m@ritamor
Flørter med forumet
Var innlagt forrige uke pga. blødninger da fant de ikke ut hva det var og ungen hadde det bra.
Blødningene kom og gikk og plutselig fikk jeg smerter som kom og gikk.
Etter en tøff natt kom jeg til legen og ble sendt rett avgårde til sykehuset.
Hadde ikke kommet ut av bilen engang da vannet gikk og de tok ultralyd.
Ungen levde men fødselen var igang....så ble jeg kjørt opp for å vente til det var over.
Etter mange timer ble smertene bedre og de undersøkte meg da fant de ut at alt var klart men jeg fikk ikke pressrier...noe jeg ikke fikk med sønnen min heller.
Det ble veldig traumatisk da de kjørte meg inn på ett rom og tok ultralyd,ungen var helt nede men kom ikke ut selv om jeg hadde full åpning så legen måtte dra ut ungen...da knakk jeg sammen det ble for tøft.
Ble mange timer der jeg lå alene og gråt mens jeg ventet på operasjon siden morkaka ikke ville komme ut.
Så etter noen timer ble jeg kjørt opp til utskrapning...det gikk fort og greit og kl. ett om natta fikk jeg dra hjem.
Var godt å komme hjem til seg selv og sove var tom og utslitt.
De sa at ungen var helt frisk og døde på vei ut alt var ok så de hadde ingen god forklaring på at slikt skjedde.
Ungen blir sendt til obduksjon og kremert.så blir den sendt til minnelunden.
De spurte om jeg ville se ungen men det orket jeg ikke men fikk med bilder av den.
Den så nesten helt vanlig ut bare liten og litt uferdig i trekkene.
Ungen var 17+4 uker og det var en gutt.
Har mistet mange ganger før men dette var bare helt for jævlig...må ta tid å pleie meg selv nå og prøve å få det på avstand......dette unner jeg ingen å gå gjennom det er ikke meningen dette.
Blødningene kom og gikk og plutselig fikk jeg smerter som kom og gikk.
Etter en tøff natt kom jeg til legen og ble sendt rett avgårde til sykehuset.
Hadde ikke kommet ut av bilen engang da vannet gikk og de tok ultralyd.
Ungen levde men fødselen var igang....så ble jeg kjørt opp for å vente til det var over.
Etter mange timer ble smertene bedre og de undersøkte meg da fant de ut at alt var klart men jeg fikk ikke pressrier...noe jeg ikke fikk med sønnen min heller.
Det ble veldig traumatisk da de kjørte meg inn på ett rom og tok ultralyd,ungen var helt nede men kom ikke ut selv om jeg hadde full åpning så legen måtte dra ut ungen...da knakk jeg sammen det ble for tøft.
Ble mange timer der jeg lå alene og gråt mens jeg ventet på operasjon siden morkaka ikke ville komme ut.
Så etter noen timer ble jeg kjørt opp til utskrapning...det gikk fort og greit og kl. ett om natta fikk jeg dra hjem.
Var godt å komme hjem til seg selv og sove var tom og utslitt.
De sa at ungen var helt frisk og døde på vei ut alt var ok så de hadde ingen god forklaring på at slikt skjedde.
Ungen blir sendt til obduksjon og kremert.så blir den sendt til minnelunden.
De spurte om jeg ville se ungen men det orket jeg ikke men fikk med bilder av den.
Den så nesten helt vanlig ut bare liten og litt uferdig i trekkene.
Ungen var 17+4 uker og det var en gutt.
Har mistet mange ganger før men dette var bare helt for jævlig...må ta tid å pleie meg selv nå og prøve å få det på avstand......dette unner jeg ingen å gå gjennom det er ikke meningen dette.
