Jeg ble også veldig påvirket av andre i starten, og derfor holdt jeg det mye for meg selv. Snakket mest med ei venninne. Med det sagt, jeg har søsken, foreldre, tanter, onkler osv som gleder seg mye til lille kommer, og som ikke dømmer meg for valget jeg tok.
Vi er da utallige søsken i verden som har måttet «dele» foreldrene våre
) Hehe! Går bra med de fleste ;-)
Hvordan nr 1 vil tenke om en eventuell nr 2 tror jeg er mye opp til deg og hvilken fremtoning du har til det
Det å dra til utlandet for assistert befruktning er ikke nytt, og for mange av «oss» er det ikke tabu. På Aftenposten ble det i forrige uke lagt ut en videoartikkel om ei som har gjort det, og på FEM går det imorgen en episode (kl 21.30) der 3 forskjellige viser sin historie. Anbefaler å se det! Min tanke om hvordan mitt barn skal vokse opp med at hun har komt til ved hjelp av donor, er å være åpen fra dag 1. Ikke legge skjul på noe. Bare snakke om det slik som andre snakker om sin familiesituasjon. Normalisere det. For realiteten er jo at dette kommer til å være vår normal
I Norge kan seks ulike familier få barn med samme donor. I Danmark er vel tallet 12. Vet ikke tallene til flere land. Jeg tenkte bare på Norge når jeg svarte deg, så man kan få ganske mange halvsøsken rundt omkring, det har du rett i. Og det er jo ikke en veldig god følelse at det skal kunne bli så mange halvsøsken, samtidig tenker jeg at det er for få donore til at en donor bare kan hjelpe et lite antall kvinner/par. Dessverre. De har forsket på det, og sjansen for at to halvsøsken blir sammen er forsvinnende liten. Her tenker jeg også at åpenhet er viktig; at barnet vet h*n har komt til ved bruk donor.
Jeg tenker jeg anbefaler deg å lese andres erfaringer. Da det programmet jeg nevnte, artikkelen i Aftenposten (Erle Saltvedt heter hun som ble intervjuet) og bloggen til Ønskemamma. Så hadde Puls et program for ganske lenge siden, Katinka Thor heter hun som var med der. Jeg skal tenke på hva mer du kan lese/se!
