Baby vil ikke være hos pappa

Det er ikke bare bare Bernt

Det er ikke bare bare Bernt

Gift med forumet
Septembergull'17
Hun vil bare være hos meg. Hvis barnefar løfter /prøver roe ned ved legging eller prøve trøste, så klikker det helt for henne. Hun smiler og er glad når hun ligger i sofa eller seng og han prater med henne, men trives ikke i armene hans... Får så vondt av han, ser han blir lei seg. Og utrolig slitsomt for meg siden de ikke kan være alene:-/
 
Mini blir jo kjent med mor i 9mnd i magen og mye første tiden.

Storesøster syned menneske vat menneske og fornøyd med alle.

Han her ville gjerne "bli kjent" først. I starten med noen andre enn meg var de ikke bra nok, ikke faren heller. Men nå er de"blitt nok kjent" tydeligvis for nå er faren bra nok i massevis.

Gi det litt tid[emoji173]️ han må bare ikke "gi opp". [emoji28]
 
Har du prøvd å ikke være der? Var litt likt her nemlig, men nå har jeg vært veldig syk i snart en uke og han har måtte vært hjemme og tatt seg av baby. I løpet av denne uka har de fått en mye tettere bånd[emoji173]️ Jeg har ikke klart noe annet enn å ligge i senga, så han har fått prøve uten meg hengende over skuldra hele tiden, det har nok hjulpet mye[emoji28]
 
septemberbaby17 skrev:
Har du prøvd å ikke være der? Var litt likt her nemlig, men nå har jeg vært veldig syk i snart en uke og han har måtte vært hjemme og tatt seg av baby. I løpet av denne uka har de fått en mye tettere bånd[emoji173]️ Jeg har ikke klart noe annet enn å ligge i senga, så han har fått prøve uten meg hengende over skuldra hele tiden, det har nok hjulpet mye[emoji28]
Klikk for å utvide …

Ja, det er sant<3. Jeg henger jo litt over, da jeg er red for at hun skal bli helt fra seg. Det hjelper nok ikke på det!

Huff, god bedring! <3
 
Baby har en helt unik og sterk tilknytning til mor de 3(!) første leveår. Det går seg nok til, plutselig er pappa favoritten :)
 
Har måttet lære meg å gi far litt frie tøyler og la han prøve å feile. Med nr 1 gikk jeg fast tur på kvelden og lot pappaen drive på helt alene for jeg klarte ikke å holde meg unna. Nå med nr 2 er vi begge litt mervavslappet og jeg klarer å la vær å ile til når hun gråter. Pappaen er da mer avslappet også, noe babyen merker og derfor er roligere enn førstemann var
 
Stolt mamma skrev:
Har måttet lære meg å gi far litt frie tøyler og la han prøve å feile. Med nr 1 gikk jeg fast tur på kvelden og lot pappaen drive på helt alene for jeg klarte ikke å holde meg unna. Nå med nr 2 er vi begge litt mervavslappet og jeg klarer å la vær å ile til når hun gråter. Pappaen er da mer avslappet også, noe babyen merker og derfor er roligere enn førstemann var
Klikk for å utvide …
Tror det er kjempe viktig å la pappa få tid selv. Merker det her og. Jeg vil lett blande meg ;-)
 
Hos oss har også pappa måttet være hjemme fordi jeg har vært syk. Første natten var veldig stressende for de begge, men siden da har de klart seg kjempebra både dag og natt. Tror det er bra å la far bli «tvunget» til å finne ut av ting selv i stedet for å henge over og gi tips. Ta deg en tur ut og la de være hjemme sammen. Baby trenger å vende seg til å være sammen med far og er nok mindre stressende for far også når han ikke føler at han blir vurdert hele tiden ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp