Barnetrygden

[sørlandssnuppa]

Her går de i det store sluket siden jeg jobber redusert nå. Når jeg er i full jobb igjen er planen å spare dem, og så opprette BSU-konto når poden er gammel nok og overføre fast til den. Er enig med Kabakaba at ungene må lære seg ansvar for økonomien, der må vi gjøre en god jobb. Han får ikke blåse dem på russefeiring eller liknende, til det får han ordne seg sommerjobb når den tid kommer jobbet selv hver sommer fra jeg var 12 år, det samme gjorde mannen, så det skal vi klare å videreføre for han og eventuelle kommende unger.

 

[87'modell]

Jeg vil bare spytte inn at selv om det er hyggelig å tenke på slike ting, så er ikke noe av dette nødvendigheter for barna, ei heller er de barn når de skal ta lappen, kjøpe bil eller flytte ut. Da er de voksne, og kan tjene sine egne penger, og burde ha lært seg ansvarlighet for egen økonomi og kunne betale for ting selv.

Misforstå meg rett. Om dere har god råd og vil spandere bil og lappen og egenkapital til poden, ok. Men ikke alle har så god råd, og de pengene er ment å gå til de utgiftene man har mens barna er barn. Det som ofte skjer når de blir 18 og får mulighet til å bruke pengene, er at de gjør nettopp det. Jeg ser bare med grøss og gru på all den "egenkapitalen" som blåses bort i russebusser og annet. Ungdommen bryr seg ikke om boliglån, og jeg kjenner alt for mange som fikk tidlig arv eller oppsparte midler, og så blåste de alt vekk på en sommer med festing når de fyllte 18.

Jeg ville heller ikke spart opp barnetrygden på egne konto til ungene, men spart de til utgifter man har mens de er barn og bor hjemme.

Vi har en normal økonomi, men med langt lavere inntekt enn de fleste fordi jeg studerer nå, og kun får studielån.
Allikevel klarer vi fint å spare de 1000 kr i mnd. For de fleste handler det om prioriteringer og planlegging.

Sønnen vår kommer nok ikke til å være voksen eller forsørge seg selv når han er 16 og skal begynne å ta lappen, men har han fått seg en jobb, skal han selvfølgelig hjelpe til selv også. Å ha lappen er dog såpass viktig, at det ser vi på som en investering i hans fremtid. (Det er ikke noe vi gjør fordi det er "koselig å tenke på," men fordi vi tenker langsiktig og har en plan.)

Han kommer selvfølgelig ikke til å få pengene i hånda den dagen han fyller 18, og pengene står ikke i hans navn.
De kommer bl.a til å bli brukt som egenkapital for å kjøpe bolig, slik at han kan få et boliglån, eller til å kjøpe en god og trygg bil den dagen han trenger det. Det er altså vi som bestemmer hva de skal gå til, og ikke ham.
Vi vil mye heller at han skal komme seg inn på boligmarkedet, og/eller kjøpe en sikker bil, enn at vi søler bort pengene på noe vi ikke trenger i dag. De pengene er ment for at man skal bruke dem på barna, og det gjør vi, bare ikke akkurat nå.

Han kommer (forhåpentligvis) til å slekte på sine foreldre, og tidlig få forståelsen av ansvar, og av verdien av penger.
Han får også selv spare i BSU når han blir gammel nok til det, og jobbe for pengene sine.
Men, i stedet for å f.eks stå som kausjonister, spytter vi heller inn de pengene som ville blitt brukt på ham uansett.
Det er ikke egentlig noen forskjell på å bruke pengene på vinterdress nå, enn å bruke dem på førerkort senere.

 

[Snurri]

Vi har en normal økonomi, men med langt lavere inntekt enn de fleste fordi jeg studerer nå, og kun får studielån.
Allikevel klarer vi fint å spare de 1000 kr i mnd. For de fleste handler det om prioriteringer og planlegging.

Sønnen vår kommer nok ikke til å være voksen eller forsørge seg selv når han er 16 og skal begynne å ta lappen, men har han fått seg en jobb, skal han selvfølgelig hjelpe til selv også. Å ha lappen er dog såpass viktig, at det ser vi på som en investering i hans fremtid. (Det er ikke noe vi gjør fordi det er "koselig å tenke på," men fordi vi tenker langsiktig og har en plan.)

Han kommer selvfølgelig ikke til å få pengene i hånda den dagen han fyller 18, og pengene står ikke i hans navn.
De kommer bl.a til å bli brukt som egenkapital for å kjøpe bolig, slik at han kan få et boliglån, eller til å kjøpe en god og trygg bil den dagen han trenger det. Det er altså vi som bestemmer hva de skal gå til, og ikke ham.
Vi vil mye heller at han skal komme seg inn på boligmarkedet, og/eller kjøpe en sikker bil, enn at vi søler bort pengene på noe vi ikke trenger i dag. De pengene er ment for at man skal bruke dem på barna, og det gjør vi, bare ikke akkurat nå.

Han kommer (forhåpentligvis) til å slekte på sine foreldre, og tidlig få forståelsen av ansvar, og av verdien av penger.
Han får også selv spare i BSU når han blir gammel nok til det, og jobbe for pengene sine.
Men, i stedet for å f.eks stå som kausjonister, spytter vi heller inn de pengene som ville blitt brukt på ham uansett.
Det er ikke egentlig noen forskjell på å bruke pengene på vinterdress nå, enn å bruke dem på førerkort senere.

"enn at vi søler bort pengene på noe vi ikke trenger i dag"

Det fremstår som ganske nedlatende å påstå at de som ikke sparer disse pengene ikke prioriterer rett eller evner å planlegge.

 

[87'modell]

"enn at vi søler bort pengene på noe vi ikke trenger i dag"

Det fremstår som ganske nedlatende å påstå at de som ikke sparer disse pengene ikke prioriterer rett eller evner å planlegge.

Da misforstod du. Jeg snakket ikke om noen andre, kun om oss. Vi trenger ikke de pengene nå fordi vi prioriterer og planlegger sånn at vi ikke trenger dem. Hvis vi hadde brukt dem, ville de derfor ha blitt brukt på noe som ikke var nødvendig.
I stedet sparer vi de og bruker dem på ham senere, siden han har alt han trenger nå, og kommer til å fortsette å ha det.

 

[tussa137]

Etter vi begge begynte i full jobb igjen (etter ulønnet permisjon) begynte vi å sette av barnetrygden til vårt barn. Det kommer vi til å gjøre med neste også, og vi fortsetter så lenge vi har økonomi til det. Vanskelig å vite hvordan verden ser ut mtp økonomi og arbeid når barna er voksne, og tenker at en viss sum på en sparekonto kan komme til nytte for å komme seg inn på boligmarkedet f.eks.