[emoji173]️
9 aborten
- Trådstarter VimseHåve
- Opprettet
❤❤❤ er ganske oppgitt nå ja
Frøken mini
Betatt av forumet
[emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️
Så utrolig leit å høre! Vet så godt hvordan det er og føler så med deg! <3 Jeg har også mistet ni ganger og tenker at jeg må dele min historie med deg. Den er litt lang, men det virker nå som om den kommer til å ende bra, så jeg tenker at jeg må gi deg tips om hva du kan forsøke som virker å være det som skulle til for meg.
Jeg har som sagt mistet ni ganger, men de fleste av mine aborter er tidlige aborter og kjemiske graviditeter. Jeg har mistet en gang i MA i uke 11 der embryoet hadde dødd 6+3, en gang i exu operert i uke 10, en SA i uke 5 og resten er kjemiske graviditeter hvor jeg har mistet før fem fullgåtte uker. Ingenting ble funnet på min utredning heller. Jeg valgte å prøve IVF privat (selv om jeg før exuen ble naturlig gravid på så godt som hver eneste syklus) og fikk under ivf-forsøket en del støttemedisiner i tillegg: Lutinus, Klexane og Prednisolon.
Felles for de fleste graviditetene der jeg har mistet (eller kanskje alle, det tok litt tid før jeg oppdaget av det gikk igjen), er at jeg samtidig som graviditetssymptomene økte på har fått en stadig sterkere sykdomsfølelse i kroppen (noe à la influensa) og noen ganger har jeg vært så dårlig at jeg omtrent har følt meg døden nær og ikke skjønt hvordan jeg skulle klare å gjennomføre et svangerskap når det gjør meg så syk. Så, plutselig, har jeg følt meg friskere igjen og samtidig har graviditetssymptomene avtatt og jeg har begynt å blø kort etter (bortsett fra ved MAen og exuen - men jeg hadde samme sykdomsfølelse da også, som forsvant da symptomene avtok).
Under mine to første ivf-forsøk fikk jeg 20 mg prednisolon fra sprøytestart, 10 mg prednisolon fra innsett av embryo og som jeg skulle ta til testdag og så skulle jeg gå ned til 5 mg hvis positiv test. Jeg ble gravid på begge forsøk, men den samme sykdomsfølelsen, selv om den var svakere og mer kortvarig enn vanlig, oppstod samtidig med at symptomene kom, og jeg mistet begge ganger rundt uke 4. På mitt neste IVF-forsøk fikk jeg overtalt en lege til å gi meg 20 mg prednisolon fra innsett fordi det finnes noen studier som viser at 20 mg prednisolon har effekt ved habituell abort. Jeg fikk også satt inn to embryoer istedet for ett og utlralyd 4+5 viste at begge to hadde festet seg. Jeg fikk en svak sykdomsfølelse samtidig som rgaviditetssymptomene kom, men den var mye svakere og mer kortvarig enn noen gang (varte kun i noen timer). Ultralyd i uke 6+4 visste at den ene tvillingen hadde gått til grunne, men jeg er nå gravid i uke 18+4 med den andre og har hatt mange ultralyder og alt ser bra ut. Jeg er ganske overbevist om at det er høydose prednisolon de første 12 ukene som gjør at jeg har beholdt denne gangen. En annen mulighet kan være at siden det var tvillinger i begynnelsen av svangerskapet, var det høyere hormonproduksjon i begynnelsen, noe som også kan bidra til å bevare svangerskapet. (Dersom jeg ikke hadde lyktes denne gangen og skulle hatt et nytt ivf-forsøk, skulle jeg ha fått hcg-støtte i form av sprøyter to ganger i uken). Det kan selvsagt være en kombinasjon av mer hcg pga to embryoer og prednisolon som gjør at det går bra denne gangen, men jeg har absolutt mest tro på at prednisolon var det som hadde avgjørende effekt for meg.
Dersom du skulle være interessert i å forsøke prednisolon, vær klar over at det er vanskelig å få leger til å gi deg en så høy dose prednisolon i svangerskapet og at du kanskje må gå privat og prøve hos flere leger. Jeg prøvde å få høydose prednisolon tidligere, men fikk det først etter å ha mistet ni ganger, og da ved å vise legen studiene på prednisolon og å forklare hva som skjedde hver gang jeg mistet: sykdomsfølelsen som jeg sterkt mistenker at skyldes en immunrespons som ødelegger graviditeten. For meg ble dette antakelig utslagsgivende for at vi ser ut til å lykkes. Vær forøvrig klar over at prednisolon er en ganske tøff medisin som kan gi store bivirkninger i høye doser og prøv deg for all del ikke fram med det uten legens godkjennelse. For meg var det imidlertid definitivt verdt det.
Håper virkelig og av hele mitt hjerte at du lykkes snart! Det er så utrolig tøft det du går gjennom gang på gang. Selv hadde jeg begynt å føle at om den tiende graviditet også gikk galt, måtte vi gi oss. Jeg følte at jeg måtte sette en grense et sted for hvor mye jeg skulle utsette meg selv for både fysisk og psykisk, men mulig at jeg etter en stund hadde gitt det enda et par forsøk hvis vi ikke hadde lyktes nå likevel.
Sender deg mange klemmer og krysser fingrene for deg!
Jeg har som sagt mistet ni ganger, men de fleste av mine aborter er tidlige aborter og kjemiske graviditeter. Jeg har mistet en gang i MA i uke 11 der embryoet hadde dødd 6+3, en gang i exu operert i uke 10, en SA i uke 5 og resten er kjemiske graviditeter hvor jeg har mistet før fem fullgåtte uker. Ingenting ble funnet på min utredning heller. Jeg valgte å prøve IVF privat (selv om jeg før exuen ble naturlig gravid på så godt som hver eneste syklus) og fikk under ivf-forsøket en del støttemedisiner i tillegg: Lutinus, Klexane og Prednisolon.
Felles for de fleste graviditetene der jeg har mistet (eller kanskje alle, det tok litt tid før jeg oppdaget av det gikk igjen), er at jeg samtidig som graviditetssymptomene økte på har fått en stadig sterkere sykdomsfølelse i kroppen (noe à la influensa) og noen ganger har jeg vært så dårlig at jeg omtrent har følt meg døden nær og ikke skjønt hvordan jeg skulle klare å gjennomføre et svangerskap når det gjør meg så syk. Så, plutselig, har jeg følt meg friskere igjen og samtidig har graviditetssymptomene avtatt og jeg har begynt å blø kort etter (bortsett fra ved MAen og exuen - men jeg hadde samme sykdomsfølelse da også, som forsvant da symptomene avtok).
Under mine to første ivf-forsøk fikk jeg 20 mg prednisolon fra sprøytestart, 10 mg prednisolon fra innsett av embryo og som jeg skulle ta til testdag og så skulle jeg gå ned til 5 mg hvis positiv test. Jeg ble gravid på begge forsøk, men den samme sykdomsfølelsen, selv om den var svakere og mer kortvarig enn vanlig, oppstod samtidig med at symptomene kom, og jeg mistet begge ganger rundt uke 4. På mitt neste IVF-forsøk fikk jeg overtalt en lege til å gi meg 20 mg prednisolon fra innsett fordi det finnes noen studier som viser at 20 mg prednisolon har effekt ved habituell abort. Jeg fikk også satt inn to embryoer istedet for ett og utlralyd 4+5 viste at begge to hadde festet seg. Jeg fikk en svak sykdomsfølelse samtidig som rgaviditetssymptomene kom, men den var mye svakere og mer kortvarig enn noen gang (varte kun i noen timer). Ultralyd i uke 6+4 visste at den ene tvillingen hadde gått til grunne, men jeg er nå gravid i uke 18+4 med den andre og har hatt mange ultralyder og alt ser bra ut. Jeg er ganske overbevist om at det er høydose prednisolon de første 12 ukene som gjør at jeg har beholdt denne gangen. En annen mulighet kan være at siden det var tvillinger i begynnelsen av svangerskapet, var det høyere hormonproduksjon i begynnelsen, noe som også kan bidra til å bevare svangerskapet. (Dersom jeg ikke hadde lyktes denne gangen og skulle hatt et nytt ivf-forsøk, skulle jeg ha fått hcg-støtte i form av sprøyter to ganger i uken). Det kan selvsagt være en kombinasjon av mer hcg pga to embryoer og prednisolon som gjør at det går bra denne gangen, men jeg har absolutt mest tro på at prednisolon var det som hadde avgjørende effekt for meg.
Dersom du skulle være interessert i å forsøke prednisolon, vær klar over at det er vanskelig å få leger til å gi deg en så høy dose prednisolon i svangerskapet og at du kanskje må gå privat og prøve hos flere leger. Jeg prøvde å få høydose prednisolon tidligere, men fikk det først etter å ha mistet ni ganger, og da ved å vise legen studiene på prednisolon og å forklare hva som skjedde hver gang jeg mistet: sykdomsfølelsen som jeg sterkt mistenker at skyldes en immunrespons som ødelegger graviditeten. For meg ble dette antakelig utslagsgivende for at vi ser ut til å lykkes. Vær forøvrig klar over at prednisolon er en ganske tøff medisin som kan gi store bivirkninger i høye doser og prøv deg for all del ikke fram med det uten legens godkjennelse. For meg var det imidlertid definitivt verdt det.
Håper virkelig og av hele mitt hjerte at du lykkes snart! Det er så utrolig tøft det du går gjennom gang på gang. Selv hadde jeg begynt å føle at om den tiende graviditet også gikk galt, måtte vi gi oss. Jeg følte at jeg måtte sette en grense et sted for hvor mye jeg skulle utsette meg selv for både fysisk og psykisk, men mulig at jeg etter en stund hadde gitt det enda et par forsøk hvis vi ikke hadde lyktes nå likevel.
Sender deg mange klemmer og krysser fingrene for deg!
Så leit å høre at du også har mistet så mange ganger. Det tar virkelig på!!! Men jeg kjenner en tåre i øyekroken og ett nytt håp komme når jeg leser hva du har å si! Har vært inne å sjekket opp medisinen du snakker om og har mange dokumenterte artikler som jeg skal ta med til legen. Tusen hjertelig takk for all hjelp!!! Lykke til videre i svangerskapet! Denne gangen skal det gå!❤
Tusen takk!
Er glad for å lese at du har fått nytt håp og jeg håper virkelig at du får skrevet ut medisinen og at den er det som skal til for deg også. Vet at noen tar prednisolon fra positiv test istedenfor fra EL/innsett, for dette er ikke en medisin man bør gå på i mange måneder, men for meg ville ikke det ha vært tilstrekkelig siden jeg ofte mister rundt IKM. Det kan imidlertid godt være at det holder for deg med fra EL (vet ikke hvor lett du blir gravid), siden du stort sett mister senere enn meg. Legen sa til meg at jeg kunne prøve det i et par måneder og ble jeg ikke gravid, ville hun ikke gi det utenom ivf-forsøk. Jeg brukte nå 20 mg i 10 uker og deretter nedtrapping over tre uker og etter rundt åtte-ni uker begynte jeg å se forandringer i ansiktet (begynnende måneansikt). I tillegg fikk jeg høyt blodsukker/diabetes og måtte begynne med insulin. Antakelig var det prednisolonutløst diabetes jeg fikk, men kan ikke si det helt sikkert da jeg fortsatt har behov for små doser insulin så det kan ha vært svangerskspsdiabetes fra begynnelsen selv om det egentlig startet for tidlig for det. Sier ikke dette for å skremme deg, bare for at du skal være forberedt på hva slags ubehagelige bivirkninger man kan få, særlig i samtale med en skeptisk lege. De gangene jeg har brukt lavere dose og i kortere tid, har jeg ikke fått slike bivirkninger, men har også mistet...