Barn og alkohol

Malla89

Malla89

Finner glede i forumet
Desemberglede 2015
Hva er greit?

Jeg er oppvokst med nulltoleranse, dvs. At mamma og pappa aldri rørte en dråpe når de var sammen med oss. Jeg ønsker det samme for mitt barn. Pappaen er oppvokst med "glade" foreldre hver helg og mener han ikke tok no skade av det.

Hvem av oss bør få trumfkortet? Har alder på barnet noe å si?
 
Det må dere nesten bestemme selv, er oppvokst som barnefar og jeg er IKKE glad i det! Tok nok ikke direkte skade, men var veldig vanskelig å forholde seg til.

Vi har nulltoleranse til alkohol og det passer oss bra!
 
Nulltoleranse for alkohol rundt våre barn. Jeg og mannen er uansett avholds, så det har ikke vært noe diskusjon her.
 
Chacha24 skrev:
Jeg ville ikke drikki meg "glad" hver helg, men en cider eller et glass en kveld i ny og ne etter at barna har lagt seg eller til maten når det er noe spesielt ser jeg ikke noe problem med:)
Klikk for å utvide …
Litt enig der. Men da må det bli med det glasset liksom. Hvis det skjer noe bør hvertfall en være i stand til å ta ansvar :)
 
Chacha24 skrev:
Jeg ville ikke drikki meg "glad" hver helg, men en cider eller et glass en kveld i ny og ne etter at barna har lagt seg eller til maten når det er noe spesielt ser jeg ikke noe problem med:)
Klikk for å utvide …

Veldig enig :) Å skulle unngå/skjule alkolhol helt, vil for meg være helt unaturlig for mitt (mine barn). Det er ikke noe man skal fronte på noen som helst måte, men jeg mener at barnet ikke har vondt av å skimte noen bobler eller rødt i glasset. Det er ikke ensbetydig med at en forelder blir full, men man skal ikke være livredd for at ungen blir alkoholiker bare fordi man koser seg med en øl.
 
Pappa lærte oss at alkohol er til å nytes ikke misbrukes.han lærte oss om at alkohol er en liten del av matopplevelse. Men han er glad i øl. Men han har fire barn der tre av dem inkl meg ser
På alkohol som nytelse ved mat og yngste mann ser det som både nytelse ved mat og den sosiale biten på fest.

Jeg å gubben kommer vel ikke til å ha noen nulltoleransemen heller ikke glad vær helg
 
Mine foreldre er avholds, og det er jeg veldig glad for. Jeg har et helt ok forhold til alkohol, og drikker så godt som aldri selv. Men jeg har ingen problemer med å være rundt folk som drikker. Mine foreldre sa bare at de ikke drakk, men hva andre gjorde fikk være opp til dem selv. Jeg har nulltoleranse når det kommer til barn og alkohol, og det samme har min mann enn så lenge. Han er engelsk, og er vant til å se folk drikke fra oppveksten. Der er alkohol en veldig naturlig del av det sosiale, men ingen ser ut til å klare å holde seg til et glass. Mitt barn er et barn som analyserer folk og situasjoner. Jeg tror ikke hun ville følt seg trygg om vi drakk rundt henne.

Ingen her kan si hvem av dere som skal få viljen sin. Du finner meninger som støtter begge. Men jeg vil si at du trenger ikke å drikke foran barnet ditt for å lære det drikke-vett. Det er helt ok å være avholds også.
 
Min far er alkoholiker, så jeg har et litt anstrengt forhold til alkohol. Jeg mener fortsatt det er lov til å ta en enhet eller to over en kveld med god mat f.eks, men nulltoleranse for å bli synlig påvirket. Nå drikker jeg selv ekstremt sjeldent, men samboer, og øvrig familie tar gjerne litt iblant. Mener også det er viktig å gå foran som et godt eksempel, alkohol skal ikke bety flatfyll, går an å kose seg uten å bli drita.
 
Det var jo forsåvidt ikke et svar på det du spurte om ser jeg nå, jeg synes ikke man skal drikke seg glad foran ungene, da heller jeg mer mot avholds.
 
Drikker ikke mye med barn tilstede, men en sjelden gang er det godt med et glass vin til maten i helgen. Ingen av oss drikker mye uansett situasjon, så ingen problemer med å holde oss til max 1 glass. Satser på at ungene dermed kan forstå at alkohol skal nytes og ikke bøttes innpå.
 
Jeg vokste opp med foreldre om var avholds. Mannen min med mor og far hvor det hele veien har vært vanlig å drikke stort sett hver helg (og da ikke kun 1-2 enheter). Mannen min fikk servert øl og ble sjenket av sin mor i 12-13 års alder flere ganger, hvilket jeg synes er hårreisende.

Selv drikke jeg lite, mens mannen min tar seg noen øl i helga. Jeg ser ikke noe galt i å ta seg en øl eller et glass vin så barn ser det, uavhengig av alder, men synes absolutt ikke det er greit å drikke seg "glad".
 
Last edited:
Forskjell på å drikke seg "glad" hver helg, og ta seg et glas vin til en god middag på lørdagskvelden. Jeg er imot å tabubelegge alkohol, og synes det er vkktig å vise barna at man ikke trenger å bli en annen person fordi om man tar et glass øll eller vin, og at det går an å være måteholden likevel. Men du må jo velge selv med dine barn. Jer har vi et avslappet forhold til det, sambo tar seg ofte et glass whisky i helgene når lillemor er lagt og, ser null problemer med det.
 
Kan ikke du være avholds og han glad?

Da får de der beste av begge. Han viser at man kan nyte alkohol på en positiv måte (i motsetning til flatfyll utenfor hjemmet som for noen blir første møtet med alkohol) og du viser at man ikke trenger å drikke alkohol i det hele tatt.
 
Jeg er vokst opp i en familie der det er greit og ta en øl eller ett glass vin til maten. Eller bare for kos.
Men de drakk seg aldri beruset forran barna. Det lærte meg at det går an å faktisk nyte alkohol uten at det må bli fest og "fyll" ut av det.

For en del år siden bodde jeg og ei venninne sammen. Da vi var ferdig med å flytte inn alle tingene skjenket jeg ett glass vin til oss begge.. Hun ble helt sjokkert... Fylla på en onsdag liksom!?! Å vi skulle på jobb dagen etter.
Forklarte henne at det var bare ETT glass vin.. bare for kos.
Hun ble nesten forskrekket.. "Gikk det an liksom". Hun kom fra en familie der de ikke drakk alkohol forran barna. Eneste gangen hun hadde sett foreldrene drikke alkohol var på fest i litt mer voksen alder.

Jeg tenker at det opp til den enkelte.
Men personlig synes jeg det er viktig at de rundt oss også vet at man trenger ikke drikke seg beruset hver gang det kommer alkohol på bordet.
 
Her drikker vi et glass eller to til middag, men aldri mer, og heldig sjelden da dette ofte er om vi har/er på besøk!
 
Jeg har vokst opp med "1 av hver forelder", dvs at den ene ikke ville nevne alkohol for oss engang og den andre "viste" oss at det går ann å drikke og samtidig oppføre seg som folk. De var skilt.
Selv drikker jeg i gjennomsnitt maks 2 ganger i året, mens mannen min tar seg en øl innimellom etter at barna har lagt seg. Her er det ikke nulltoleranse, vi syns det er helt i orden å ta seg en øl til grillmaten osv. Nå er jo jeg alltid edru i slike sammenhenger, mens mannen og evt andre gjernectar seg øl til sommergrillingen. Alt med måte altså. Her har vi alltid hyggelig stemning, med eller uten alkohol. Og vi som ikke drikker noe har det også koselig. (Nå skjer ikke dette så ofte hos oss altså. Bare for å gi eksempler.) Barna våre er 5 og 8.
 
Jeg er oppvokst med et "naturlig" forhold til alkohol, et glass vin eller øl til maten og kanskje et på kvelden.
Hverken jeg eller søsteren min drikker. Hun er helt avholds, jeg kan ta meg et glass cider el på fest. Men øl, vin og sprit synes jeg ikke er godt og drikker det derfor ikke.

Mannen derimot drikker en øl nesten hver dag. Jeg har sett han full 1 gang siste 15årene... (ungene var vel i seng og jeg var kjørbar)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp