Barn og dyr

Ruska

Flørter med forumet
Hva slags forhold og tanker har du til barn og dyr?
Har dere dyr selv? Hva slags dyr? Eventuelt hvorfor ikke?

Og hva tenker du i forhold til om en hund slikker babyen? Ikke en real rundvask, men tunga kommer fort ut om de får hilse ;-)
Dyrehår på klærne (ikke svære lodotter, eller klær fulle av hår, men et hår eller tre er nesten umulig å komme fra), er det krise?

Hvor mye får dyret være i kontakt med barnet?

Det er så mange delte meninger om dette, alt fra å være hysterisk og kvitte seg med dyrene før barnet i det hele tatt har kommet, til å godta hybelkaniner etter dyrene i hjemmet. Hva mener du?
 
Her blir det hund og baby! Har en stor pelsdott av en hund, og det er en selvfølge at han fortsatt skal ha samme posisjon hjemme som alltid, også etter babyen kommer. At babyen kan være allergisk er ikke noe alternativ..!

Tenker det er viktig at hunden får snuse/ha kontakt med barnet under oppsyn av voksne, men tror ikke jeg kommer til å legge fra meg ungen på gulvet for full rundvask av bikkja.. Kommer heller aldri til å la de to være alene sammen, har derfor gått til innkjøp av lekegrind. Hunden er nemlig vant til å få gå hvor han vil på stua (og flere rom, forøvrig), så da får vi putte baby'n i bur! 

Tror også det er viktig at man husker på hunden etter babyen kommer i hus - hvis alle rutiner endres og hunden ikke lenger får noen oppmerksomhet (eks om vår hund ikke lenger skulle få gå på stua, og om han ikke fikk noe "alenetid" med matmor og/eller matfar i løpet av dagen)må det vel slå feil. Hunden skjønner jo antagelig at grunnen til at han ikke får være på stua - det er "den lille greia som ligger der. hvis jeg kvitter oss med den, så får jeg komme på stua igjen".

Ser for meg å på en måte "inkludere hunden i stellet" av ungen - litt som det skrives om småsøsken. Nå gjelder ikke det selve STELLET på stellebordet (hunden går ikke badet annet enn når han skal dusjes) - men være med å gå turer, snakkes til når babyen legges i vogna, snuse på babyen hver gang den plukkes opp (om ønskelig fra hundens side) osv. Liker å tro at hvis hunden får "full tilgang" (under oppsyn, selvsagt) blir babyen en kjedelig greie helt til den begynner å gå..


Og hundehår på klær? Finnes det klær uten hundehår? Hadde nok til og med pels på brudekjolen jeg, sjøl om den kjolen aldri var i nærheten av hverken huset her eller bikkja.. :)
 
Hos oss blir det hund og baby. Vi skal la hunden få være borti barnet så mye som overhode mulig (selvfølgelig aldri alene sammen). Nå har vi en hund som ikke slikker noe særlig, men skulle det hende at tunga kommer borti babyen så ser ikke jeg på dette som noe stort problem, selvfølgelig trenger den ikke å vaske ungen helt men at den er bortpå er jo et tegn for underkastelse fra hunden sin side. Vi vil opprettholde rangstigen slik den er i huset den dag i dag først matmor / matfar, barnet og hunden nederst. 

Men hun skal bli inkludert i barnet sitt liv, også få både egen kosetid og turtid av matmor og matfar slik som vi har det nå før barnet kommer. Når det gjelder hundehår (dyrehår) er det umulig å skjerme babyen for dette når det er dyr i huset, hårene vil uansett være der. Ser på det som en måte å styrke immunforsvaret til babyen hehe

Vi har ihvertfall all tro på at hund (dyr) og baby ikke er noe problem, kommer jo også selvfølgelig veldig an på personligheten til dyret, vi hadde nok vært mer skeptiske dersom vi hadde hatt en hund som tidligere har vist tegn til aggresjon (noe vi er så heldige og ikke ha, dyret vårt elsker alt av mennesker og barn, for å si det sånn hun er mer glad for å få hilse på tobeinte enn andre firbeinte...)
 
Herlig lesing dette her! :)

Vi har også en hund (og katter), og har store planer om at flokken vår fortsatt skal være en flokk, som inkluderer alle dyrene og babyen :)

Såklart vil vi aldri la barnet være alene med dyrene, og det er av sikkerheten til både dyrene og småen. Likte godt det du sa om å sette babyen "i bur" LilleMy, haha :) Vi har også godt til innkjøp av en solid lekegrind, så hunden fortsatt skal kunne bevege seg og få lekt her hjemme.

Jeg er også enig i at man fort kan få en sjalu hund, om den blir tilsidesatt for babyen. Og en sjalu hud kan igjen by på problemer etterhvert.

Vi har allerede for en stund siden fått opp alle barnemøbler her hjemme, så hunden  (og kattene) skulle få lære i god tid hva som er lov å gjøre og ikke i forhold til dette. På den måten liker vi å tro at vi har fått rukket å ta de verste fy-ene før babyen er her, samtidig som vi er mye rundt barneutstyret så (særlig hunden) dyrene skal få se at det er lov å være i nærheten og ha det koselig rundt møblene.
Akkurat kattene er jeg glad for at kan være ute mens jeg er hjemme alene med frøkna. De er så fryktelig kosete av seg, og ligger gjerne oppå magene våre og diverse om natten. Det er jo veldig koselig, men ikke om de skulle finne på å gjøre det på babyen.. Og det er jo deilig å kunne ta seg en dusj uten å være redd for det! :)

Etter jeg ble gravid har jeg tenkt mye på dette temaet, og lurt på om det faktisk er vi her hjemme som er "sære" og vil inkludere dyrene våre så mye i barna. Vi møter på så mye skepsis rundt, av folk som er nettopp redde for pelshår på klærne og sikkel i ansiktet (altså fra en hundenuss).

Godt å vite at det faktisk er flere rundt som er like "gale" som oss, haha :)
 
Der sa du noe lurt Ruska! Hadde egentlig tenkt til at sambo skulle få ta frem møblene og vogna (står ferdig montert i kjelleren) mens jeg er på barsel - men kanskje greit å ha det fremme alt nå, så hunden blir vant til det..! Ikke dumt.. =)

Fikk forøvrig tidens spørsmål her om dagen; "Hva gjør du med hunden nå som babyen kommer da? Den skal vel bo ute et halvårs tid nå den da?" BO UTE??? Vov-voven MIN?? Altså.. :) Møter også mye skepsis rundt om kring, har blitt regelrett oppfordra til å kvitte meg med hunden fra flere.. Gjerne folk som aldri har møtt hunden, men bare vet at jeg har hund. Eller folk som ikke liker hund. La det være sagt at lille gullet aldri har vist aggresjon mot noe eller noen, så jeg finnes ikke bekymret.. Hund og baby er nok faaarlig det. Spesielt sikkel. Og hundehår. Makan..
 


LilleMy123 skrev:
Der sa du noe lurt Ruska! Hadde egentlig tenkt til at sambo skulle få ta frem møblene og vogna (står ferdig montert i kjelleren) mens jeg er på barsel - men kanskje greit å ha det fremme alt nå, så hunden blir vant til det..! Ikke dumt.. =)

Fikk forøvrig tidens spørsmål her om dagen; "Hva gjør du med hunden nå som babyen kommer da? Den skal vel bo ute et halvårs tid nå den da?" BO UTE??? Vov-voven MIN?? Altså.. :) Møter også mye skepsis rundt om kring, har blitt regelrett oppfordra til å kvitte meg med hunden fra flere.. Gjerne folk som aldri har møtt hunden, men bare vet at jeg har hund. Eller folk som ikke liker hund. La det være sagt at lille gullet aldri har vist aggresjon mot noe eller noen, så jeg finnes ikke bekymret.. Hund og baby er nok faaarlig det. Spesielt sikkel. Og hundehår. Makan..

:)

Hahaha, unnskyld at jeg ler, men la hunden bo UTE?? Er det helt alvorlig talt noen som ville gjort det? Huff, glad ingen har spurt meg om det, da hadde jeg enten dødd av latter, eller sendt av gårde tidenes skyllebtte xP

Nei, tror vi burde få noen bekymringsmeldinger på oss jeg, som kan være så uansvarlige og grusomme av oss at vi velger å ha både dyr og barn :)
Etsende hundesikkel og kvelende hår kan du skjønne ;)
 
Hei. Vi har hverken hund eller katt (jeg er faktisk redd for katter...), men har flere venninner som har hund. Da jeg fikk hun første å skulle på besøk hos di var di snare me å stenge hunden ute fra rommet vi var i. Men drt synes jeg var unødvendig gjore jo aldri det før jeg fikk beibi så da sluttet de med det :-) å gjett om jeg er glad for det i dag, jenta vår elsker dyr spesielt hunder og hester (har vært mye med i stallen) å hun er nå 18 mnd. Hun har lært å vise dyrene respekt, hun kan leke inntens med hundene til mine venninner, men lar di være i fred dersom de trekker seg unna :-) Så hadde det ikke vært for at samboer sier nei så hadde vi hatt hund vi også :-) Så jeg har absolutt tro på at små har veødig godt av å være med dyr i fra starten av, og jeg mener å ha lest en plass at dersom barn er mye med dyr når de er små er kjangsen for å utvikle aølergi mindre .. menkn være jeg husker feil der da :-)
 


Tuttlå skrev:
Hei. Vi har hverken hund eller katt (jeg er faktisk redd for katter...), men har flere venninner som har hund. Da jeg fikk hun første å skulle på besøk hos di var di snare me å stenge hunden ute fra rommet vi var i. Men drt synes jeg var unødvendig gjore jo aldri det før jeg fikk beibi så da sluttet de med det :-) å gjett om jeg er glad for det i dag, jenta vår elsker dyr spesielt hunder og hester (har vært mye med i stallen) å hun er nå 18 mnd. Hun har lært å vise dyrene respekt, hun kan leke inntens med hundene til mine venninner, men lar di være i fred dersom de trekker seg unna :-) Så hadde det ikke vært for at samboer sier nei så hadde vi hatt hund vi også :-) Så jeg har absolutt tro på at små har veødig godt av å være med dyr i fra starten av, og jeg mener å ha lest en plass at dersom barn er mye med dyr når de er små er kjangsen for å utvikle aølergi mindre .. menkn være jeg husker feil der da :-)

Hei. Så flott å høre at du også ville at noen andre sin hund skulle få være omkring babyen din! :) Det varmer en hundeeiers hjerte, hehe ;)

Og som du forteller om; barna lærer seg fort respekt for dyr, og det er jo så godt for et barn å få den mestringsfølelsen og ansvarsfølelsen det medfølger å håndtere dyr :)

Har hørt andre si også at sjansen er mindre for å utvikle allergi da, men har ikke fått sjekket med fagperson selv enda, hehe :D
 
Her blir det baby og unghund :)
 det skal nok gå veeeldig fint, han er heeelt rolig rundt barn, men regner med å få noen spm siden han er en kjempe idiot blandt voksne mennesker :D og de ser ikke hvordan han er rundt barn :) offa jeg har en kjempe skummel hund ;)
 
her har vi en alt for bortsjemt katt, kommer også til å ha denne når den lille kommer til!
i tillegg så har min mor en masse hunder, (og sauer) så der kommer nok den lille til å lære seg omgang med dyr, noe jeg syns er mega viktig!!

Jeg har i tillegg en hest, og barnet kommer selvfølgelig til å være med i stallen fra dag 1( kanskje ikke de kaldeste vinterdagene men.. :p)

Jeg syns at omgang med dyr er kjempeviktig! både med tanke på å ta hennsyn til ting i rundt, "herding" (styrke imunforsvar osv), og (etterhvert) ansvar :)
 


shorty86 skrev:
Her blir det baby og unghund :)
 det skal nok gå veeeldig fint, han er heeelt rolig rundt barn, men regner med å få noen spm siden han er en kjempe idiot blandt voksne mennesker :D og de ser ikke hvordan han er rundt barn :) offa jeg har en kjempe skummel hund ;)


Så bra han er flink med barn! :) Heller enn hund som er rolig med barn og idiot blandt voksne, enn omvendt ;P

Du kjenner din egen hund best, så det kommer sikkert til å gå kjempefint! :)
 


katha90 skrev:
her har vi en alt for bortsjemt katt, kommer også til å ha denne når den lille kommer til!
i tillegg så har min mor en masse hunder, (og sauer) så der kommer nok den lille til å lære seg omgang med dyr, noe jeg syns er mega viktig!!

Jeg har i tillegg en hest, og barnet kommer selvfølgelig til å være med i stallen fra dag 1( kanskje ikke de kaldeste vinterdagene men.. :p)

Jeg syns at omgang med dyr er kjempeviktig! både med tanke på å ta hennsyn til ting i rundt, "herding" (styrke imunforsvar osv), og (etterhvert) ansvar :)


Høres ut som en drømmeoppvekst! :)
Jeg er også helt enig i at det kun er positive ting ved å la barn ha omgang med dyr! Det kan til og med være godt for det sosiale for barnet; man lærer seg gjensidig respekt, både det å gi og det å kreve respekt :)

 
Jeg har jo en sånn uberskummel stor hund, som til tross for hvordan folk dømmer henne på utseendet, er det snilleste vesenet man kan tenke seg=)
Til tross for hva folk tenker, har vi i hvert fall tenkt å inkludere henne like mye  i familien når babyen kommer=)
Jeg jobber selv med dyr, og spesielt hundeatferd er noe av det jeg interesserer meg mest for! Så jeg kan jo liste opp litt det vi har tenkt før og etter babyen kommer i hus=) :

Før babyen kommer tenkte vi å la hunden få være med å finne fram utstyr, montering av stellebord, gjøre klart seng etc. Kanskje ta en noen trilleturer ute med barnevognen og, slik at hunden blir vant til å gå tur med den. Ta med klær, bleier etc fra sykehuset slik at hunden blir vant til lukten fra babyen=)

Når vi kommer hjem, tenkte jeg at hunden skal få hilse på meg først alene, deretter la hunden få hilse og snuse på babyen, ROSE når hunden gjør det, og under ingen omstendigheter kjefte på hunden i nærheten av, eller pga av babyen. Har hørt om tilfeller hvor hunder får negative assosiasjoner til babyen pga kjeft etc, og det ønsker vi jo ikke=)
Voksne hunder forstår og tar hensyn til mindre valper, og det vil også en hund gjøre med "minimennesker", de forstår at det er et barn så jeg er egentlig ikke bekymret. De er jo fra naturen sin side utstyrt med empati og omsorg for sine flokkmedlemmer, og vi er jo flokken=)!
Men selvsagt gjelder hovedregelen at aldri la barn og hund være alene sammen uten oppsyn! 
Så får vi krysse fingrene for at alt går etter "boken", og at minien ikke utvikler allergi! =)
Masse lykke til med hund og baby i hus
 


Tahlula skrev:
Jeg har jo en sånn uberskummel stor hund, som til tross for hvordan folk dømmer henne på utseendet, er det snilleste vesenet man kan tenke seg=)
Til tross for hva folk tenker, har vi i hvert fall tenkt å inkludere henne like mye  i familien når babyen kommer=)
Jeg jobber selv med dyr, og spesielt hundeatferd er noe av det jeg interesserer meg mest for! Så jeg kan jo liste opp litt det vi har tenkt før og etter babyen kommer i hus=) :

Før babyen kommer tenkte vi å la hunden få være med å finne fram utstyr, montering av stellebord, gjøre klart seng etc. Kanskje ta en noen trilleturer ute med barnevognen og, slik at hunden blir vant til å gå tur med den. Ta med klær, bleier etc fra sykehuset slik at hunden blir vant til lukten fra babyen=)

Når vi kommer hjem, tenkte jeg at hunden skal få hilse på meg først alene, deretter la hunden få hilse og snuse på babyen, ROSE når hunden gjør det, og under ingen omstendigheter kjefte på hunden i nærheten av, eller pga av babyen. Har hørt om tilfeller hvor hunder får negative assosiasjoner til babyen pga kjeft etc, og det ønsker vi jo ikke=)
Voksne hunder forstår og tar hensyn til mindre valper, og det vil også en hund gjøre med "minimennesker", de forstår at det er et barn så jeg er egentlig ikke bekymret. De er jo fra naturen sin side utstyrt med empati og omsorg for sine flokkmedlemmer, og vi er jo flokken=)!
Men selvsagt gjelder hovedregelen at aldri la barn og hund være alene sammen uten oppsyn! 
Så får vi krysse fingrene for at alt går etter "boken", og at minien ikke utvikler allergi! =)
Masse lykke til med hund og baby i hus

Det høres ut som en god plan :) Er i grunnen det samme vi tenker/har gjort i forhold til hunden vår ^^

Og så må jeg jo si at jeg ble veldig nysgjerrig på hvilken rase hunden deres er? :) Selv har vi en schæfer, og møter en god del skepsis i forhold til rasen, desverre. Ikke i forhold til familie/venner og det å få baby, men av andre vi møter på tur, som trekker seg unna og ser på han med ren redsel i blikket (også andre hundemennesker) - enda han ikke viser noen tegn til agresjon..

Lykke til til dere også, det kommer sikkert til å gå helt fint! :)
 
Våre tisper var valper da lillegutt kom. Det gikk helt fint, selv om de utviklet ett lite sjalusidrama i forhold til hverandre. Hun ene skulle passe på som en hauk og den andre fikk knapt komme innenfor 3 meters radius til å begynne med. De ordna opp seg imellom og digger sønnen vår begge to selv om den ene gjerne holder seg på litt lenger avstand enn den andre som leker og ordner med han. Vi har også to katter og de er mer likegyldige igjen.

Vi lot babyutstyr stå fremme og da jeg lå på barsel tok sambo meg klær som lillen hadde hatt på seg som de fikk lukte på. Da vi skulle hjem ordnet vi det slik at bikkjene var hos hver sin hundevakt og de fikk møte han hver for seg ettersom vi hentet de på veien hjem. Vi satte bilstolen med babyen i ned på gulvet og lot hundene komme bort for å snuse og ordne. Ingen rundvask, men ordentlig hilsing med en voktende mamma ved siden av. Det gikk superbra og han ble en del av flokken med en gang, Vi kommer til å gjøre det sånn nå også:)
 


Knøttebærer skrev:
Våre tisper var valper da lillegutt kom. Det gikk helt fint, selv om de utviklet ett lite sjalusidrama i forhold til hverandre. Hun ene skulle passe på som en hauk og den andre fikk knapt komme innenfor 3 meters radius til å begynne med. De ordna opp seg imellom og digger sønnen vår begge to selv om den ene gjerne holder seg på litt lenger avstand enn den andre som leker og ordner med han. Vi har også to katter og de er mer likegyldige igjen.

Vi lot babyutstyr stå fremme og da jeg lå på barsel tok sambo meg klær som lillen hadde hatt på seg som de fikk lukte på. Da vi skulle hjem ordnet vi det slik at bikkjene var hos hver sin hundevakt og de fikk møte han hver for seg ettersom vi hentet de på veien hjem. Vi satte bilstolen med babyen i ned på gulvet og lot hundene komme bort for å snuse og ordne. Ingen rundvask, men ordentlig hilsing med en voktende mamma ved siden av. Det gikk superbra og han ble en del av flokken med en gang, Vi kommer til å gjøre det sånn nå også:)

Bra de fikk ordne opp seg i mellom :) De gjør jo som regel det, bare man gir de tid og rom til det emoticon

Godt å høre om andre som har gode erfaringer angående første møte mellom barnet og hunden(e), og det å få en ny en i flokken :) Og måten det ble gjort på, hehe ^^
 


Ruska skrev:


Det høres ut som en god plan :) Er i grunnen det samme vi tenker/har gjort i forhold til hunden vår ^^

Og så må jeg jo si at jeg ble veldig nysgjerrig på hvilken rase hunden deres er? :) Selv har vi en schæfer, og møter en god del skepsis i forhold til rasen, desverre. Ikke i forhold til familie/venner og det å få baby, men av andre vi møter på tur, som trekker seg unna og ser på han med ren redsel i blikket (også andre hundemennesker) - enda han ikke viser noen tegn til agresjon..

Lykke til til dere også, det kommer sikkert til å gå helt fint! :)

Så bra, ja det pleier jo å ordne seg=)
Hehe ja skjønner at dere også får endel blikk da..:p Trist at det er slik, og ikke alltid like lett å sosialisere en ung hund, når folk trekker seg unna, men men det går seg alltid til=)
Vi har en Doberman, og de kan jo se ganske så skumle ut, men de skulle bare visst haha...=) Litt morsomt når folk, etter å ha hilst når vi er ute å går tur, spør hvilken rase det er, og at de liksom stivner litt til når vi sier det..:p Kanskje jeg skal begynne å si det er en blandingshund...=)
Takk og masse lykke til hos dere og=)!!!
 
Her måtte alt av dyr ut av huset :-( To katter og en hund måtte omplaseres til venner siden det viste seg at minsten var alergisk:(
 
Huff det var trist....
Det er liksom det vi engster oss mest for og,,men vi for krysse fingrene for at det går fint! Orker ikke bekymre meg for det nå i hvert fall, har mer enn nok med å tenke på en forestående aldri så liten fødsel... 
 
Huff det var trist....
Det er liksom det vi engster oss mest for og,,men vi for krysse fingrene for at det går fint! Orker ikke bekymre meg for det nå i hvert fall, har mer enn nok med å tenke på en forestående aldri så liten fødsel... 
 
Back
Topp