Alle gode ting er tre?

Sara

Sara

Forumet er livet
VIP
Desemberglede 2015
Januarlykke 2016
Edit for nye lesere. Begynn her http://forum.babyverden.no/index.php?posts/19120364



------------------

Ja altså, ikke det at de ikke er gode de to jeg har, for det er de absolutt.

Men nå har jeg og min mann bestemt oss for å prøve på nummer tre. Eller som han så fint sa det, "vi håper sammen". Det er en fint ting å ha sammen med mannen man elsker det. Håpet, håpet om en liten spire til.

Vi har to barn sammen, som vi elsker veldig høyt. Og vi har bestemt oss for at vi ønsker oss en til. Så nå prøver vi.

Første dag i siste mens var 10. november. Eller altså, første dag i første mens, etter fødselen for over halvannet år siden. Så derved måtte vi ta et valg, nå var syklusen tilbake, fruktbarheten (selv om vi ikke akkurat er verdens mest fruktbare par, så har vi nå altså fått to unger) og vi måtte bestemme oss. Vil vi, nå, senere eller ikke? Vi bestemte oss for å prøve. For å håpe.

Hvor lang syklus jeg har er jeg ikke helt sikker på, før førstemann hadde jeg sånn 25-70 dager, deromkring... Etter første fødsel hadde jeg stabilt 35 dager. Denne gangen virket det muligens som om jeg hadde EL i helgen, og kan sikte mot en 4 ukes syklus, men vi får se. Om det er IKM rundt 8-9 des eller rundt 15-16.

Det blir nå i alle fall spennende.

Og inni hodet mitt har nå tankene begynt å spinne. Jeg håper. Jeg gleder meg.
 
Last edited:
Jeg vet sannelig ikke om jeg har hatt EL eller ei, og kjenner at temping føles som en god ting for meg. Så det skal jeg begynne med. Jeg fikk pakke i posten i dag, termometer til å måle med, og folatpiller. Så da er jeg klar.

(det er forresten absololutt lov å skrive og kommentere her etterhvert for den som måtte ha lyst til det altså)
 
Har jeg blitt helt tullerusk? Jeg sitter i sofaen under pleddet med pc. Resten av familien sover. Ja, begge ungene sover! Og det er søndag, som er min "sove lenge dag"! Hvorfor i alle verden er jeg våken???

Det begynte sånn rundt halv fem, jeg våknet. Tempet. Jeg måler tempen på en så absurd tid av natten fordi min datter pleier våkne da.Hun har fått beholde (u)vanen med en liten tidlig-morgen-melkeskvett på den tiden. Noe hun skal vennes av med snart, altså... Men i alle fall. Jeg målte tempen, og leste av 36,27 Dette er bare den fjerde dagen jeg temper, men de andre har vært sånn 36,10-36,19 så dette var en markant økning. Kombinert med at det absolutt var på tide med EL tenkte jeg kjapt at dette var gode nyheter.

Jeg la meg da til å sove igjen og våknet igjen et par timer senere. Og målte på nytt, bare for å se, og fikk 36,43 eller noe sånn. Over 36,4 i alle fall, og for meg er en slik måling i sekstiden relativt ensbetydende med etter EL. Derved ble jeg litt sånn oppglødd, ivrig, registrerte i FF (og "jukseregistrerte" noen lave temper tidligere i uka slik at den skal skjønne hva som har skjedd, om det fortsetter med høye temper) Fant ut at jeg måtte jo på do, så fikk jeg sjekke etter sekretopptørke i samme farta. Helt tørt var det ikke, men absolutt mindre fruktbart enn i går.

Selvsagt er det mulig at tempen stuper ned igjen i morgen. Dette var på ingen måte en sånn veldig superklar eggløsning. Men en mulig en...

Forrige måned hadde jeg vått, vått, fruktbart, seigt, vått sekret i dagevis, før det brått tørket helt opp, og to uker senere kom mensen. Denne mnd har nå kroppen rotet litt mer. Meget mulig har den ikke det, det er bare det at jeg ikke har fulgt med før nå... Men i alle fall, ingen helt klar EL, men mulig, mulig...

Og det setter igang tankene mine. Kombiner det med at mannen snorker, jeg er på grensen til forkjølet med irritert hals og orker visst ikke ligge der, og tenker at den syke mannen kan få sove så kan jeg stå opp, ungene våkner vel snart.... så ender man med mor i sofaen helt alene mens resten av familien sover.
 
Og t forsiktig håp tillater meg å lage en ticker som sier jeg er 1 dpo.
 
Denne prøvingen er emosjonell jojo altså!

Nå er jeg egentlig avslappet og lykkelig forventningsfull i denne prøvingen på nr tre. Vi har to deilige unger, jeg er glad for det.

Men nå har vi bestemt oss for på prøve på en til. Håpe på en til. Så da prøver vi jo. Håper. Og da ønsker jeg at jeg hadde forutsigbare sykluser. Det nemlig ikke så gøy å være på dag 20, antakelig ikke ha hatt el, ikke få tempen til å stemme med det heller, og kjenne i magen at det kniper som om mensen er på vei. Jeg venter jo på el, ikke mens!

Skriver fra mobilen. Bvapp.
 
Da starter vi straks på pp 8. Vi har prøvd i 9 mnd, men jeg vet vi kan klare det, jeg ble jo gravid sist syklus, men mistet dessverre.

Denne syklusen har vært lang og rotete med uviss el, rotete temp og ei uke med spotting. I dag tror jeg mensen kommer, men det har jeg trodd et par dager før denne uka...

Vi får se. Denne gangen tenker jeg mest at det er greit om den kommer igang, så får vi begynt på ny sjans.
 
Dag to.

Gleder meg til å komme hjem, og bli ferdig med mens og begynne å prøve igjen.
 
Her har jeg ikke vært flittig...
 
Altså,jeg er nå på dag 5 av pp 10. Det har gått 11 mnd siden vi begynte. Vi nærmer oss året. Denne gangen også.

Ja, nå har jeg jo faktisk vært gravid i mellomtiden da, men det varte jo bare ei uke. Så vi jakter fortsatt på nummer tre.

og månende går, En etter en. Dag etter dag. Sånn nesten umerkelig, så har det altså gått 11 mnd sinde vi besteme oss for å prøve. For å håpe sammen. Vi håper enda.
 
Oi posten min havna feil, unnskyld!

Sent from my iPhone using BV Forum
 
Last edited:
Kom ikke den lange posten jeg skrev?

fra app
 
Ja, men gjorde vel noe feil

fra app
 
Jeg skrev om tenkeboksen.

Jeg liker å tenke før jeg diskuterer slikt med mannen, vite hva jeg vil

Han liker å tenke før han snakker han også. Så vi snakker sammen litt sånn etappevis. Tar opp et tema, tenker hver for oss, og snakker igjen senere.

Så jeg har ikke snakket med mannen om lege og gyn. Han vil nok helst bare prøve til vi lykkes, og jeg vil vite hva jeg vil før jeg tar det opp.

Men jeg fortalte ham om hvorfor jeg var lei for at mensen ikke kom i går. Om kroppen som ikke funker, og mistanken min om progesteronmangel. Og hva det kan bety.

Han spurte om det var noe jeg kan få hjelp til ved utredning hos gynekolog. Jeg bekreftet det, om det er det som er problemet da.

Så er vi i tenkeboksen igjen.

Stay tuned, det kommer nok mer når vi har tenkt litt...

fra app
 
Sara skrev:
Jeg skrev om tenkeboksen.

Jeg liker å tenke før jeg diskuterer slikt med mannen, vite hva jeg vil

Han liker å tenke før han snakker han også. Så vi snakker sammen litt sånn etappevis. Tar opp et tema, tenker hver for oss, og snakker igjen senere.

Så jeg har ikke snakket med mannen om lege og gyn. Han vil nok helst bare prøve til vi lykkes, og jeg vil vite hva jeg vil før jeg tar det opp.

Men jeg fortalte ham om hvorfor jeg var lei for at mensen ikke kom i går. Om kroppen som ikke funker, og mistanken min om progesteronmangel. Og hva det kan bety.

Han spurte om det var noe jeg kan få hjelp til ved utredning hos gynekolog. Jeg bekreftet det, om det er det som er problemet da.

Så er vi i tenkeboksen igjen.

Stay tuned, det kommer nok mer når vi har tenkt litt...

fra app
Klikk for å utvide …

Interessant at han spurte om det var noe man kunne få hjelp til da, det tyder jo kanskje på at han er litt mer moden for hjelp enn du kanskje trodde i utgangspunktet. Crinone er jo strengt tatt bare en krem, vaginal-krem vel og merke (og noe griseri som du jo vet), men det er jo ganske "lavterskel" i forhold til mer inngripende hjelp. Og det er hjelp etter befruktning, så selve babylagingen er etter samme gamle oppskrift. Jeg liker også det ekstra poenget, at man ikke har funnet skadelige virkninger på verken mor eller barn i studier som er gjort. :)

Jeg følger med på fortsettelsen. :happy
 
I jakten på førstemann var vi åpen for mye, vi snakket gjennom hva vi var komfortabel med av assistert, donor, innland, utland og adopsjon (som på det tidspunktet virket som en gjennomførbar løsning, pr i dag virker det ganske håpløst)

Vi landet på "det som tilbys i norge, uten donor" og deretter adopsjon etter de tre offentlige støttede forsøkene.

Det ble jo ikke noe av.

vi var enige om å oppsøke legen på nytt etter et år i jakten på nr 2.
Jeg ble gravid etter 8 mnd.

Og denne gangen... så prøver vi liksom bare.

Men ja, han er nok åpen for en krem, det er mer det at da må jeg til legen. Og antakelig gynekolog. Finne ut om det er det som er problemet. Og DET, er litt mer styr, og litt mer... vet ikke om jeg orker.

Men jeg har lyst på en baby til!
 
Ja, det er styr. Jeg venter på fortsettelsen av tenkeprosjektet deres. :)
 
Muligens slipper jeg å spotte til søndag, det var såpass mye blod i kveld jeg tror kanskje mensen kommer i natt. Midt mellom to mulige dager for ikm vet jeg ikke hvilken el-dag jeg skal tro på, men det viktigste blir å få komme igang med ny syklus.

Utstyrt med bind, og med vann og smertestillende på nattbordet. Våkner jeg med mareritt hvor alt er grusomt har jeg antakelig store smerter. Da er det piller, og ta tiden i en halvtime til de virker

Må bare lade mobilen, så den holder natta.

fra app
 
PP 12 tror jeg det er. Dag 1.

Vi sikter mot desember.

fra app
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp