Babysyk

[Tress]

Jeg trygler: kan noen gi meg en real ørefik med virkelighetssjekk og hjelpe meg med babysyken?

Vi har tre fantastiske barn. Friske, flotte barn, som gir oss drømmelivet hver eneste dag. Vi sa alltid at vi "bare" ønsket oss to barn, men så endret det seg - og nå fortsetter det bare her!

MEN...! Jeg VET jo at det ikke er lurt, derfor er babysyken hel tragisk å ha.

1. Vi har tre soverom, så to av barna må allerede dele, og det minste soverommet er for lite til å dele (vi har en kjellerstue som kan brukes som soverom når de blir tenåringer og de trenger mer privatliv)
2. Vi ville trengt ny bil, og med bryllup i august og meg som student er ny bil IKKE i budsjettet. Særlig siden en av oss skal gå hjemme et år ekstra med minien.
3. Økonomi. Det KOSTER å ha barn. Nå hjelper det riktignok når de begynner på skolen (barna er 5, straks 4 og 8 måneder), og de ikke skal ha SFO (bestefar som barnevakt i stedet).
4. Jeg ønsker ikke å få flere barn uten at jeg vet at jeg kan gå hjemme et år ekstra. Minimun et halvt år ekstra. Samboer er i et meget lavtlønnet yrke (ser seg om etter noe annet), så det er begrenset hvor mye vi kan spare opp
   
5. Parforholdet. Jeg skal ikke lyve og si at det var en dans på roser. Jeg følte meg utrolig alene, og at han nektet å innse hvor til de grader plaget jeg var med kynnere (det har vært verre og verre for hvert svangerskap, så en eventuell neste gang hadde nok ikke blitt bedre). Vi er på et bedre sted nå, men er det virkelig verdt å risikere enda et svangerskap hvor jeg føler det sånn?

Jeg håper babysyken bare er en reaksjon på at jeg straks går ut i jobb igjen, og at jeg har litt panikk for å ikke ha mer tid med å "bare" gå hjemme og ha fokus på familien. Det kan også hende det blir jeg som får gå hjemme fra september-juni igjen, og da er det bare studier (samlingsuker og praksis) ved siden av familien som gjelder.

Sorry for langt innlegg, jeg blir bare litt sliten av meg selv og måtte få det ut et sted

 

[Tress]

Jeg må legge til mer på lista mi:

1. Mange barn = mange konfirmasjoner = utgifter, Det samme med sertifikater, boliger, etc.
   
2. Mange barnebarn, store familieselskaper å ha plass til
3. En mann som ikke har sertifikat, barn med forskjellige interesser og aktiviteter å følge opp

 

[Totoro^-^]

Heh, ser hva du mener. Holdt ungen til en venninne som nettopp hadde født her om dagen og kjente veldig på babysyken...

Men så er det som du sier, mange utfordringer til flere. Mange av dem økonomiske; større bil, behov for plass.. og så skal de følges opp med aktiviteter - det trenger jo ikke koste allverdens, men velger de aktiviteter som koster en del, går det fort unna..

Svigerinnen min har tre gutter i alder 7-14, fikk helt bakoversveis når jeg så matbudsjettet deres [emoji14] i tillegg er to aktive innen en type idrett som krever en del utstyr og reising..

Den som kunne ha vunnet i lotto...

 

[Lillepersille21]

Jeg skjønner deg godt. Selv har vi en og jeg har alltid ønsket meg to. Etter en hard fødsel bestemte vi oss heller for å vente tre år før vi tar en avgjørelse om nr. 2, men jeg kjenner nå allerede på babysyken. Jeg har så innmari lyst på ei lita tulle.

Men her må rett og slett hjernen min bestemme, jeg vet at jeg fysisk og psykisk overhode ikke er klar for et nytt svangerskap eller fødsel. Jeg sliter fortsatt med smerter pga. fødselsskaden og vi har enda ikke fått tilbake samlivet slik det var. Noe som heller kanskje aldri blir det samme. Vi har nå kjøpt oss et stort hus og trenger masse møbler og en bil. Økonomisk passer det heller ikke.

Jeg har bestemt meg for å prioritere oss tre og helsa en god stund til, selv om jeg er babysyk. Nå blir det jo litt annerledes for oss da jeg vet vi kan få en til senere, mens du kanskje må sette punktum. Uansett, jeg tror det viktigste er å ha tid, økonomi og overskudd til å følge opp de barna man har. Det er kanskje som du sier bare en reaksjon på at du nå skal ut i jobb igjen

 

[onskedrom]

Jeg synes ikke det viktigste er det økonomiske. Det får man til på et vis, men tiden og oppfølgingen og ansvaret for hver enkelt. Men jeg synes 2 er nok da her blir det ikke fler. For i tillegg til barna og følge opp de vil vi ha tid til hverandre, samt noe egentid. I tillegg har begge jobber som krever litt. Økonomisk har vi også lyst til å ha det litt romslig og slippe å planlegge alt altfor nøye. Vi gikk nesten fra hverandre da største var nesten ett fordi vi glemte oss(både hverandre og egentid), så det har vi vært mer obs på nå og vi er sånne som er med i fau og blir nok fotballtrener eller hva det blir etterhvert. Det går ikke med mange barn, hehe.

En ting til på lista - man vet aldri om man er heldig nok til å få friske barn, tenk om barn nr 4 blir sykt og du ikke har tid eller overskudd til å gi til de 3 andre

 

[asil]

Kan ikke hjelpe deg. Lider av samme sykdom

 

[Tress]

Heh, ser hva du mener. Holdt ungen til en venninne som nettopp hadde født her om dagen og kjente veldig på babysyken...

Men så er det som du sier, mange utfordringer til flere. Mange av dem økonomiske; større bil, behov for plass.. og så skal de følges opp med aktiviteter - det trenger jo ikke koste allverdens, men velger de aktiviteter som koster en del, går det fort unna..

Svigerinnen min har tre gutter i alder 7-14, fikk helt bakoversveis når jeg så matbudsjettet deres [emoji14] i tillegg er to aktive innen en type idrett som krever en del utstyr og reising..

Den som kunne ha vunnet i lotto...

Haha, der går det litt mat vil jeg tro, ja
Jeg håper ungene velger rimelige idretter, og gjerne det samme, så vi får smalet dem litt, haha

Ja, det er det mannen sier også: om vi vinenr i Lotto, da ville han hatt flere

 

[Tress]

Jeg skjønner deg godt. Selv har vi en og jeg har alltid ønsket meg to. Etter en hard fødsel bestemte vi oss heller for å vente tre år før vi tar en avgjørelse om nr. 2, men jeg kjenner nå allerede på babysyken. Jeg har så innmari lyst på ei lita tulle.

Men her må rett og slett hjernen min bestemme, jeg vet at jeg fysisk og psykisk overhode ikke er klar for et nytt svangerskap eller fødsel. Jeg sliter fortsatt med smerter pga. fødselsskaden og vi har enda ikke fått tilbake samlivet slik det var. Noe som heller kanskje aldri blir det samme. Vi har nå kjøpt oss et stort hus og trenger masse møbler og en bil. Økonomisk passer det heller ikke.

Jeg har bestemt meg for å prioritere oss tre og helsa en god stund til, selv om jeg er babysyk. Nå blir det jo litt annerledes for oss da jeg vet vi kan få en til senere, mens du kanskje må sette punktum. Uansett, jeg tror det viktigste er å ha tid, økonomi og overskudd til å følge opp de barna man har. Det er kanskje som du sier bare en reaksjon på at du nå skal ut i jobb igjen

Det er nok ikke dumt å prioritere helse og nåværende situasjon litt. Høres ikke noe allright ut å enda slite med fødselsskade.Det er jo ingen lek å verken gå gravid eller føde, så det er klart det er greit å tenke nøye gjennom (dersom det ikke dukker opp en overraskelse).

Eldste vår er 5,5, og jeg har ikke fylt 30 år engang, så sånn sett har vi tid på oss. Men så er det noe med det å komme ut av "babybobla" med selvstendige barn også. Jeg tror, helt ærlig, at det er en reaksjon på jobbstart som nærmer seg, og det at hverdagen kommer. Jeg trives altfor godt med å gå hjemme med familien x)

 

[Tress]

Jeg synes ikke det viktigste er det økonomiske. Det får man til på et vis, men tiden og oppfølgingen og ansvaret for hver enkelt. Men jeg synes 2 er nok da her blir det ikke fler. For i tillegg til barna og følge opp de vil vi ha tid til hverandre, samt noe egentid. I tillegg har begge jobber som krever litt. Økonomisk har vi også lyst til å ha det litt romslig og slippe å planlegge alt altfor nøye. Vi gikk nesten fra hverandre da største var nesten ett fordi vi glemte oss(både hverandre og egentid), så det har vi vært mer obs på nå og vi er sånne som er med i fau og blir nok fotballtrener eller hva det blir etterhvert. Det går ikke med mange barn, hehe.

En ting til på lista - man vet aldri om man er heldig nok til å få friske barn, tenk om barn nr 4 blir sykt og du ikke har tid eller overskudd til å gi til de 3 andre

Næh, det ER flere som ønsker å være FAU og trenere altså? Jeg får ikke lov i bhg. fordi min kjære jobber der (ikke at jeg forstår hvorfor jeg ikke får lov av den grunn), og mannen, som ikke kan spille fotball selv pga. helsa, er klar for å stille opp når ungene blir store nok (hvis interessen er der hos dem)

Vi har hatt våre disputter opp gjennom årene, og det er klart det også hadde vært deilig å få litt mer frihet og tid med hverandre også

Du har helt rett, man er ikke garantert at eventuelt neste ville vært frisk. Tredje fikk en litt tyngre start enn de andre, med sykehusinnleggelse og ekstra kontroller. Det syntes jeg var tøft nok

Vi har også alltid snakket om at vi ønsker å åpne for et fosterbarn med tid og stunder, så selvom vi bestemmer oss nå for at det er nok så kan det hende famillien vil vokse på et senere tidspunkt

En ting er sikkert: det skal ikke tas noen avgjørelse om å få flere barn her og nå, nå skal hverdagen få normalisere seg først

 

[onskedrom]

Næh, det ER flere som ønsker å være FAU og trenere altså? Jeg får ikke lov i bhg. fordi min kjære jobber der (ikke at jeg forstår hvorfor jeg ikke får lov av den grunn), og mannen, som ikke kan spille fotball selv pga. helsa, er klar for å stille opp når ungene blir store nok (hvis interessen er der hos dem)

Vi har hatt våre disputter opp gjennom årene, og det er klart det også hadde vært deilig å få litt mer frihet og tid med hverandre også

Du har helt rett, man er ikke garantert at eventuelt neste ville vært frisk. Tredje fikk en litt tyngre start enn de andre, med sykehusinnleggelse og ekstra kontroller. Det syntes jeg var tøft nok

Vi har også alltid snakket om at vi ønsker å åpne for et fosterbarn med tid og stunder, så selvom vi bestemmer oss nå for at det er nok så kan det hende famillien vil vokse på et senere tidspunkt

En ting er sikkert: det skal ikke tas noen avgjørelse om å få flere barn her og nå, nå skal hverdagen få normalisere seg først

Så fantastisk at dere har snakket om å være fosterforeldre i fremtiden

Og du - lykke til med jobbstart

 

[Totoro^-^]

Haha, der går det litt mat vil jeg tro, ja
Jeg håper ungene velger rimelige idretter, og gjerne det samme, så vi får smalet dem litt, haha

Ja, det er det mannen sier også: om vi vinenr i Lotto, da ville han hatt flere

Ja, hadde dem på middagsbesøk forleden - visste ikke om jeg skille bli imponert eller forskrekket. Hadde laget mer enn det jeg trodde ville bli nødvendig, så jeg kunne ha med restene på jobb dagen etter. Men neida, formene ble regelrett skrapet, kunne lett ha laget en til og det ville forsvunnet

Husker hun sa hun måtte begrense litt av og til, ellers kunne de godt drikke en liter melk hver om dagen. Altså, 3l/dag det blir 21/uke og da er dt ikke beregnet at foreldrene kanskje skulle hatt litt

 

[Lillepersille21]

Det er nok ikke dumt å prioritere helse og nåværende situasjon litt. Høres ikke noe allright ut å enda slite med fødselsskade.Det er jo ingen lek å verken gå gravid eller føde, så det er klart det er greit å tenke nøye gjennom (dersom det ikke dukker opp en overraskelse).

Eldste vår er 5,5, og jeg har ikke fylt 30 år engang, så sånn sett har vi tid på oss. Men så er det noe med det å komme ut av "babybobla" med selvstendige barn også. Jeg tror, helt ærlig, at det er en reaksjon på jobbstart som nærmer seg, og det at hverdagen kommer. Jeg trives altfor godt med å gå hjemme med familien x)

Mye kan jo skje de neste 10 årene da. Kanskje mannen din får en godt betalt jobb, så kan du jobbe 80%, eller noe. Eller kanskje kommer det en liten attpåskatt om noen år. Dere trenger jo ikke å bestemme dere for noe nå. Gi jobbingen litt tid, så finner du nok ut av det

 

[Tress]

Så fantastisk at dere har snakket om å være fosterforeldre i fremtiden

Og du - lykke til med jobbstart

Det er jo ikke sikkert vi ville blitt godkjent, men hadde vært fint å kunne åpne hjemmet for flere som trenger en (ekstra) familie

Takk, det trengs!! Prøver å skyve nervene foran meg, jeg vet jo av erfaring at det går seg helt fint til

Ja, hadde dem på middagsbesøk forleden - visste ikke om jeg skille bli imponert eller forskrekket. Hadde laget mer enn det jeg trodde ville bli nødvendig, så jeg kunne ha med restene på jobb dagen etter. Men neida, formene ble regelrett skrapet, kunne lett ha laget en til og det ville forsvunnet

Husker hun sa hun måtte begrense litt av og til, ellers kunne de godt drikke en liter melk hver om dagen. Altså, 3l/dag det blir 21/uke og da er dt ikke beregnet at foreldrene kanskje skulle hatt litt

Da snakker vi Går nok med en del med tre gutter i full vekst, ja

Mye kan jo skje de neste 10 årene da. Kanskje mannen din får en godt betalt jobb, så kan du jobbe 80%, eller noe. Eller kanskje kommer det en liten attpåskatt om noen år. Dere trenger jo ikke å bestemme dere for noe nå. Gi jobbingen litt tid, så finner du nok ut av det

Helt sant Er vel bare å ta i mot hverdagen når den kommer - selvom jeg virkelig ikke vil - og se hvordan veien blir til mens vi går <3

 

[Litja17]

Kjenner til det, var veldig der når mini var 3-4mnd (og eg jobba en dag i uka...). Men så kom bekkenløsning tilbake [emoji57] så oppdaga at eg gjerne vil få kroppen på gang igjen! Nå fungerer heldigvis kroppen som den skal igjen, men familiesituasjonen mtp jobb er heller dårlig. Pluss at vi har hendene fulle med ho vi har [emoji125] [emoji23] så drøyer ei stund til iallefall [emoji4] hørt fra svigerinna mi at det er vanlig med fantomspark i magen rundt 8-mndersalderen [emoji85] da begynner en å savne å være gravid ser eg for meg [emoji23] spent på hvordan det blir når vi får hilst på alle søte små som er født av venner nylig, mulig eg ombestemmer meg [emoji85]

 

[Tress]

Kjenner til det, var veldig der når mini var 3-4mnd (og eg jobba en dag i uka...). Men så kom bekkenløsning tilbake [emoji57] så oppdaga at eg gjerne vil få kroppen på gang igjen! Nå fungerer heldigvis kroppen som den skal igjen, men familiesituasjonen mtp jobb er heller dårlig. Pluss at vi har hendene fulle med ho vi har [emoji125] [emoji23] så drøyer ei stund til iallefall [emoji4] hørt fra svigerinna mi at det er vanlig med fantomspark i magen rundt 8-mndersalderen [emoji85] da begynner en å savne å være gravid ser eg for meg [emoji23] spent på hvordan det blir når vi får hilst på alle søte små som er født av venner nylig, mulig eg ombestemmer meg [emoji85]

Ouch, da er det forståelig om babysyken gikk litt over x)
Jeg er veldig enig i at det er deilig å få ha kroppen sin litt igjen, men jeg har heldigvis ikke hatt de store bekkenplagene noen av gangene mine Her ar det vært kynnere som har hemmet meg.

Fantomspark skal man ikke kimse av! Det har jeg hatt tidvis fra første barn var født, og mer enn en gang har jeg løpt til butikken og kjøpt en test på grunn av det
Jeg driver og planlegger hvordan vi kunne gjort det i forhold til romfordeling (vi har bare tre soverom, så to må allerede dele rom. Men så har vi pappa i utleiedel på 55 kvadrat også, og han kommer ikke til å bo her evig, samt at vi ar en stor kjellerstue som kan brukes for å la barna få privatliv fra hverandre).
Ny bil kommer vi til å måtte ha oss, men ikke før om et par år håper jeg. Om to år er mellomste skolestarter, og da blir det en mindre å betale for i barnehage.

Med tanke på økonomi og å gå hjemme et år ekstra (å få et barn til uten å få gått hjemme til han/hun er to år er uaktuelt. MINIMUM 1,5 år), og da passer det seg best om bare et års tid! Skitt, nå ble jeg nesten redd.


Nei, jeg må roe ned nå og prøve å skyve alt fra meg. Jeg tror hele situasjonen emd jobbstart er så vanskelig for meg nå at det "dytter" meg mot en ny permisjon/ny baby Jeg har ikke turt å nevne for mannen hva jeg tenker i hvertfall!

 

[Litja17]

Ouch, da er det forståelig om babysyken gikk litt over x)
Jeg er veldig enig i at det er deilig å få ha kroppen sin litt igjen, men jeg har heldigvis ikke hatt de store bekkenplagene noen av gangene mine Her ar det vært kynnere som har hemmet meg.

Fantomspark skal man ikke kimse av! Det har jeg hatt tidvis fra første barn var født, og mer enn en gang har jeg løpt til butikken og kjøpt en test på grunn av det
Jeg driver og planlegger hvordan vi kunne gjort det i forhold til romfordeling (vi har bare tre soverom, så to må allerede dele rom. Men så har vi pappa i utleiedel på 55 kvadrat også, og han kommer ikke til å bo her evig, samt at vi ar en stor kjellerstue som kan brukes for å la barna få privatliv fra hverandre).
Ny bil kommer vi til å måtte ha oss, men ikke før om et par år håper jeg. Om to år er mellomste skolestarter, og da blir det en mindre å betale for i barnehage.

Med tanke på økonomi og å gå hjemme et år ekstra (å få et barn til uten å få gått hjemme til han/hun er to år er uaktuelt. MINIMUM 1,5 år), og da passer det seg best om bare et års tid! Skitt, nå ble jeg nesten redd.


Nei, jeg må roe ned nå og prøve å skyve alt fra meg. Jeg tror hele situasjonen emd jobbstart er så vanskelig for meg nå at det "dytter" meg mot en ny permisjon/ny baby Jeg har ikke turt å nevne for mannen hva jeg tenker i hvertfall!

Tenker det er lurt å holde an til dere er tilbake i god rutine til høsten iallefall? Så kommer du over verste (?) kneika i en avtale med deg selv at det skal vurderes seriøst rundt høstferietider?
Mtp økonomi er det ikke sikkert det er billigere med unger selv om de ikke går i bhg.... Fritidsaktiviteter, klær, evt Sfo.....

 

[Tress]

Tenker det er lurt å holde an til dere er tilbake i god rutine til høsten iallefall? Så kommer du over verste (?) kneika i en avtale med deg selv at det skal vurderes seriøst rundt høstferietider?
Mtp økonomi er det ikke sikkert det er billigere med unger selv om de ikke går i bhg.... Fritidsaktiviteter, klær, evt Sfo.....

Mannen vil uansett ikke ha flere nå, så sånn sett er det egentlig ikke noe å tenke på

Økonomisk blir det kanskje ikke billigere, i hvertfall ikke når de bir eldre, men innen da er jeg ferdig utdannet og tjener mer også. SFO vil vi ikke få bruk for, da pappa ser til dem før og etter skole Når barna ikke går i barnehage lenger er det tross alt spart bortimot 6000 kroner/mnd, og det er jo en del, hehe

Men nå ville jeg uansett ikke prøvd på noe før neste skoleår er slutt, og innen da kan jeg jo ha kommet på andre tanker Elelr at mannen fortsatt ikke vil. Og vil han ikke da, så er vi ferdige