Uten å ville være pirkete og "kranglete", så skriver hun jo at hun gikk på p-pillen. Så vil ikke kalle det å bryte en viktig avtale. Trengs 2 for å danse tango osvDet er forferdelig vondt å stå i en slik situasjon. Kan ikke forestille meg det, og håper du har nære venner og familie som støtter deg.
MEN: Han var klar fra før dere ble sammen om at han ikke vil ha barn og om uhell er ute så skal abort gjøres.
Forstår godt at du ikke vil det, og har valgt å beholde barnet. Du må også respektere hans følelser.
mange her mener han er egoistisk og barnslig og en fjott, men han gav beskjed på forhånd. Jeg er enig at om han ville være helt sikker så kunne han ha sterilisert seg men det er lett å være etterpåklok.
Et barn er ikke "bare" å få; det er en livsendring, det største og mest forpliktende som kan skje. Et liv, et levende pustende vesen som er helt ahengig av deg for mange år framover, og som for resten av ditt liv vil trenge deg. Forstår godt fortvilelsen din, men forstår også hans side.
Ikke gå fram og tilbake, ikke mas. Finn deg et trygt sted å bo, så du slipper stress. Gled deg over hva du har i vente, en nydelig baby!! Omring deg med varme og kjærlighet fra familie eller venner eller annet. Slapp av, kos deg med god varm drikke og den maten du vil ha. Underhold deg selv og gjør deg selv litt opptatt sånn at du ikke sitter å tenker.
Når babyen er født kan det være at instinker slår inn og han ombestemmer seg. Men du brøt en utrolig viktig avtale, noe som knekker tillit. Jeg forstår utmerket valget ditt! Men det er to som blir foreldre, og man må forstå det
Kose deg med siste deg av graviditet, ta vare på deg selv! <3
Om man virkelig ikke vil leve med den som bærer barnet ditt, greit. Men virker veldig ubesluttsom ut fra hans side, og kan tenke meg det er tungt å måtte flytte ut fra barnefar fordi han ikke orker mer i 3. trimester. 
Hvordan da ?
Uten å ville være pirkete og "kranglete", så skriver hun jo at hun gikk på p-pillen. Så vil ikke kalle det å bryte en viktig avtale. Trengs 2 for å danse tango osv
Men synes du ga henne mange gode råd og støttende ord for øvrig
Det er en forferdelig situasjon for alle parter.
Han hadde på forhånd gitt klar melding om at om de ble gravide ville han at hun skulle ta abort, og det syntes jeg er et viktig punkt. Jeg klarer fint å se det fra begge sidene, og det er nok like fortvilende.
Mange virker det som, glemmer at et barn er ikke "bare å få". Det er livsendrende, livsforpliktende og jeg kan godt forstå fortvilelsen til barnefar om han aldri vil ha barn! Jeg klarer også utmerket å forstå fortvilelsen til barnemor
Forhåpentligvis vil han når han ser babyen føle noe annet. For har man først et barn, så er det vel værtfall for oss kvinner hormoner som spiller inn <3
Ser hva du sier her. Når det er sagt, å skulle love å ta abort 5 år i forveien, det er ikke greit. Ingen vet hva de føler før de står midt oppi det, uhell eller ei. Så nei, jeg synes ikke hun har brutt en avtale. Det er i beste fall naivt å tro at en kvinne som plutselig blir gravid skal holde det hun lovet (uten en eneste formening om hvordan det er å plutselig stå med positiv test i hånden) for 5 år siden. Og, hvis han er så innmari imot å få dette barnet, hvorfor vente helt til nå?Han hadde på forhånd gitt klar melding om at om de ble gravide ville han at hun skulle ta abort, og det syntes jeg er et viktig punkt. Jeg klarer fint å se det fra begge sidene, og det er nok like fortvilende.
Mange virker det som, glemmer at et barn er ikke "bare å få". Det er livsendrende, livsforpliktende og jeg kan godt forstå fortvilelsen til barnefar om han aldri vil ha barn! Jeg klarer også utmerket å forstå fortvilelsen til barnemor
Forhåpentligvis vil han når han ser babyen føle noe annet. For har man først et barn, så er det vel værtfall for oss kvinner hormoner som spiller inn <3
Det er min tanke værtfall. Uten at det er en god løsning eller fasit. Det er en forferdelig situasjon å være i, for begge parter. Det er forferdelig vondt å stå i en slik situasjon. Kan ikke forestille meg det, og håper du har nære venner og familie som støtter deg.
MEN: Han var klar fra før dere ble sammen om at han ikke vil ha barn og om uhell er ute så skal abort gjøres.
Forstår godt at du ikke vil det, og har valgt å beholde barnet. Du må også respektere hans følelser.
mange her mener han er egoistisk og barnslig og en fjott, men han gav beskjed på forhånd. Jeg er enig at om han ville være helt sikker så kunne han ha sterilisert seg men det er lett å være etterpåklok.
Et barn er ikke "bare" å få; det er en livsendring, det største og mest forpliktende som kan skje. Et liv, et levende pustende vesen som er helt ahengig av deg for mange år framover, og som for resten av ditt liv vil trenge deg. Forstår godt fortvilelsen din, men forstår også hans side.
Ikke gå fram og tilbake, ikke mas. Finn deg et trygt sted å bo, så du slipper stress. Gled deg over hva du har i vente, en nydelig baby!! Omring deg med varme og kjærlighet fra familie eller venner eller annet. Slapp av, kos deg med god varm drikke og den maten du vil ha. Underhold deg selv og gjør deg selv litt opptatt sånn at du ikke sitter å tenker.
Når babyen er født kan det være at instinker slår inn og han ombestemmer seg. Men du brøt en utrolig viktig avtale, noe som knekker tillit. Jeg forstår utmerket valget ditt! Men det er to som blir foreldre, og man må forstå det
Kose deg med siste deg av graviditet, ta vare på deg selv! <3
Tenkte det samme.. Har en god kamerat som har alltid sagt han aldri vil ha barn. Da samboeren begynte å ymte frampå sa han klart i fra - igjen. Hun ga seg ikke og han klippet strengen. Da gikk hun fra ham, fordi ønsket om barn var så stort.
Men hva om hun da bare hadde sluttet på prevensjon, ikke respektert hans avgjørelse og likevel blitt gravid?
Da hadde hun nok blitt alenemor.. Men vet jo aldri, kjærligheten til ditt eget lille barn er jo (for de fleste) stor! Planlagt eller eiMen hva om hun da bare hadde sluttet på prevensjon, ikke respektert hans avgjørelse og likevel blitt gravid?
Om man er sikker så bør man selvfølgelig sterilisere seg. Men det er lett å være etterpåklok
Kanskje du midt i hjertesorgen kan finne lys? Det er håp, du bærer et levende håp inni deg. Det at du velger barnet viser at det er noe du ønsker, og noe du kan glede deg til. Det virker som om du har mye ansvarsfølelse, særlig fordi du inngikk denne "avtalen" og virker fortvilet over det. Jeg blir dårlig av en slik "avtale" fordi jeg mener det er et tegn på dominans hos far å si slikt. Dette fordi sex kan føre til barn, og en uplanlagt graviditet kan føre til uplanlagte reaksjoner! Du er et menneske, ikke en robot som kan forhåndsprogrammeres.
Jeg tenker at barnet ditt er heldig som har en mamma som lytter til seg selv. Ville snakket masse med jordmor. Kanskje Amathea også. Kan anbefale avslapning som gravidyoga/mindfulness som vil være godt for deg og babyen.
Og dette er et godt eksempel på en ansvarlig mann. Hadde dama i dette tilfellet også vært moden, ville hun hørt på han første gang han sa han ikke ville ha barn, og ikke kastet bort tiden til både seg selv og han.
Har ikke vært i samme situasjon selv, men min kusine var det. Hun ble gravid som 18-åring og kjæresten sa enten abort, eller de slår opp. Det ble brudd og barnefaren har vært ute av bildet siden. Så ja, dette skjer. Du er ikke den eneste som opplever dette. Men trøsten er at selv om det er sykt vondt nå, så går det over. Helt sant. Men om du har mulighet så vil jeg sterkt anbefale å hå til terapeut eller psykolog for å lufte følelsene og få nye metoder for å håndtere situasjonen. Det hjelper veldig på å få snakke ut med en profesjonell.
