sender deg masse varme tanker og håper at du finner litt ro i at du ikke er alene om å føle det slik. ❤

 

[Splmamma]

Åå tusen takk for at du tok deg tid til å svare så godt
Jeg skal definitivt prøve noe av det som hjalp deg! Jeg har en veldig snill jordmor som har UL apparat, og hun har sagt at det er lav terskel for å kontakte henne - men samtidig føler man seg litt masete, og spesielt når jeg så at alt var som det skulle for 2 dager siden.. Tusen takk igjen! Godt å høre at fler har kjent på det samme

 

[Lillafrosk]

Etter lang prøvetid med nr2, så var jeg ganske bekymret, ja. Kjøpte meg doppler, og det hjalp (obs, det er LETT å finne hjertelyden på meg, og jeg var klar over at man ikke alltid finner lyden, i alle fall i tidlig svangerskap. Men det roet meg alltids litt å høre lyden når jeg fant den.). Var enda mer bekymret med nr3, for da hadde jeg Blødninger i tillegg. Hodet mitt greide ikke helt å komme på plass etter det; og når jeg først fikk liv i magen, så var det utrolig rolige bevegelser. Så gikk veldig av hengslene i det svangerskapet.. var inne mer enn en gang pga lite liv
Så.. bare... Du er ikke alene !

Jeg synes det hjalp bittelitt med meditasjonslydfiler på kvelden som jeg sovnet til; selv om de lydfilene jeg hadde var kanskje mest knyttet til fødsel, så gav det meg en liten demper på angsten. Det bare gjorde meg hakket roligere, i alle fall.

 

[Akimdai]

Kjenner meg igjen i det du skriver
Var redd hele første trimester etter å ha mistet i SA og hatt en exu noen mnd før, gledet meg til andre trimester. Men opplevde som deg at symptomene lettet og ble redd av det igjen.
Kjøpte meg doppler (fant ikke hjertelyd før i uke 15), men opplevde ikke at det hjalp så mye. Klarte uansett å overbevise meg selv om at noe kunne være galt selv om jeg hørte hjertelyd. Ultralyd hjalp bare kort tid, tenke at hjerte kunne jo slutte å slå bare timer etter en ultralyd også.
Så gledet meg bare til jeg begynte å kjenne bevegelser. Men som Lillafrosk opplevde jeg ikke at det kun ga meg ro. Var ofte engstelig allikevel. Var det kanskje litt mindre enn normalt? Svakere? For lenge siden?

Selv om jeg var mye engstelig så hadde jeg fokus på å kose meg med graviditeten.
Når jeg hadde et blaff uten bekymring så koste jeg meg med det. Tok meg tid til å nyte bevegelsene.
Vi snakket mye til magen, lagde fine kosestunder hver kveld. Det hjalp veldig

Ikke så mye hjelp, men du er ikke alene.
Håper det blir bedre for deg. Men om det ikke blir det, prøv å nyt de små bekymringsløse øyeblikkene du får. Involver partneren din om du har, så kan dere sammen finne noe positivt å gjøre for å nyte/kose dere med graviditeten.

 

[Splmamma]

Etter lang prøvetid med nr2, så var jeg ganske bekymret, ja. Kjøpte meg doppler, og det hjalp (obs, det er LETT å finne hjertelyden på meg, og jeg var klar over at man ikke alltid finner lyden, i alle fall i tidlig svangerskap. Men det roet meg alltids litt å høre lyden når jeg fant den.). Var enda mer bekymret med nr3, for da hadde jeg Blødninger i tillegg. Hodet mitt greide ikke helt å komme på plass etter det; og når jeg først fikk liv i magen, så var det utrolig rolige bevegelser. Så gikk veldig av hengslene i det svangerskapet.. var inne mer enn en gang pga lite liv
Så.. bare... Du er ikke alene !

Jeg synes det hjalp bittelitt med meditasjonslydfiler på kvelden som jeg sovnet til; selv om de lydfilene jeg hadde var kanskje mest knyttet til fødsel, så gav det meg en liten demper på angsten. Det bare gjorde meg hakket roligere, i alle fall.

Okei! Er liksom hjertelyd jeg trenger å høre for at jeg skal bli trygg igjen, har bare vært så redd for at det kan ha motsatt effekt - at jeg ikke hører noe og blir kjemperedd..er jo i uke 14 på lørdag så er kanskje lurt å vente med å bestille sånn at jeg ikke prøver før uke 16? Skal snakke litt med jordmor og høre hva hun tenker om det. Men tusen takk for tips, og at du tok deg tid til å svare det hjelper å høre at andre også har vært i samme situasjon

 

[Splmamma]

Kjenner meg igjen i det du skriver
Var redd hele første trimester etter å ha mistet i SA og hatt en exu noen mnd før, gledet meg til andre trimester. Men opplevde som deg at symptomene lettet og ble redd av det igjen.
Kjøpte meg doppler (fant ikke hjertelyd før i uke 15), men opplevde ikke at det hjalp så mye. Klarte uansett å overbevise meg selv om at noe kunne være galt selv om jeg hørte hjertelyd. Ultralyd hjalp bare kort tid, tenke at hjerte kunne jo slutte å slå bare timer etter en ultralyd også.
Så gledet meg bare til jeg begynte å kjenne bevegelser. Men som Lillafrosk opplevde jeg ikke at det kun ga meg ro. Var ofte engstelig allikevel. Var det kanskje litt mindre enn normalt? Svakere? For lenge siden?

Selv om jeg var mye engstelig så hadde jeg fokus på å kose meg med graviditeten.
Når jeg hadde et blaff uten bekymring så koste jeg meg med det. Tok meg tid til å nyte bevegelsene.
Vi snakket mye til magen, lagde fine kosestunder hver kveld. Det hjalp veldig

Ikke så mye hjelp, men du er ikke alene.
Håper det blir bedre for deg. Men om det ikke blir det, prøv å nyt de små bekymringsløse øyeblikkene du får. Involver partneren din om du har, så kan dere sammen finne noe positivt å gjøre for å nyte/kose dere med graviditeten.

Tusen takk for at du tok deg til til å svare, det hjelper veldig å høre at man ikke er alene om disse tankene! Jeg skal ta til meg tipsene dine

 

[Lillafrosk]

Okei! Er liksom hjertelyd jeg trenger å høre for at jeg skal bli trygg igjen, har bare vært så redd for at det kan ha motsatt effekt - at jeg ikke hører noe og blir kjemperedd..er jo i uke 14 på lørdag så er kanskje lurt å vente med å bestille sånn at jeg ikke prøver før uke 16? Skal snakke litt med jordmor og høre hva hun tenker om det. Men tusen takk for tips, og at du tok deg tid til å svare det hjelper å høre at andre også har vært i samme situasjon

Jeg ville i så fall prøvd før du skal til jm uansett, sånn at hvis du ikke finner selv, så kan jm finne noen timer etterpå. Om du skjønner. For min del har jeg funnet fra uke 8, men etter uke 10 har jeg funnet *hver gang*. Men jeg har også gått gravid noen ganger, og vet også hvor jeg skal lete. Mange gjør feilen å lete for høyt opp liksom. Men tenker du burde klare finne selv i uke 14, dog. Tenker det kan hjelpe om alternativet er å komme inn to ganger i uken for å roe nervene.

 

[Splmamma]

Jeg ville i så fall prøvd før du skal til jm uansett, sånn at hvis du ikke finner selv, så kan jm finne noen timer etterpå. Om du skjønner. For min del har jeg funnet fra uke 8, men etter uke 10 har jeg funnet *hver gang*. Men jeg har også gått gravid noen ganger, og vet også hvor jeg skal lete. Mange gjør feilen å lete for høyt opp liksom. Men tenker du burde klare finne selv i uke 14, dog. Tenker det kan hjelpe om alternativet er å komme inn to ganger i uken for å roe nervene.

Ja veldig sant! Skal til jordmor i morgen for en ekstra sjekk, så tenkte å snakke med henne da om dette - om det kan være en mulighet for meg, og så da teste doppler rett før jeg skal til ordinær time hos jordmor 21 mars! Så kan jo bestille det i morgen hvis hun tenker at det kan være en ide

 

[Lillafrosk]

Ja veldig sant! Skal til jordmor i morgen for en ekstra sjekk, så tenkte å snakke med henne da om dette - om det kan være en mulighet for meg, og så da teste doppler rett før jeg skal til ordinær time hos jordmor 21 mars! Så kan jo bestille det i morgen hvis hun tenker at det kan være en ide

Tror jordmødre ofte ikke vil anbefale det, av to grunner; ene er at man blir bekymret fordi man ikke finner (jeg har hatt jordmorstudent som ikke fant i uke 16-17 engang, men da hadde jeg funnet selv bare timer tidligere, så... )
Den andre er at enkelte senere i svangerskapet blir "for beroliget" av hjertelyd og ikke drar inn til føden. Så på generelt basis anbefaler de jo gjerne ikke det, og jeg tror derfor de vil være forsiktige med å faktisk anbefale det.. men det er nå så. Du kan jo absolutt drøfte det litt med jordmor uansett.

 

[Splmamma]

Tror jordmødre ofte ikke vil anbefale det, av to grunner; ene er at man blir bekymret fordi man ikke finner (jeg har hatt jordmorstudent som ikke fant i uke 16-17 engang, men da hadde jeg funnet selv bare timer tidligere, så... )
Den andre er at enkelte senere i svangerskapet blir "for beroliget" av hjertelyd og ikke drar inn til føden. Så på generelt basis anbefaler de jo gjerne ikke det, og jeg tror derfor de vil være forsiktige med å faktisk anbefale det.. men det er nå så. Du kan jo absolutt drøfte det litt med jordmor uansett.

Ja, snakket med jordmor om det i går! Da fikk jeg heldigvis se en veldig sprellende liten bebis og så sa hun at hun ville heller at jeg skulle kontakte henne sånn st jeg kunne komme inn der! Så jeg prøver det i første omgang, så får vi bare se - men veldig greit å ha en jordmor som er så grei med at jeg kan ta kontakt og få time nesten på dagen