Ønsker tips og råd

[tamlin77]

Jeg vurderer sterkt å flytte fra sambo. Har i et år nå prøvd å få ting til å fungere, men blir bare verre og det virker ikke som han tar ting seriøst. Og ja, jeg har prøvd å snakke med han, foreslått terapi osv. Han virker overhodet ikke interessert i å hjelpe til hjemme, og skal jeg noe må jeg skaffe barnevakt. Hadde akkurat en operasjon, og datteren min på snart 2 år måtte være hos besteforeldre i 2 dager for han våkner ikke om natta. Og når hun kom hjem lot han meg være alene med henne fra morgen til kveld selv om jeg gikk på krykker og var full av smertestillende. Ikke er han interessert i å finne på noe med henne heller, og lever sitt liv.
Jeg ønsker at datteren min skal ha kontakt med faren sin, men ikke over natta da han ikke våkner. Han har nedsatt hørsel, og jeg vet han ikke våkner selv om han vet han har aleneansvaret.
Hvor sterkt stiller jeg med å nekte overnatting til hun bli gammel nok så hun kan banke han i hodet med noe hardt for å vekke han. Hvis han ikke følger oppsatte dager evnt ved å si at det dukker opp noe, kan jeg da nekte han samvær? Grunnen er at jeg ønsker stabilitet i livet til datteren min, og han skal dukke opp når det er avtalt og ikke skuffe henne hele tiden. Hvis han ikke gjør dette er det vel bedre han holder seg unna?
Jeg stoler egentlig ikke på at han tar rollen som far seriøst, men vil ikke at datteren min om noen år skal anklage meg for å ha nektet samvær, men vil også at hun skal være trygg.
Hva hadde dere gjort?
Har skrevet ned endel på dato om hvordan han har gitt blaffen og ikke hjulpet meg.
Er det noe hjelp i å gå på familivernkontoret alene for veiledning og hjelp i denne prosessen? Hvordan jeg skal gå frem, hva som er best for datteren min, stønader og rettigheter osv?

Andre tips som er gode å ha med seg i denne prosessen?

 

[Pin-up]

Uff, så vanskelig. Først og fremst vil jeg si at det er bra at du er såpass sterk at du ser at du fortjener bedre! Man er to om ansvaret om barn og hjem og hvis han ikke viser mer interesse når det gjelder familielivet og ikke virker giret på å oppsøke hjelp, så spørs det vel om det blir noe bedre.

Når det gjelder dette med rettigheter og regler ved samvær har jeg lite eller ingen peiling. Har dere pratet om en eventuell fordeling da? Hva tenker han selv om dette med å våkne på natta? Hvis han er interessert i å samarbeide bør han kanskje få en legeerklæring på hvordan det står til med hørselen, slik at det blir tatt hensyn til ved bestemmelse om fravær? Nei, jeg aner ikke om det har noe å si.

Ønsker deg uansett lykke til, håper dere finner en god løsning på det.

 

[tamlin77]

Nei vi har ikke pratet om evnt fordeling. Har hver gang blitt enige om at vi skal jobbe med forholdet, men det skjer ingenting fra hans side synes jeg.
Han sier jo nå at han ikke kan ha ansvaret for henne om natta, men hvordan det blir når vi splittes vet jeg jo ikke. 

 

[tamlin77]

Dytter i håp om at andre kan komme med innspill. Ethvert råd og tips taes imot med takk

 

[Sukkertopp]

Det meste av det du lurer på aner jeg ikke noe svar på, så jeg ville tatt kontakt med familievernkontoret med en gang. Det går fint an å komme dit alene enten man har bestemt seg for brudd eller ikke. Mitt inntrykk fra min omgangskrets er dessverre at de fleste som vil ha samvær får det, uansett om de er temmelig udugelige som fedre. Det må da være noen alenemødre her som kan svare mye bedre på det?

Hørselsproblemet hans er bare tull, og kommer ikke til å påvirke om han får ha barnet om natten. Foreldre med nedsatt hørsel, eller døve foreldre, får låne varslingsutstyr på hjelpemiddelsentralen som vibrerer pute eller seng når barnet gråter. Rart at ingen har foreslått det for dere? Noen ganger virker det som om helsestasjonen glemmer at barn har to foreldre, og gir blaffen i fars funksjon så lenge mor tar seg av barnet.