Barnets etternavn

Her har dei to eldste mitt som mellomnavn og faren sitt til etternavn. Eg har eit sjeldent etternavn som kun vår familie heiter, knytt opp til min fars barndomsheim.
Eg såg at ungane brukte navna sine ulikt, guten brukte kun fars etternavn og jenta brukte begge to eller ofte berre mitt.
Når eg då fekk barn med ny mann ytra eg ønske om at begge navna skulle vere etternavn. Hans etternavn er eit mykje vanligare navn (maaaange rundt oss her som heiter det) og for han var det ikkje noko problem. Så her heiter dei begge med bindestrek ;)

Om vi nokon gong giftar oss er dette einaste måten eg kunne tatt hans navn på. Mitt navn = meg :)
 
Her har vi alle mannens etternavn. Jeg tok mannens etternavn da vi giftet oss. Jeg hadde egentlig tenkt at guttene kun skulle ha det ene etternavnet men mannen mente de også burde får mitt mellomnavn som er min mors pikenavn siden det er sjeldent og kun min mors familie som heter det. Jeg er selv oppvokst med ett langt mellomnavn og ett langt etternavn og synes det har vært tungvint med 2 lange navn spesielt siden mellomnavnet i tillegg er vanskelig stavemåte og ingen klarer å stave det rett. Her er det nok faren min sitt etternavn som dør ut med han da det ikke ser ut som broren min noen gang kommer til å slå seg til ro og ihvertfall ikke få barn. Tror nok faren min synes det er mer kjipt at jeg ikke beholdt pikenavnet mitt og videreførte det enn mamma sitt navn
 
Eldste har mitt pikenavn som mellomnavn og faren sitt som etternavn, jeg og de to minste har mitt pikenavn som mellomnavn og min mann sitt (vårt nå) som etternavn :)
 
Jeg er enebarn og siste bærer av begge etternavnene mine både på mors og fars side.

Jeg fikk trumfet gjennom at vi skal bruke mitt etternavn, og samboers mellomnavn, så får jeg ihvertfall ført et av etternavnene mine videre.
 
Blir samboers etternavn, vi har begge kjedelige -sen navn, ser litt teit ut med Hansen Olsen [emoji23]
 
Jeg var veldig klar på å bruke mitt før pappa fikk en sønn (som jeg antar får barn bare han blir 15-20 år eldre). Nå velger vi mannen sitt på Leah tross av det er mer vanlig. Vil ikke ha dobbelt etternavn og da føles det mer riktig for meg at hun har hans etternavn :)
 
Barna fikk mitt etternavn som mellomnavn og mannens etternavn som etternavn. Etter vi giftet oss skiftet jeg til det samme, så jeg heter det samme som ungene.
 
Vi er gift, men beholdt hvert vårt navn. Når vi får barn tipper jeg vi går for mitt som mellomnavn og hans som etternavn, da jeg vil de skal ha noe gjenkjennbart fra begge. Jeg har et navn som kun min familie har (5stk), og hans navn er også sjeldent, men ikke sånn som mitt. Jeg har et utenlandsk etternavn arvet fra min farfar, og mannens er erkenorsk. For enkelhetens skyld synes jeg ikke mitt MÅ gå i arv, da det har vært mye fuss å ha et slikt navn i alle år. Likevel er mellomnavnløsningen fin synes jeg. :)
 
Vi er gift og jeg la til mannens navn som etternavn, og mitt pikenavn er blitt mellomnavn. Det blir det samme for barnet/barna.

Det er også et sjeldent slektsnavn fra mammas side (pappa tok hennes navn da de giftet seg), så for meg var det viktig å ha med, mens mannen også er sterkt knyttet til sitt navn.
 
Begges etternavn. Med mine første barn tok vi kun farens etternavn, men dette ble ikke noe greit da vi ble skilt. Da la jeg til mitt etternavn for at ungene skal ha en del av min slekt også.
 
Velg det navnet dere selv vil.. det er dere som skal leve med det, ikke øvrig slekt.

Misliker sterkt sånt press fra familie :confused:

Mannen og jeg har mitt etternavn som mellomnavn, og hans som etternavn :happy:
 
Jeg har samboers etternavn og mitt som mellomnavn. Barna våre har det likt :)
 
Da vi giftet oss beholt jeg mitt etternavn og mannen tok det som mellomnavn. Sønnen har bare mitt etternavn. Vi ble enige om det siden vi bare var 5 stk i Norge med det navnet, og vi bor på samme tomt/naboer med hele min familie. Så sønnen og jeg heter T....... og mannen heter T...... Xxxxxxx.
 
Synes det er forferdelig vanskelig. Har heldigvis litt tid til å bli enig med meg selv på:joyful:
Her har vi begge lange -sen navn med tre stavelser, mitt ganske uvanlig, hans mer vanlig. Han har også et mellomnavn som er ganske uvanlig. Tre stavelser på det også, men ikke -sen på slutten. For meg er det viktig å beholde mitt navn, og ha det med i barnas etternavn. Samtidig vil jeg at sambo også skal ha litt av seg i de etternavnene. Jeg vet at jeg legger veldig mye i det, men som skilsmissebarn tok jeg det tungt at alle hjemme hos mamma het det samme, bortsett fra meg. For noen er det ikke big deal, men for meg er det veldig viktig. Ser ikke ut til at vi blir gift med det første. Vurderer å bruke mitt som etternavn og mellomnavnet hans. Da får de samme etternavn som meg, og samme mellomnavn som pappaen:)
 
Jeg tenker også at det beste er å ikke ta det opp som en greie hvis det blir sårt. Navn kan jo alltids endres senere hvis man vil.

Vi kommer til å ha mitt etternavn som mellomnavn og hans som etternavn på baby. Vi er ikke gift, men hvis vi blir gift vil vi enten beholde navna som de er, eller hete det samme som baby.

Barnefars etternavn er ganske sjeldent og fint, og mitt er litt mindre sjeldent og fint. Jeg har mitt navn fra min far og barnefar har sitt navn fra sin mor.
 
Vi er gift og har samme etternavn. Så da fikk hu det også :)
 
Her er det min mor som er skuffet over at det ikke blir hennes etternavn, hun er eneste i Norge med det etternavnet, men barna våre tar det ene etternavnet til mannen, siden vi begge tar det når vi gifter oss, og jeg har så mye dobbelt og trippelt og quadruppellnavn i familien :inpain:

Samme her, tror min mor blir skuffet over at barnet ikke får hennes etternavn. Jeg hadde 4 navn tidligere, likte ikke å ha så mange. Alle søsknene mine har også det. Men da jeg giftet meg tok jeg bort farn min sitt vanlige etternavn å byttet det ut med mann min sitt. Å fjernet et av fornavnene mine. Mitt første barn har kun farn sitt etternavn, å det blir nok samme denne gangen også. Litt dumt å ikke bruke mamma sitt etternavn på ungene siden det kun er våres familie som har det navnet, men mann min sitt etternavn er heller ikke så vanlig. Å det er mye enklere for folk å uttale og skrive enn moren min sitt.
 
Ja og det blir definitivt ikke bindestrek mellom her hos oss. Syns ikke det er fint med mindre etternavnene er kort å passer usedvanlig godt sammen.
 
Ja også vil jeg kommentere at jeg har blitt stoppet på flyplassen når jeg skulle på ferietur, misstenkt for å ha kidnappa ungen min(virket det som) virka ikke som de trodde jeg var moren hennes, de sa det var fordi vi ikke hadde samme etternavn. Men jeg mistenker heller at det var fordi jeg fikk henne da jeg var veldig ung. De stoppet meg i hvertfall å sa de måtte sjekke i folkeregisteret om hun virkelig var mitt barn, siden vi ikke hadde samme etternavn. Å de sa de gjorde det på ALLE mødre som reiste med barna sine uten fedrene, om barna ikke hadde samme etternavn som mor. Men det vet jeg er løgn, fordi jeg reiste med 3 andre mødre som ikke hadde samme navn som barna å de reiste også uten fedrene og ingen av de ble stoppet(sikkert fordi de var mye eldre når de fikk barna) så akkurat det er det dumme med at eldste dattra mi kun har farn sitt etternavn.
 
Back
Topp