Jeg har gått rundt å kjent på en følelse veldig lenge, og det er at jeg rett og slett gruer meg til tiden etter fødsel. Og det er på grunn av alle venner og familie som allerede sier at de gleder seg til å komme å besøke og holde jenta vår. Jeg kjenner at jeg ikke synes noe om det, og det føles bare ikke greit i det hele tatt. Jeg vil ikke at noen skal holde henne når hun er så liten, og jeg tenker også veldig mye på dråpesmitte fra de voksne som har barnehage barn som er syke hele tiden. Jeg vil helst bare ikke ha besøk kjenner jeg!
Noen som har hatt lignende opplevelser/tanker og følelser?
Så tenker jeg på de i familien som har hund, katt osv, som skal på død og liv besøke oss. Hva om jenta mi er allergisk og reagerer på hårene fra klærene dems?
Kan man bare si at man ikke vil at noen skal holde henne, eller bøye seg ned i ansiktet hennes ? Jeg bare føler et ekstrem trang til å beskytte henne allerede, da de er så ferske og nybakte etter fødsel.
Noen som har hatt lignende opplevelser/tanker og følelser?
Så tenker jeg på de i familien som har hund, katt osv, som skal på død og liv besøke oss. Hva om jenta mi er allergisk og reagerer på hårene fra klærene dems?
Kan man bare si at man ikke vil at noen skal holde henne, eller bøye seg ned i ansiktet hennes ? Jeg bare føler et ekstrem trang til å beskytte henne allerede, da de er så ferske og nybakte etter fødsel.