4 åring og rot

Mrs Wifey

Mrs Wifey

Gift med forumet
Januarhula 2014
Marsboerne 20 18
Er det feil /for strengt å si til en på 4 år at hun må rydde opp alt hun roter ut når hun er ferdig med å leke med det/ senest før leggetid?

- hun sier: «jeg er for sliten til å rydde»

Er det da ok at jeg sier at:
det hun ikke rydder opp; (alternativer)
«Blir borte en stund»
«Gis bort til noen som setter pris på lekene»
«Havner i søpla»

Jeg ønsker at rydding er en del av kveldsrutinen men mannen er som datter, synes rydding er slitsomt og kjedelig. Resultat: at høygravide mor alltid ender opp med å rydde opp til slutt.
 
Synes ikke det er for strengt... de rydder jo i barnehagen også i den alderen.
 
Absolutt ikke for strengt. Selvom du ikke liker rotet, så hadde jeg latt de ligge til dagen etterpå. Så fikk hun heller rydde når hun ikke var sliten :)
Da ser hun også at ikke rotet forsvinner(fordi du har ryddet bort), og at hun med tiden kanskje forstår at det er lettere å ta det med en gang :)
 
lennypenny skrev:
Absolutt ikke for strengt. Selvom du ikke liker rotet, så hadde jeg latt de ligge til dagen etterpå. Så fikk hun heller rydde når hun ikke var sliten :)
Da ser hun også at ikke rotet forsvinner(fordi du har ryddet bort), og at hun med tiden kanskje forstår at det er lettere å ta det med en gang :)
Klikk for å utvide …

Altså det har ligget ca en uke før jeg rydder.
 
Helt innafor! Jeg klikket litt her en dag og røsket med meg en masse leker og satte det ned i kjelleren mens femåringen hylskrek. Hun og broren hadde fått 100 beskjeder om å rydde og de ga blaffen. Da ber man om det. Sa til henne at skal hun ha leker så får hun klare å rydde dem opp. Hvis ikke så kan hun ikke ha dem. Og ga en lekse om at mamma skal lydes. :p

Når hun sier hun er sliten så tror jeg overhode ikke på det. :p Fem minutter senere så turner hun jo på treningsmatta her...

Er det veldig mye å rydde så tilbyr jeg å hjelpe, men ender ofte med at hun sitter og leker mens jeg rydder [emoji12]
 
Jeg har eldste rydda opp etter seg selv fra hu har skjønt prinsippet. Jeg hjalp hu en stund men nå rydder hu selv. Hu er 4.5 år. Vi kan krangle en del om det men det blir gjort. Rommet skal kunne gåes gjennom før hu legger seg.
 
For bare noen år siden ville jeg truet med å fjerne eller å kaste leker. Men i dag ser jeg at det er helt feil å komme med trusler om straff.
Barn er barn og i perioder vil de vise egenvilje. Detver bare bra.

Jeg har gått fra å bli irritert og true med straff til å spille på lag med barna.
Vi har få regler som jobber med barnets logikk.

1. Hvis du har fylt begge hender med leker er det fullt.
2. Vil du leke med noe annet må det du allerede har legges på plass.
3. Når leken er slutt rydder man.

Vi er konsekvent på å støtte barnet med å si hva som skal gjøres og når man må gjøre det.
Når barnet viser egenvilje roser vi gode aspekter.

Eks. Treåringen vil ikke rydde.

Nå skal vi rydde og vi kan gjerne gjøre det sammen. Hvilke leker plukker du opp først?
Når hen har svart gjør vi det samme.
Så bra, da tar jeg den her. Den skal stå i hylla.
Hva skal du plukke opp nå?
Kjempefint. Hvor pleier den å stå?

Sånn får vi en god samtale, tid sammen og mindre konflikt og barn som er trygge på seg selv og sin rolle.

Da ekdste var 6 hadde vi situasjonen TS beskriver daglig.
Problemet var rett og slett at hun hadde for mye leker.
Vi sorterte og ryddet unna og byttet ut lekekassen med jevne mellomrom.
Vi gikk fra to kurver med bamser og 4 store bokser leker til å ha 1 kasse, 2 bamser og 5 leker i ei bokhylle.
Ungen lekte mer, rydda selv og var mye blidere.

Men det er oss. Det trenger ikke funke for deg.
 
Cosacita skrev:
Helt innafor! Jeg klikket litt her en dag og røsket med meg en masse leker og satte det ned i kjelleren mens femåringen hylskrek. Hun og broren hadde fått 100 beskjeder om å rydde og de ga blaffen. Da ber man om det. Sa til henne at skal hun ha leker så får hun klare å rydde dem opp. Hvis ikke så kan hun ikke ha dem. Og ga en lekse om at mamma skal lydes. :p

Når hun sier hun er sliten så tror jeg overhode ikke på det. :p Fem minutter senere så turner hun jo på treningsmatta her...

Er det veldig mye å rydde så tilbyr jeg å hjelpe, men ender ofte med at hun sitter og leker mens jeg rydder [emoji12]
Klikk for å utvide …

Ja akkurat sånn her og!
 
Chihaya skrev:
For bare noen år siden ville jeg truet med å fjerne eller å kaste leker. Men i dag ser jeg at det er helt feil å komme med trusler om straff.
Barn er barn og i perioder vil de vise egenvilje. Detver bare bra.

Jeg har gått fra å bli irritert og true med straff til å spille på lag med barna.
Vi har få regler som jobber med barnets logikk.

1. Hvis du har fylt begge hender med leker er det fullt.
2. Vil du leke med noe annet må det du allerede har legges på plass.
3. Når leken er slutt rydder man.

Vi er konsekvent på å støtte barnet med å si hva som skal gjøres og når man må gjøre det.
Når barnet viser egenvilje roser vi gode aspekter.

Eks. Treåringen vil ikke rydde.

Nå skal vi rydde og vi kan gjerne gjøre det sammen. Hvilke leker plukker du opp først?
Når hen har svart gjør vi det samme.
Så bra, da tar jeg den her. Den skal stå i hylla.
Hva skal du plukke opp nå?
Kjempefint. Hvor pleier den å stå?

Sånn får vi en god samtale, tid sammen og mindre konflikt og barn som er trygge på seg selv og sin rolle.

Da ekdste var 6 hadde vi situasjonen TS beskriver daglig.
Problemet var rett og slett at hun hadde for mye leker.
Vi sorterte og ryddet unna og byttet ut lekekassen med jevne mellomrom.
Vi gikk fra to kurver med bamser og 4 store bokser leker til å ha 1 kasse, 2 bamser og 5 leker i ei bokhylle.
Ungen lekte mer, rydda selv og var mye blidere.

Men det er oss. Det trenger ikke funke for deg.
Klikk for å utvide …

Jeg mener ikke det er feil, og kan en ikke ta vare på lekene sine så kan man ikke ha dem. En kommer ikke så langt med en masse prat når ungen later som hun ikke hører deg eller hører hva du sier, men alt er blåst vekk to minutter etter. Barn tar ikke skade av å måtte se konsekvenser. Syns ikke alt trengs å pakkes inn heller. :)
 
Jeg hadde ryddet sammen med barnet
Har nok truer med å kaste leker men gjør ikke det lenger
 
Cosacita skrev:
Jeg mener ikke det er feil, og kan en ikke ta vare på lekene sine så kan man ikke ha dem. En kommer ikke så langt med en masse prat når ungen later som hun ikke hører deg eller hører hva du sier, men alt er blåst vekk to minutter etter. Barn tar ikke skade av å måtte se konsekvenser. Syns ikke alt trengs å pakkes inn heller. :)
Klikk for å utvide …
Man skal helt klart være i stand til å ta vare pp lekene sine og behandle de pent.
Jeg pakker heller ikke inn noe, men jeg kommuniserer med og veileder mine barn.
Jeg er bevvist på at min rolle er å veilede.
Ved å kommunisere uten kjeft lærer jeg barna mine mer enn å rydde.
Jeg lærer de å passe inn i et sosialt mønster. Kjeft gjør barn usikre og underlegne.

Snu det til å gjelde deg
Hvordan vil du at noen skal motivere deg når du har det tungt eller virkelig ikke vil gjøre noe?
Skal mannen din stå å brøle til deg hvor udugelig du er som f*** ikke har klart å lage middag når han kommer hjem og er sulten? Da fortjener du ikke mat eller kjæreste fordi du er så lat.
Hvor kult er det om det om det hadde skjedd?
Hadde det skjedd meg hadde jeg dumpa fyren og tenkt i de baner at han ikke får mishandle meg slik.

Og så ser du på barnet ditt igjen og spør deg selv, hvordan tror du hun vil at mamma skal motivere henne?
 
Chihaya skrev:
Man skal helt klart være i stand til å ta vare pp lekene sine og behandle de pent.
Jeg pakker heller ikke inn noe, men jeg kommuniserer med og veileder mine barn.
Jeg er bevvist på at min rolle er å veilede.
Ved å kommunisere uten kjeft lærer jeg barna mine mer enn å rydde.
Jeg lærer de å passe inn i et sosialt mønster. Kjeft gjør barn usikre og underlegne.

Snu det til å gjelde deg
Hvordan vil du at noen skal motivere deg når du har det tungt eller virkelig ikke vil gjøre noe?
Skal mannen din stå å brøle til deg hvor udugelig du er som f*** ikke har klart å lage middag når han kommer hjem og er sulten? Da fortjener du ikke mat eller kjæreste fordi du er så lat.
Hvor kult er det om det om det hadde skjedd?
Hadde det skjedd meg hadde jeg dumpa fyren og tenkt i de baner at han ikke får mishandle meg slik.

Og så ser du på barnet ditt igjen og spør deg selv, hvordan tror du hun vil at mamma skal motivere henne?
Klikk for å utvide …

Drøyt eksempel du kom med, da! Blir litt usaklig. Er da ikke sånn jeg snakker med ungene mine. Men jeg blir faktisk sint når de gir totalt faen i hva jeg sier uansett hvor fint og pent jeg snakker til dem. Jeg tramper ikke rundt som et forbanna kvinnemenneske så fort ingen danser etter pipen min, men jeg viser følelser slik mennesker gjør når strikken blir tøyd. Ikke alltid man klarer å være robot.
 
Cosacita skrev:
Drøyt eksempel du kom med, da! Er da ikke sånn jeg snakker med ungene mine. Men jeg blir faktisk sint når de gir totalt faen i hva jeg sier uansett hvor fint og pent jeg snakker til dem. Jeg tramper ikke rundt som et forbanna kvinnemenneske så fort ingen danser etter pipen min, men jeg viser følelser slik mennesker gjør når strikken blir tøyd. Ikke alltid man klarer å være robot.
Klikk for å utvide …
Ja, og det er lov å bli sint.
Jeg blir og sint. Men jeg tror vi voksne har godt av å ta en runde med oss selv o blant og. For det er lett å bli for autoritær.
Men du og jeg har hengt her inne så lenge at jeg kjenner deg som ei flott, oppegående dame. Du skjønte hvor jeg ville med eksemplet. [emoji8]

Men leker skal ryddes og kanskje er det egentlige problemet at det er for mange leker på en plass eller gang? :)
 
Chihaya skrev:
Ja, og det er lov å bli sint.
Jeg blir og sint. Men jeg tror vi voksne har godt av å ta en runde med oss selv o blant og. For det er lett å bli for autoritær.
Men du og jeg har hengt her inne så lenge at jeg kjenner deg som ei flott, oppegående dame. Du skjønte hvor jeg ville med eksemplet. [emoji8]

Men leker skal ryddes og kanskje er det egentlige problemet at det er for mange leker på en plass eller gang? :)
Klikk for å utvide …

Joda, skjønte hvor du ville, men syns det var et vel dramatisk eksempel. :p Unnskyld om jeg virket krass, jeg har en litt dårlig kveld. :p

Enig med deg der, fort gjort å bli for autoritær og følsomt menneske fremfor å være forelder. Har tatt meg sammen flere ganger og sagt unnskyld til barna mine for så å prøve på nytt.

For mange leker har de absolutt. Kunne sikkert kvittet oss med en hel del. :p
 
Syns ikke jeg er sint og skrikende når jeg snakker med jentungen her om at klarer hun ikke rydde må faktisk en del av lekene bort, om de skal kastes, gies bort eller opp på loftet bestemmer ofte hun selv.

Vi har hatt våre kamper med leker og har også skjedd at jeg har funnet en søppelsekk og tatt alt på loftet. Og hun har fått beskjed flere ganger om at vi rydder når vi er ferdig med å leke, men ikke noe hun hører spesielt godt på.
Hun kan også finne på å si hun er sliten, jeg aldri lar henne gjøre noe morsomt, at hun alltid må gjøre noe osv, litt slik som hun gjerne kan si hun har vondt i ryggen når hun ikke vil gjøre noe men 2 min etterpå nærmest slår hjul

Nå er hun 5,5 år og er blitt mer vant til det så spør selv etter poser så hun kan rydde ting opp på loftet.
 
Det forbanna rotet er et evig problem :eek: jeg prøver å rydde sammen med ungene hver kveld, men det er ikke alltid det er like enkelt :p helt klart gammel nok til å rydde selv. Og her havner også noen leker i kjelleren om de bare vlir rotet med i stedet for å bli lekt med.
 
Jeg svarer «jeg er også sliten, så nå rydder vi sammen og deler på oppgaven» eller «nå rydder du lekene, så rydder jeg kjøkkenet, og så slapper vi av sammen etterpå».

Her er tanken at vi er en familie som bor her sammen, og som skal gjøre husarbeidet sammen.
Nå er mini bare to år, men bidrar med det som passer, være seg rydde leker, putte inn i vaskemaskina, tømme oppvaskmaskina eller støvsuge. Fortsatt for liten til å gjøre det alene, men stor nok til å bli involvert slik at hun forstår at ingenting av husarbeidet skjer av seg selv.


Foreløpig funker det, men det kan jo snu på dagen [emoji23][emoji85]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp