4 åring og rot

Joda, skjønte hvor du ville, men syns det var et vel dramatisk eksempel. [emoji14] Unnskyld om jeg virket krass, jeg har en litt dårlig kveld. [emoji14]

Enig med deg der, fort gjort å bli for autoritær og følsomt menneske fremfor å være forelder. Har tatt meg sammen flere ganger og sagt unnskyld til barna mine for så å prøve på nytt.

For mange leker har de absolutt. Kunne sikkert kvittet oss med en hel del. :p
Oh.. kjipt å høre. Du har ingen ting å unnskylde ovenfor meg.
Håper kvelden din er bedre nå <3
 
Absolutt, vi må innføre regler så både vi og ungene har det greit og de lærer hvordan ting henger sammen:) nå er vi der at hun på fem svarer "ja, det kan jeg gjerne mamma":hilarious: og det er helt tilfeldig kjennes det som, vi har hatt noen år med strihet.

Ang at hun er så sliten: da bør du komme i forkjøpet ved å legge ryddetid enda tidligere:) begrense mengden leker som er tilgjengelig i stua eller der rotet er. Rett og slett en kombinasjon av å tilrettelegge for mindre rot/mindre jobb og timing av jobben:D

Konsekvensene bestemmer du også. Det er ikke for strengt å kaste leker. Hvis jeg truer med det så må jeg først vite at det er ok for meg å kaste de lekene. Også truer jeg ikke med det når det er et hav av duplo utover gulvet og ungen er spesielt sliten:p
 
Mi på snart 4 må rydde etter hun har lekt med en ting, før hun får begynne med noe annet. Dette vet hun godt, men prøver seg stadig med f eks "jeg er så sliten", "jeg gidder ikke" ect. Blir ofte styr og grining når vi sier at hun MÅ rydde likevel. Men merker dog at det å være konsekvent hjelper i det store bildet. Altså, hun protesterer mindre og mindre og vet at hun må. I barnehagen protesterer hun ikke -der går det automatisk.

Synes selv at hun er flink til å rydde - selv om vi har hatt våre kamper.

Å true med å kaste har vi også gjort, men det har aldri ført til noe godt. Det ender ofte i at hun hyler og får et "annfall'. Erfarer st det er bedre å si f eks: den som rydder får velge perlebrett først....
 
Sier som moren til Daniel Tiger; Orker du å rote, så orker du å rydde. Det funker her.

Eller, rydd 10 ting så teller vi sammen.
 
Ikke for strengt , jeg pleier å si det samme til gutta på snart 5 og 3 :D Ofte sier di at ` vi orker ikke rydde`, eller `det er så kjedelig å rydde`:rolleyes: Men da har jeg ofte sagt at vi kan rydde sammen eller at di to må rydde sammen før Barne-TV begynner .
 
Truer aldri med å kaste noe. Men om det er for kaotisk, sier jeg at nå må du rydde opp det der før du begynner med noe nytt. For eksempel er det greit hvis legoen er rydda før han tømmer hele kassa med togbanen utover gulvet. Men-vi rydder ikke hver kveld, har et leketeppe i stua og så lenge lekene er på det er det greit. Ofte holder han på med en langvarig lek, og da får det stå til dagen etter eller så lenge han holder på med akkurat det. Er det bare kaos og rot så rydder vi, gjerne sammen.
 
Vi ryddet bort en del leker pga rot. Innenfor.. forventer rydding av gutten min som straks er 3. Men ikke alltid flinke å be han om det før leggetid, men han gjør det uten protest
 
Mine barn har vært med å rydde fra de var 2 år, vi sa at tven virka ikke før lekene i stua var rydda opp i kassen. En stund trodde de på tv. Nå er de store men må likevel rydde en aktivitet/lek før de får gå over på neste.

Å si barnet er sliten og ikke klarer rydde er bare en unnskyldning for å ikke gidde. hadde ikke godtatt.

Da må barnet lære seg det på en eller annen måte, rydder man ikke får man ikke leke.
 
For bare noen år siden ville jeg truet med å fjerne eller å kaste leker. Men i dag ser jeg at det er helt feil å komme med trusler om straff.
Barn er barn og i perioder vil de vise egenvilje. Detver bare bra.

Jeg har gått fra å bli irritert og true med straff til å spille på lag med barna.
Vi har få regler som jobber med barnets logikk.

1. Hvis du har fylt begge hender med leker er det fullt.
2. Vil du leke med noe annet må det du allerede har legges på plass.
3. Når leken er slutt rydder man.

Vi er konsekvent på å støtte barnet med å si hva som skal gjøres og når man må gjøre det.
Når barnet viser egenvilje roser vi gode aspekter.

Eks. Treåringen vil ikke rydde.

Nå skal vi rydde og vi kan gjerne gjøre det sammen. Hvilke leker plukker du opp først?
Når hen har svart gjør vi det samme.
Så bra, da tar jeg den her. Den skal stå i hylla.
Hva skal du plukke opp nå?
Kjempefint. Hvor pleier den å stå?

Sånn får vi en god samtale, tid sammen og mindre konflikt og barn som er trygge på seg selv og sin rolle.

Da ekdste var 6 hadde vi situasjonen TS beskriver daglig.
Problemet var rett og slett at hun hadde for mye leker.
Vi sorterte og ryddet unna og byttet ut lekekassen med jevne mellomrom.
Vi gikk fra to kurver med bamser og 4 store bokser leker til å ha 1 kasse, 2 bamser og 5 leker i ei bokhylle.
Ungen lekte mer, rydda selv og var mye blidere.

Men det er oss. Det trenger ikke funke for deg.

Wss!
Rydd med barnet, ikke forvent at barnet skal klare å rydde selv :)
Merker også kjempegodt på 2-åringen når vi har rydda unna litt leker, mye lettere å leke, og lettere å rydde. Og så kan man bytte på hvilke leker man har fremme :)
Gjør ryddingen til en hyggelig stund, jeg forventet at vesla skulle være med å rydde når hun var under året ;-)
 
Her rydder vi sammen. Enn så lenge synes han det er gøy, gjør det litt til en egen lek :)

Ikke vært behov for å teste konsekvenser mot stahet, han gir seg oftest før meg. Men ville nok ikke funnet på å truet med å kaste lekene.. mest fordi jeg vet jeg ikke ville gjort det, og da står ma i en litt motsigende situasjon
 
Å rydde opp etter seg som 4 åring er innafor. Her starta vi ikke neste aktivitet før vi rydda opp den andre[emoji4]
 
Er det feil /for strengt å si til en på 4 år at hun må rydde opp alt hun roter ut når hun er ferdig med å leke med det/ senest før leggetid?

- hun sier: «jeg er for sliten til å rydde»

Er det da ok at jeg sier at:
det hun ikke rydder opp; (alternativer)
«Blir borte en stund»
«Gis bort til noen som setter pris på lekene»
«Havner i søpla»

Jeg ønsker at rydding er en del av kveldsrutinen men mannen er som datter, synes rydding er slitsomt og kjedelig. Resultat: at høygravide mor alltid ender opp med å rydde opp til slutt.


Ja, det synes jeg er feil. Da er det ditt ansvar som voksen å begynne med rydding tidligere, og finne en måte å begrense rotet i løpet av dagen. :)
Hun har ingen forutsetninger for å forstå hvorfor lekene er borte, selv om det kan virke sånn.
Da blir det bare en straff, og hun vil ikke forstå hvorfor.
 
Jeg tenker at det er aller best hvis man greier å få rydding til å bli en del av rutinene, altså en ting som man bare gjør, som å spise middag, pusse tenner etc. Og at for at rydding skal bli noe hverdagslig, er det fint om man unngår drama rundt det så langt det er mulig. Barn elsker rutiner, og er generelt ganske mottakelige for dem, og rydding er allerede noe de er vant med fra barnehagen, så de skjønner greia. I begynnelsen er det sikkert greit å rydde sammen, og ikke fokusere så mye på at mamma rydder 99 ting og barnet bare 1, man rydder da! Det tar tid å innarbeide rutiner såklart, første gangen jeg skulle ha min til å rydde rullet han inn under sofaen og lå der i en time og nektet først...

Tenker at det er helt innafor å legge bort noen leker for en stund dersom det viser seg at mengden er helt uhåndterlig. Men det kan man forklare til en fireåring, og helst før man blir sur selv (noe det er helt forståelig at man blir). Man kan peke på kaoset på gulvet og si noe sånt som: Nå er det visst altfor mye leker her, vi klarer jo ikke å rydde alt! Mamma pakker bort noen av lekene og setter dem på loftet, så kan vi ta dem ned igjen etter en stund og bytte". Når lekene har vært bortpakket en stund er det nesten som å få nye leker når de tas frem igjen! Det jeg vet mange gjør etter hvert om barna blir større er å i samråd med barna selge brukte småleker pakkevis, og på den måten spare opp til større leker (og 8 store leker er gjerne lettere å rydde i enn 80 små).
 
Jeg truer aldri med noe jeg ikke planlegger å gjennomføre, og jeg har ikke noe ønske om å kaste lekene hennes, så det truer jeg ikke med.

Blir sint på mannen når han truer med noe, og så ikke gjennomfører, slik at hun LÆRER at hun ikke kan stole på det faren sier.

(Hun har også en imponerende hukommelse, så å bare gjemme lekene på loftet et år eller to holder ikke lenger..)

Normalt sier jeg at "jeg vil ikke leke med deg før du har ryddet opp", og den har jeg null problemer med å gjennomføre, så da rydder hun.
 
Back
Topp