Øyne kan smile, munnen kan le, men sorgen i hjertet kan ingen se!

Hysj...

Hysj...

Glad i forumet
 
Så forferdelig det derre har gått igjennom. Må ha vært helt for jævli for derre å gå gjennom noe slikt.
Jeg et ikke helt hva du kan gjøre med dette slik sett,
Det enneste er at kansje du skulle prøvd å få noe profosjonell hjelp fra en psykolog eller noe annet.
 
Tror jeg må si meg enig i innlegget over her, prøv å få hjelp fra psykolog til å takle følelsene, og om ikke det hjelper eller du ikke vil må du kanskje revurdere å flytte. Selv om det å flytte kan være belastende for barna er det mer belastende å ha en mor som ikke har det bra.

Håper det blir bedre med tiden.
 
Det er ikke så lenge siden vi kjøpte huset og flyttet hit. Helvetet begynte rett etterpå. Derfor er det vanselig å bryte opp og flytte. Barna vet ikke mye om dette, vi har ikke involvert dem i dette. Min mann er oppgitt og sint men mener at jeg ikke må la meg ødelegge av dette, men det er lettere sagt enn gjort. Han blir nesten sint fordi jeg er så påvirket av dette.

Jeg har tenkt på psykolog men har ikke tillitt til systemet lengre og vet derfor ikke om jeg hadde klart å åpne meg til en i systemet.... Jeg har tenkt å snakke med fastlegen min, men jeg har ikke lett for å snakke om dette. Det er så mye enklere å skrive det. Da kan jeg tenke og føle på det jeg skriver, slik at det ikke blir misforstått.

Råd mottas med takk

 

Hysj... skrev:
Det er ikke så lenge siden vi kjøpte huset og flyttet hit. Helvetet begynte rett etterpå. Derfor er det vanselig å bryte opp og flytte. Barna vet ikke mye om dette, vi har ikke involvert dem i dette. Min mann er oppgitt og sint men mener at jeg ikke må la meg ødelegge av dette, men det er lettere sagt enn gjort. Han blir nesten sint fordi jeg er så påvirket av dette.

Jeg har tenkt på psykolog men har ikke tillitt til systemet lengre og vet derfor ikke om jeg hadde klart å åpne meg til en i systemet.... Jeg har tenkt å snakke med fastlegen min, men jeg har ikke lett for å snakke om dette. Det er så mye enklere å skrive det. Da kan jeg tenke og føle på det jeg skriver, slik at det ikke blir misforstått.

Råd mottas med takk

hva med å skrive ned tankene dine evt skrive ut det du har skrevet her og ta med til fastlegen. Vet mange har lettere å få ting skrevet ned å få folk til å lese disse tankene og følesene. Da får en det i hvertfall fram hva en tenker og etc

 
For en grusom situasjon!
Det høres jo helt sprøtt ut at denne personen kan fortsette å ødelegge for dere? Går det ikke an å møtes til en eller annen form for mekling eller lignende?
Forstår at du ikke har tillit til systemet. Men jeg tror allikevel du vil ha mye igjen for å snakke med noen og få til å sortere og rydde opp i følelsene dine. Det må vel nesten være en form for posttraumatisk stress, det du bærer på nå. Det finnes privatpraktiserende psykologer, prester, terapeuter av alle slag - du trenger ikke å gå gjennom det offentlige helsevesenet.

Herlighet, så forferdelig. Ønsker deg lykke til.
 
Uff, fikk vondt inni meg nå.

Livet er for kort til å ha det slik. Selv om det er litt styr, ville jeg også seriøst revurdert å flytte. Starte på nytt. I allefall hvis den personen som plager dere er en lokal person som er knyttet til stedet dere bor, og ikke følger med som nissen på lasset.

Sender deg en stor klem.
 
Dette var en vond historie. Det er mulig dere kan få hjelp til å mekle i konfliktrådet. Hvis ikke ville jeg ha vurdert å flytte. Før eller siden vil dette gå ut over barna også. Det må være et enormt press for dere å leve under
 
uff for en grusom situasjon.  håper du har det bra.   stor stor klem.
 
Ikkke at jeg er noe psykolog, men jeg tror at en av grunnene at du ikke kommer over dette er nettopp fordi det menneske som er årsaken til all elendigheten slipper unna`??!! Kan jeg ha rett?

JEg er iallefall laget slik. Det menneske må straffes, ville jeg ha tenkt. OG du har inen aning hvorfor dette menneske er så slemt?

Ha r du prøvd å prate med personene? Få vite hvorfor?

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp