Barn som ikke liker

Min eldste eter det meste.

min minste er tynn og meget kresen, brekker seg av kjøttprodukter og poteter feks.
Så han har nekta å gå på besøk leeenge til andre barn i frykt for at de voksne skal mase på han å tvinge å smake for så være på besøk der med rumlende mage. :-(

så i mitt hus får alle barn noe å ete.. et knekkebrød / skive /yogert.
Uff så vondt.
Synes i grunn det er trist at det fortsatt finnes voksne som tvinger barm til å smake og som ikke vil gi alternativer om barnet ikke spiser maten det er på besøk
 
Hvordan andre foreldre oppdrar sine barn i matveien er ikke noe jeg gidder å blande meg opp i. Men jeg ønsker at barna som kommer hit på besøk skal trives og ha en hyggelig opplevelse.

Når "bli med hjem" avtales så spør jeg ofte om barnet liker ditten eller datten og planlegger middagen deretter (koster meg 2 kalorier).
Er det ikke mulig å planlegge middagen pga ett plutselig besøk og gjesten ikke liker maten så kan gjesten få en brødskive/ostesmørbrød eller noe.

I tillegg har jeg alltid en boks med glutenfri mat her til ene kompisen til sønnen min..
 
Vpr har plutselig slutta å spise kjøtt. Så han får fisk som meg( jeg liker fisk mye bedre)
 
Uff så vondt.
Synes i grunn det er trist at det fortsatt finnes voksne som tvinger barm til å smake og som ikke vil gi alternativer om barnet ikke spiser maten det er på besøk

Jeg er en av dem som sier jeg ikke hadde gitt alternativer, og det står jeg for. Dette fordi det er sånn vi har oppdradd vår sønn og da ville et både gått mot mine prinsipper samt at min sønn nok hadde følt på forskjellsbehandling. DERIMOT kan jeg lage en annen rett i utgangspunktet etter avtale. Tvinger heller ingen til å smake, men det er ett prinsipp vi har hjemme i vår husholdning. Andre kan fint takke nei til å smake/spise. Vår sønn tvinges ikke, men rådes til å smake, samt at han ikke har lov til å si han ikke liker noe han ikke har smakt. Det syns jeg er en uting. Hvordan kan man vite at man ikke liker noe man ikke har smakt?

Har ikke pr dags dato opplevd at noen har gått sultne hjem. Legger også til rette når det er snakk om allergier v/bursdag. Jeg er ikke et troll selv om vi nok er litt bastante på våre egne husregler.
 
Må legge til at vi nok snakker om litt ulike aldersgrupper her også. Når sønnen gikk i bhg så ble alltid besøk avtalt og da ble det samtidig avtalt middag.

Nå svarer jeg mer på grunnlag av at min sønn er skolebarn og ofte kan ha med kompiser hjem etter han har vært ute en tur. Når ingen ting da avtales med foreldre vet man jo ikke om barnet har spist eller skal spise hjemme heller før man står der med middagen klar og tilbyr mat. Opplever andre foreldre som flinke til å gi beskjed om det skulle være noe å ta hensyn til og det syns jeg også vi er(når det gjelder andre ting enn mat, for der spiser han det han får). Kommunikasjon er viktig syns jeg.
 
En gang var jeg på besøk hos ei venninne rett etter skolen. Ventet på rommet da det var middag. Fikk ikke tilbud om noenting å drikke/spise på sikkert 4-5 timer. Det er lenge når det sikkert var minst 3 timer siden lunsj før de timene... Hun fikk i tillegg en sjokolade siden det var besøk og nektet å dele. Og foreldrene gjorde ikke noe med det. Huff.

Og jeg var dessverre altfor "høflig" til å spørre etter noe. Har riktignok lært av dette, og har aldri vært redd for å spørre siden;)

Mamma har sagt mange ganger at hun fikk så forferdelig vondt av meg der jeg nærmest krøp over dørstokken hjemme med magekramper og helt hvit i fjeset. Følte meg helt syk! Torde ikke dra dit igjen, heldigvis aldri opplevd lignende...

Så takk for at dere tenker på barna [emoji813]red
Huff, det er ikke bra [emoji20]

Her har vi tilogmed kjøpt inn og lagt klart mat hvis eldste skal ha med besøk rett etter skolen fordi de må få i seg mat. Ikke alltid de har spist det da, men da har de tilbud iallefall.
De gangene det har vært planlagt besøk vel og merke.
 
Fikk vondt av sønnen din. :Heartblue Kan gjerne hjelpe å ta en telefon og forklare situasjonen til noen han liker å være med, og avtale besøk derfra? Kan kanskje hjelpe på selvfølelsen også.

jada han er blitt lettere å ha på besøk nå :)
Men han var sånn ca et år
(så et eller annet sted så har han nok blitt pressa på mat for mye)

Og har alltid "advart" i forkant at han vil nok si nei til det meste så mødre kan forberede han.
Til nå har jeg latt han ete hjemme først og kjørt han på besøk etterpå.Så han lider ingen nød
 
Huff, det er ikke bra [emoji20]

Her har vi tilogmed kjøpt inn og lagt klart mat hvis eldste skal ha med besøk rett etter skolen fordi de må få i seg mat. Ikke alltid de har spist det da, men da har de tilbud iallefall.
De gangene det har vært planlagt besøk vel og merke.

Tror nok både god kommunikasjon, fleksibilitet og planlegging kan være bra, ja :)
 
jada han er blitt lettere å ha på besøk nå :)
Men han var sånn ca et år
(så et eller annet sted så har han nok blitt pressa på mat for mye)

Og har alltid "advart" i forkant at han vil nok si nei til det meste så mødre kan forberede han.
Til nå har jeg latt han ete hjemme først og kjørt han på besøk etterpå.Så han lider ingen nød

Skjønner. Så bra det har blitt bedre :)
 
Må legge til at vi nok snakker om litt ulike aldersgrupper her også. Når sønnen gikk i bhg så ble alltid besøk avtalt og da ble det samtidig avtalt middag.

Nå svarer jeg mer på grunnlag av at min sønn er skolebarn og ofte kan ha med kompiser hjem etter han har vært ute en tur. Når ingen ting da avtales med foreldre vet man jo ikke om barnet har spist eller skal spise hjemme heller før man står der med middagen klar og tilbyr mat. Opplever andre foreldre som flinke til å gi beskjed om det skulle være noe å ta hensyn til og det syns jeg også vi er(når det gjelder andre ting enn mat, for der spiser han det han får). Kommunikasjon er viktig syns jeg.
Jeg svarer utfra både bhgbarn og skolebarn, uansett hvor store de er så får de alternativ og ingen presses til å smake.
Jeg trenger ikke å få beskjed om det, for jeg klarer å gi alternativ uansett og det må ikke kun være fordi det er noe de ikke tåler osv.
 
jada han er blitt lettere å ha på besøk nå :)
Men han var sånn ca et år
(så et eller annet sted så har han nok blitt pressa på mat for mye)

Og har alltid "advart" i forkant at han vil nok si nei til det meste så mødre kan forberede han.
Til nå har jeg latt han ete hjemme først og kjørt han på besøk etterpå.Så han lider ingen nød

Du har ikke foreslått evt matretter han spiser da? Eller blitt spurt hva han liker?
Når du skrev at kjøtt var noe han slet med ville min første tanke vært å servert pannekaker. Det er en av få ting jeg stort sett har ingredienser til uten at middagen innholder kjøtt. Ville vært naturlig for meg å spurt mor om barnet spiser pannekaker om jeg hadde fått beskjed om at h*n ikke spiser kjøtt :)
 
Du har ikke foreslått evt matretter han spiser da? Eller blitt spurt hva han liker?
Når du skrev at kjøtt var noe han slet med ville min første tanke vært å servert pannekaker. Det er en av få ting jeg stort sett har ingredienser til uten at middagen innholder kjøtt. Ville vært naturlig for meg å spurt mor om barnet spiser pannekaker om jeg hadde fått beskjed om at h*n ikke spiser kjøtt :)
Jada de som har hatt han rett med hjem vet at han kun spiser pasta, osteskiver o.l men det Hadde en sammenheng med han ellers er skeptisk å være i fremmede hus så alt det maset og stesset med at han må ete gjorde det verre. " tenk om de spør meg og jeg må si nei? Pleide han å si da han nekta besøk før. Men han er altså ikke så rigid nå lenger og kan bli med enkelte barn hjem .
 
Når du leser svarene her så er det fint om du faktisk leser alt. Jeg skriver at dersom de ikke spiser skal de få noe annet og ingen skal gå sultne.
Det er oppførselen jeg reagerer på. Helt greit å ikke like noe, men man sier ikke uhøffelig ting forde

Helt fantastisk å mene at det er uhøflig å ikke like alt. Syns det er mer uhøflig å forvente at unger ikke skal si ifra at de ikke liker maten. Klart man sier ifra på en OK måte, men man må da få lov til å si ifra.
 
Jeg kan da virkelig ikke se for meg at andre ikke hadde tatt hensyn til det så lenge du hadde tatt en telefon i forkant av besøket. Når det er så ille at barnet faktisk ikke klarer å spise maten så er det vel neppe noen som ville tvunget i han noe? :wideyed:
Men her krever det jo ofte en samtale i forkant. Jeg hadde jo som skrevet i min kommentar ikke tilrettelagt noe uten at det hadde vært avtalt noe i forkant, og med en kjapp telefon er det utrolig hva man får til. Jeg kunne jo aldri gjettet meg til hvordan ditt barn er og hvordan deres forhold til mat er hjemme uten å ha snakket med deg før barnet hadde besøkt oss feks.

Det er også en av årsakene til at jeg faktisk ønsker å avtale i forkant om det skulle være noe å ta hensyn til. Her har sønnen besøk av ulike venner. Noen spiser alt, en er kjempekresen og spiser ikke flere retter enn man kan telle på to hender mens en er en luring. Der kjenner jeg mor og sønn godt, og han kan rett og slett bare si han ikke liker i håp om å få noe annet.

Vondt at sønnen din skal føle det sånn.

Jeg ringer ikke rundt for å utlevere barnet mitt, jeg forventer at voksene møter barn med høflighet og en god dose med raushet.
Mitt barn er veldig kresen, brekker seg lett.
Jeg er helt lik, og har i dag en angst for å spise hos andre nettopp pga voksene da jeg var liten.
Så idag må jeg alltid vite hva som blir servert før jeg takker ja ;)
 
Lager som regel ting «alle» barn liker. Til nå har det ikke vært et problem. Hadde sikkert tilbudt noe annet til besøket om det ikke var NOE de likte. Syns ikke besøk skal gå sultne hos andre fordi voksne skal tenke så firkanta...

Dere er ikke lov å si æsj, men helt ok å si at dette likte jeg ikke. Ærlig sak, det :)
 
Her er det den største selvfølge at barn får i seg næring, uavhengig av om de kommer uanmeldt eller avtalt. Min sønn har vært av det kresne slaget, aldri falt meg inn at han har vært uhøflig om han har takket nei til mat fordi han ikke likte. Helsesøster fraråder på det sterkeste «om du ikke spiser, så fåt du vente til kvelds» holdningen og at barn tvinges til å smake på, da barnet får et enda mer negativt forhold til det de ikke liker. Jeg blir veldig skeptisk når jeg ser hvor rigide enkelte voksne her er, det er vertfall ikke barnets beste som kommer først... Verken eget eller andres.
 
Har ikke barn selv enda, men kommer nok til å tilby en brødskive eller et knekkebrød. Vil ikke at barn skal gå sultene og man liker faktisk ikke alt. Tror det henger litt i fra jeg selv var lita og måtte presse i meg ting som jeg brakk meg av og iværste tilfeller måtte gå på do og spytte ut for jeg klarte det bare ikke. Syns ikke det er greit på noen som helst måte :eek:
 
En gang var jeg på besøk hos ei venninne rett etter skolen. Ventet på rommet da det var middag. Fikk ikke tilbud om noenting å drikke/spise på sikkert 4-5 timer. Det er lenge når det sikkert var minst 3 timer siden lunsj før de timene... Hun fikk i tillegg en sjokolade siden det var besøk og nektet å dele. Og foreldrene gjorde ikke noe med det. Huff.

Og jeg var dessverre altfor "høflig" til å spørre etter noe. Har riktignok lært av dette, og har aldri vært redd for å spørre siden;)

Mamma har sagt mange ganger at hun fikk så forferdelig vondt av meg der jeg nærmest krøp over dørstokken hjemme med magekramper og helt hvit i fjeset. Følte meg helt syk! Torde ikke dra dit igjen, heldigvis aldri opplevd lignende...

Så takk for at dere tenker på barna :Heartred

Herregud det er jo bare helt tragisk! :(
 
Hos oss må vi smake på ting først, men helt i orden at man ikke liker.
Toåringen min liker for eksempel ikke pizza selv om hun har smakt mange ganger. Da lager jeg noe annet, for eksempel fiskepinner, de gangene vi har pizza.
Dersom noen barn skal spise her så kan jeg gjerne droppe det vi hadde planlagt og heller lage noe helt easy og safe.
For min del er det sosiale viktigst, at de skal ha det gøy sammen og like å være på besøk hos hverandre. Derfor senker jeg kravene betraktelig de gangene det er besøk rundt middagsbordet.
 
Jeg er en av dem som sier jeg ikke hadde gitt alternativer, og det står jeg for. Dette fordi det er sånn vi har oppdradd vår sønn og da ville et både gått mot mine prinsipper samt at min sønn nok hadde følt på forskjellsbehandling. DERIMOT kan jeg lage en annen rett i utgangspunktet etter avtale. Tvinger heller ingen til å smake, men det er ett prinsipp vi har hjemme i vår husholdning. Andre kan fint takke nei til å smake/spise. Vår sønn tvinges ikke, men rådes til å smake, samt at han ikke har lov til å si han ikke liker noe han ikke har smakt. Det syns jeg er en uting. Hvordan kan man vite at man ikke liker noe man ikke har smakt?

Har ikke pr dags dato opplevd at noen har gått sultne hjem. Legger også til rette når det er snakk om allergier v/bursdag. Jeg er ikke et troll selv om vi nok er litt bastante på våre egne husregler.

Dette synes jeg er normal folkeskikk å lære barna. Vi kommer fra overflod og masse mat kastes osv. At forholdsvis store unger blir tilbudt mat og griner på nesa og sier æsj og forlanger noe annet er rett og slett ikke greit.

Men hvis de smaker og ikke klarer å spise det så skal de selvfølgelig ikke tvinges eller gå sultne. Da kan de få ei brødskive når middagen er over. Men det er viktig å gå igjennom den der at det forventes at de smaker og prøver å spise. Ikke normalisere det at alt nytt som ser og smaker litt annerledes kan man bare dytte vekk og få noe annet.

Husker på barneskolen så var det en av de mest bortskjemte gutta som hadde bursdag. Han ene gjesten likte ikke taco som alle skulle spise så mora dro å kjøpte en hel pizza til han (ikke sånn frossenpizza). Alle barna reagerte og synes dette var over the top. Tidene forandrer seg...
 
Back
Topp