At barna avbryer samtaler mellom voksne.

Er så enig! Dette har frustrert meg i mange år, det må absolutt være lov å være «streng» når det gjelder dette. Det er tross alt å lære de folkeskikk :)
 
Her får eldste beskjed om å vente hvis vi har en samtale og vi ser at han ikke MÅ fortelle noe nå (typ, må på do eller lignende) :)
 
Her er vi streng på det med avbryting. Jeg viser henne handa og ser på henne, men jeg avslutter ikke samtalen jeg holder på med. På dem måten vet hun at hun må vente uten at jeg må si "vent på tur "

Dere gjør vi også, men ikke alltid de vil ta hintet. :p
 
Ja og nei. Barna får beskjed om at De må vente men ikke til det uendelige. Når jeg var liten måtte vi vente en hel samtale og når det endelig var vår tur så ble vi avbrutt av at en voksen ikke var ferdig allikevel. Veldig viktig at der samstemmer så barna får sagt noe. Sier ikke så mye hvis vi har en samtale som eldste kan delta aktivt i. Vi voksne har ofte en stygg sendes til å avbryte hverandre og da er det vanskelig. Og før noen sier imot så har jeg enda til gode å møte noen som ikke avbryter meg når jeg snakker.
 
Jeg kan si "nå må du vente litt" fullføre settningen og la frøkna snakke. Men lar hun slippe til med en gang om vi er midt i en tilsynelatende lang settning :) joda barn skal lære seg å vente på tur, men jeg har ikke noe i mot at verken venninner sine barn eller mitt barn, avbryter oss midt i en samtale. Da fortsetter vi bare der vi slapp.
 
Kan du forklare mer litt tanken bak det? Er det dumt å si det med ord? Vi sier ifra nemlig, men jeg mister jo tråden da og blir distrahert, så kanskje en hand opp er lurere?
Forklarte de første gangene at nå må du vente, samtidig som jeg tok opp hånda som tegn på "vent "
Og etter et par ganger så lærte hun at tok jeg opp hånda så måtte hun vente. Snakker ferdig sjapt og så vender jeg meg mot henne og sier "din tur"
 
Eldste er fæl for tiden med å avbryte for å vise noe eller si noe. Får beskjed at vi skal høre/se når vi er ferdig med å prate. Har selv vært på besøk til venner med barn som avbryter støtt og stadig når vi voksne prater hvor foreldrene avbryter vår prat for å å bli med barnet. Akkurat der er også barnet mer opptatt av å sitte med oss voksne og "delta" i samtalen enn å leke med de andre barna som er der. Er hun med mine gutter f.eks (eldste min er like gammel som dette barnet) blir det mye "det får du ikke lov til, dere bråker for mye, dere kan ikke det, mammaaaaaa hvorfor hører de ikke etter..." osv. Er en utrolig veslevoksen unge
 
Dette jobber vi med hjemme også, syns det er en uting å mase høl i hue på folk når de er midt i en samtale.
 
Avbryter barn meg ber jeg de vente til jeg er ferdig. Er det krise/hastverk merkes jo det uansett. Syns det er en uting å avbryte, samtidig så er det jo ganske vanlig for barn. Men helt innafor å da be de pent vente på tur.
 
Så er det også frustrerende når du snakker med en voksen, som egentlig ikke klarer å holde samtalen med deg, fordi de er livredd for å ikke være 110% tilstede for barnet sitt til en hver tid.. og avbryter samtalen 20 ganger når du prøver å fortelle noe.. fordi barnet vil ha oppmerksomhet.

Kommer barnet med ei bok midt i samtalen, må jeg pent vente.. fordi barnet vil lese bok..

DA koker det hos meg..
 
Det sliter vi også med, og vi jobber med saken. Er bare noe de må lære seg.
 
Når jeg voks opp så kunne vi bare prøve oss med å komme inn å avbryte mamma når hun hadde besøk av ei eller annen venninde. Da måtte vi fint vente på tur for å si det på en pen måte =)

Jeg er ikke så glad i å bli avbrutt selv når jeg sitter å snakker med noen, det er jo svært uhøflig. Mannen har samme syn så vi jobber litt med dette her hjemme. Barna er ikke skolealder enda.

Når vi egentlig sitter å snakker om noe som ikke er viktig så kan vi late som det bare for å fortelle at nå prater mamma, du må vente på din tur.
Men når vi er hos tanter eller besteforeldre så går så og si alle ut av samtaler med en gang barna åpner munnen, å det er ikke sjeldent lenger siden det blir akseptert. Selv om vi sitter der som sure foresatte som sier nei til avbrytelse så hjelper jo ikke det når alle synes vi er så strenge og la de få prate. Glemt deres egen oppdragelse fra da de oppdrog oss.

Når jeg har besøk av venninde med barn så lar foreldrene barna sine avbryte samtalen 100 ganger uten at det ser ut som det bryr dem engang. Mens jeg sitter jo her da å sier du må vente på din tur eller nå ser du mamma snakker.

Er det helt ute av norm og sette barna på plass ved å snakke når andre sitter midt i en samtale??
Om jeg hører noen sier jeg må på do eller slike akutte ting så sier jeg ikke du må vente men alt med sin måte selvsagt. Tenker bare det kan være greit å lære det ved tidlig alder enn å begynne på det etter skolealder.
Helt enig! Kommer til å gjøre likedan her, for meg handler det om høflighet og folkeskikk at man venter på tur.
 
Eg jobber i barnehage og da prøver vi å lære barna å vente på tur. Dette gjelder også når vi voksen har samtale med andre barn eller med andre voksen. Pluss det gjelder også oss voksne,vi skal heller ikke avbryte.

Jeg er enig med deg spesielt i det sistnevnte- det er viktig at barna opplever at deres meninger er like viktige som de voksne og at også de opplever å få lov til å både snakke ut og snakke ferdig uavbrutt.

Så lenge det er en slik maktbalanse så er det en fin ting å lære seg, selv om det er vanskelig å vente på tur. Det handler jo om respekt for hverandre.
 
Blitt en uting for mange barn. Man skal ha respekt for de voksne og man skal vente på tur.
Må innimellom snakke til mine unger også, enda de vet så godt at man ikke skal avbryte andre om det ikke har skjedd noe...
 
Jeg ber dem pent om å vente til vi er ferdig.
 
Jeg lar min gi korte beskjeder eller spørre om noe, men det er fordi jeg husker hvor jævlig det var å ikke få lov til å spørre om ting mens mamma og pappa snakket en halv evighet med andre og bare overså meg.

Det gjør meg jo tross alt ingenting å avbryte samtalen et minutt for å svare .
 
Blitt en uting for mange barn. Man skal ha respekt for de voksne og man skal vente på tur.
Må innimellom snakke til mine unger også, enda de vet så godt at man ikke skal avbryte andre om det ikke har skjedd noe...
Syns ikke barn skal lære at de skal ha respekt for de voksne! Min mor var sammen med en som mente alle under 18 skulle ha respekt for han men han hadde ikke respekt for ingen og etter det hater jeg setning: barn skal ha respekt for voksne!

Jeg lærer mine barn å ha respekt for alt og alle, og at kun om noen ikke viser respekt for deg er det greit å ikke ha respekt for den personen heller.

Om alle hadde vist respekt for hverandre hadde det hvert mye koseligere her i verden!
 
Syns ikke barn skal lære at de skal ha respekt for de voksne! Min mor var sammen med en som mente alle under 18 skulle ha respekt for han men han hadde ikke respekt for ingen og etter det hater jeg setning: barn skal ha respekt for voksne!

Jeg lærer mine barn å ha respekt for alt og alle, og at kun om noen ikke viser respekt for deg er det greit å ikke ha respekt for den personen heller.

Om alle hadde vist respekt for hverandre hadde det hvert mye koseligere her i verden!
Selvfølgelig skal barn lære å ha respekt for andre.

Men nå var tema voksen. Og barn i dag har lite respekt for mødrene sine... alle kjenner vel igjen den her : mamma mamma mamma ...når mamma snakker . Viktig å lære barn å vente på tur med alle. Men her var det snakk om voksne
 
Vi hadde en diskusjon i et familieselskap her en dag, svigerfar mener all oppdragelse snart er borte i forhold til slik det var før. Alle ungene sprang rundt som apekatter, bråket og avbrøyt alle samtaler. Selvsagt skal barn være barn, men når de er 7 år og oppover er det langt i fra for tidlig å lære de skikkelig folkeskikk!
 
Back
Topp