5 år og kresen

[FrkBeis]

Har ei herlig gutt på snart 5 år som er veldig kresen eller selektiv i matveien . For 2,5 år siden ‘bestemte’ han seg for at han ikke likte poteter. Så var det omtrent alt av grønnsaker. Han er ikke villig til å i det minste prøve å smake på mat , han bare ser på maten og sier at han ikke liker det I ukedagene blir middagen i 16–16.30 tiden og derfor har vi sjeldent kveldsmat fordi vi tenker at de (han har to yngre søsken på 3 år og 4 mnd) skal spise seg mette på middagen. Men om han nekter å spise /smake får han/de ikke kveldsmat.

Svigermor synes synd på han og mener han kan leve på brød som han elsker, men han er sånn i barnehagen og på besøk. Føler det blir ‘verre. Han er ikke slapp eller mye syk så tror ikke han lider av noe vitamin eller mineralmangel.

Når jeg mener selektiv i matveien så sier han at han er mett om vi eks har gryterett, men sier vi at vi skal ha pannekaker til dessert; så er han ‘plutselig ‘ ikke mett men veldig sulten.,.

Er det feil av oss? Bør vi gi han kveldsmat selv om han ikke har villet smake på middagen/annet mat?

 

[mammen]

Høres ut som en veldig utfordrende situasjon.. Noen barn går jo gjerne heller sulten enn å spise det de «ikke liker» så det kan være vanskelig. Vi hadde litt samme problemstilling med vår gutt, heldigvis var det bare en periode. Det som funka her var å si at han trengte ikke spise opp, men at han måtte smake på alt. Mtp kveldsmat, hvis han ikke spiser middagen kan det være en ide å sette frem «snacks» til kveldsmat i form av grønnsakstenger og frukt f eks? Kanskje ikke si noe men bare sette det tilgjengelig på bordet? [emoji848] Da får han gjerne i seg i alle fall noe sunt uten at han får «ny mat» fordi han ikke ville ha middag..

 

[FrkBeis]

Høres ut som en veldig utfordrende situasjon.. Noen barn går jo gjerne heller sulten enn å spise det de «ikke liker» så det kan være vanskelig. Vi hadde litt samme problemstilling med vår gutt, heldigvis var det bare en periode. Det som funka her var å si at han trengte ikke spise opp, men at han måtte smake på alt. Mtp kveldsmat, hvis han ikke spiser middagen kan det være en ide å sette frem «snacks» til kveldsmat i form av grønnsakstenger og frukt f eks? Kanskje ikke si noe men bare sette det tilgjengelig på bordet? [emoji848] Da får han gjerne i seg i alle fall noe sunt uten at han får «ny mat» fordi han ikke ville ha middag..

Ja, kan absolutt være utfordrende til tider og synes ikke det å spise middag lengre er noe hyggelig .. Ender ofte med at han begynner å grine når vi maser på han I går hadde de lapskaus til middag i barnehagen og det hadde han ikke spist noe av og vi hadde grillspyd med søtpoteter og diverse grønnsaker- ville heller ikke smake på det . Idag på morgenen griner han fordi han har så vondt i magen... Og så har vi 3 åringen som hermer etter han
Får prøve å tilby litt ‘snacks’ i form av grønnsaker kanskje ?

 

[Timian]

Huff, kresne barn er utfordrende... har en treåring som er nokså lik (han hadde komplett spisevegring da han var baby, tenker at det har en sammenheng). Treåringer og femåringer er selvsagt ulike, men har fått noen generelle råd fra fagfolk.

Skjønte ikke helt det med kveldsmaten, hvorfor får han ikke kveldsmat? Spesielt med kresne barn må man være forsiktig med å bruke mat som straff eller belønning, eller noe som kan minne om det. Spising må normaliseres mest mulig, jo større oppstyr det blir rundt det, jo verre blir det. Og det er jo supert at han spiser i det hele tatt, det er en veldig god start!

Vi tilbyr middag, hvis han nekter å spise så overser vi det, han får heller spise til kvelds (middag kl. 17 og kvelds 19.30). Kveldsmaten kan være middagsmat, må ikke være brød. Det er supert at dere fortsetter å tilby ulik mat, og at alle spiser det samme. Men gi ham gjerne minst en matvare dere vet at han mestrer til hvert måltid, og ekstra stas blir det hvis dere også spiser denne matvaren. Måltider er fellesskap, og når han føler seg som en del av fellesskapet er det mer sannsynlig at han vil teste maten dere spiser i tillegg.

Kan han være med på å lage mat, til kvelds, eller i helgene? Dette hjelper også på å lære seg å mestre ny mat. Noen barn blir nysgjerrige på å spise maten de selv har laget. Min blir ikke det, men vi gjør det likevel, for å håndtere en matvare er også en måte å bli kjent med den på, slik at det kanskje vil kjennes tryggere å smake på den ved en senere anledning.

Mye ressurser å finne her:
https://oslo-universitetssykehus.no...spise-og-erneringsvansker/kunnskapsformidling

Jeg vil også anbefale boka "Barn som spiser for lite" av Dorte Bordal, selv om han kanskje ikke spiser for lite, bare "feil".
Og.. hold ut! Det er utmattende og fortvilende med kresne barn. Men det blir bedre! Og blir det ikke bedre, kontakt Hellstrøm, han fikk jo til og med skikk på "Nugattimannen"

 

[FrkBeis]

Huff, kresne barn er utfordrende... har en treåring som er nokså lik (han hadde komplett spisevegring da han var baby, tenker at det har en sammenheng). Treåringer og femåringer er selvsagt ulike, men har fått noen generelle råd fra fagfolk.

Skjønte ikke helt det med kveldsmaten, hvorfor får han ikke kveldsmat? Spesielt med kresne barn må man være forsiktig med å bruke mat som straff eller belønning, eller noe som kan minne om det. Spising må normaliseres mest mulig, jo større oppstyr det blir rundt det, jo verre blir det. Og det er jo supert at han spiser i det hele tatt, det er en veldig god start!

Vi tilbyr middag, hvis han nekter å spise så overser vi det, han får heller spise til kvelds (middag kl. 17 og kvelds 19.30). Kveldsmaten kan være middagsmat, må ikke være brød. Det er supert at dere fortsetter å tilby ulik mat, og at alle spiser det samme. Men gi ham gjerne minst en matvare dere vet at han mestrer til hvert måltid, og ekstra stas blir det hvis dere også spiser denne matvaren. Måltider er fellesskap, og når han føler seg som en del av fellesskapet er det mer sannsynlig at han vil teste maten dere spiser i tillegg.

Kan han være med på å lage mat, til kvelds, eller i helgene? Dette hjelper også på å lære seg å mestre ny mat. Noen barn blir nysgjerrige på å spise maten de selv har laget. Min blir ikke det, men vi gjør det likevel, for å håndtere en matvare er også en måte å bli kjent med den på, slik at det kanskje vil kjennes tryggere å smake på den ved en senere anledning.

Mye ressurser å finne her:
https://oslo-universitetssykehus.no...spise-og-erneringsvansker/kunnskapsformidling

Jeg vil også anbefale boka "Barn som spiser for lite" av Dorte Bordal, selv om han kanskje ikke spiser for lite, bare "feil".
Og.. hold ut! Det er utmattende og fortvilende med kresne barn. Men det blir bedre! Og blir det ikke bedre, kontakt Hellstrøm, han fikk jo til og med skikk på "Nugattimannen"

Angående kveldsmaten så kommer den så tett på middagen , at vi vil at de/han skal spise seg mett på middagen og ikke kveldsmaten. Ser at å si at ` du får ikke kveldsmat om du ikke spiser litt middag ` kan virke som en straff men føler vi har prøvd mye for å motivere han. Han sier at han skal spise poteter , grønnsaker osv når han blir voksen, men at han hater det nå som han er barn Men får dårlig samvittighet. Og synes ikke det er greit at han skal gå til sengs sulten Men når vi er på besøk og eventuelt skal spise mat/middag der, så sier han ofte ` æsj , den maten vil ikke jeg ha ` - selv om han aldri har smakt på det . Forlanger bare at han prøver å smake på mat, forventer ikke at han skal like alt . Tror nok at han må få noe kveldsmat av noe slag, ikke greit at han får vondt i magen pga det ...

 

[Siadle]

Vi har praktisert at all mat må smakes på. Det vil si at all mat må i munnen, og man må tygge på det for å kjenne smak - men om man ikke liker smaken/konsistensen er det helt lov å spytte det diskret ut i en serviett. Neste gang vi har den samme matvaren, skal den også smakes på.

Alt som står på bordet skal smakes på. Det de vet de liker får de forsyne seg av selv, og så skal det være litt (minst en bit) av resten. Veldig overveldende om det er MYE av noe man ikke liker/tror man ikke liker på tallerkenen.

Og de får alltid kveldsmat, helt uavhengig av om det er en halvtime eller tre timer siden vi satt ved matbordet for å spise middag. Å legge seg sulten er ingen god følelse.

 

[FrkBeis]

Vi har praktisert at all mat må smakes på. Det vil si at all mat må i munnen, og man må tygge på det for å kjenne smak - men om man ikke liker smaken/konsistensen er det helt lov å spytte det diskret ut i en serviett. Neste gang vi har den samme matvaren, skal den også smakes på.

Alt som står på bordet skal smakes på. Det de vet de liker får de forsyne seg av selv, og så skal det være litt (minst en bit) av resten. Veldig overveldende om det er MYE av noe man ikke liker/tror man ikke liker på tallerkenen.

Og de får alltid kveldsmat, helt uavhengig av om det er en halvtime eller tre timer siden vi satt ved matbordet for å spise middag. Å legge seg sulten er ingen god følelse.

Høres fornuftig ut det dere praktiserer Får bare fortsette og oppmuntre til å smake og tilby kveldsmat også

 

[Kengu]

Vi gir allrid kveldsmat , uavhengig når middag er og hvor mye/lite han spiser.
Vi tvinger heller ikke til å smake men vi oppfordrer

 

[FrkBeis]

Vi gir allrid kveldsmat , uavhengig når middag er og hvor mye/lite han spiser.
Vi tvinger heller ikke til å smake men vi oppfordrer

Ja, han får kveldsmat men ikke alltid , men ser at det å ikke gi funker ikke så får bare fortsette med å oppfordre til å smake og å gi litt kveldsmat En eller annen gang håper jeg at det snur seg og han har lyst til å smake (av egen vilje ) på forskjellig type mat