Ønskebarnet

5db07e2e3d158345af7c1287529ee455.jpg
 
Endelig i uke 13 og første halve dag tilbake i jobb etter lang tids sykemelding. Vel, kun 20% fordelt på to dager. Både fint, rart og slitsomt.

Med utbrenthet, flere ivf forsøk, mye trening, fjellturer, masterstudiet og en jobb med mye pålagt overtid og høy grad av stress og press er ikke hverdagen alltid like grei.

Vet det omtrent er et skjellsord å si at man er Utbrent, og har pådratt seg et utmattelses syndrom, men føler det er viktig å sette ord på det. Både for egen fremdrift og helse men og for å være med å fjerne tabu vedrørende det. Man er sjuk, man er ikke lat. Hverdagen blir tung og de minste gjøremål virker uoverkommelige. Mye hvile, restitusjon og gåturer hjelper på.

Ivf forsøk er en stor påkjenning både fysisk og psykisk og var nok for min del det som fikk meg til "å møte veggen" når jeg gjorde det. Hadde man ikke vært innenfor ivf ville det kanskje holdt et par måneder til før det skjedde helt og holdent. Så det var kun et spm om tid.

Jeg er blitt bevist energibesparing og egen helse. Jeg er blitt bevis at man ikke kan kjøre på på høyeste gir hele tiden. Ennå mer bevist har jeg blitt i forhold til mye stress under. Ivf.

Ønsker å si litt om dette da man ofte kan oppleve at samfunnet forventer det perfekte, det normale, det a4. Man er der selvom man ikke er der. Hva er normalt? Finne sin egen balanse og engen harmoni vil jeg tørre å påstå er det viktigste for egen livskvalitet og helse.

Dette ble et langt innlegg om et tema utenfor prøving og svangerskap, men tror det er viktig å snakke om det uansett. [emoji3]
 
Såååååå sliten etter nok en halv dag på jobb. Uten søvn på nettene går ikke dagene på skinner. Bv på mobilen, suits via Netflix og senga [emoji173]️ deilig avslappende og ikke minst når gubben står på kjøkkenet å lager middag etter han har gått tur med bikkja. Noen ganger er det helt greit å ikke klare alt [emoji109][emoji5]️
 
Angelsound kom i posten i dag. Ivrig etter å prøve den, men, hørte mye lyder, men om det at hjertet, nei det vet jeg ikke. Er det noen som kan beskrive hvordan det høres ut?
 
Angelsound kom i posten i dag. Ivrig etter å prøve den, men, hørte mye lyder, men om det at hjertet, nei det vet jeg ikke. Er det noen som kan beskrive hvordan det høres ut?
Som en galopperende hest(raskt gjentagende), mens din puls er mer svusj-svusj-svusj. Din er ko kanskje 60-90 (litt ettersom hvor stressa du er og hva du har gjort rett førut), mens babyens er 120-160 eller noe deromkring.
 
Som en galopperende hest(raskt gjentagende), mens din puls er mer svusj-svusj-svusj. Din er ko kanskje 60-90 (litt ettersom hvor stressa du er og hva du har gjort rett førut), mens babyens er 120-160 eller noe deromkring.
Oki. Da må jeg lete videre [emoji23] vet at hjerte slår da man har sett det på 4 ultralyder. Men hadde vært artig å hørt det også [emoji5]️ tenkte at om jeg finner det så kan jeg legge det på PCen og sende til faren min for å fortelle at han skal bli bestefar.
 
HJELP!!! Hva skal man gjøre? Jeg er i jobb og har teoretisk sett en 8 - 16 jobb men med pålagt overtid. Dvs at det er overtid omtrent hver uke. Både ettermiddag, kveld og helg samt at vi lå påregne reising. Både planlagt men og akutt. Trives veldig godt men med 300 timer overtid som er utbetalt samt ett par uker med opptjent avspasering per år tar det på. Jeg søkte, litt på gøy, ny jobb i påsken og i dag fikk jeg en telefon om at jeg var valgt ut til jobbintervju. Det er tirsdag neste uke. Det er en 8 - 1530 jobb med overtid ca en gang i året. Ingen reising, ingen akutte spennende ting men mer stabilt og ikke så stort arbeidspress. Leder på jobben jeg skal på intervju på er naboen min, men ikke noen man omgås. Vi er på hils. Jeg er nå i trimester to og lurer jo fælt på følgende:

om jeg skal si på intervju at jeg er gravid?

Om man hadde blitt tilbudt jobben, ville dere takket ja? Samme tariffavtale og lønn men mister ca kr 100.000,- i overtidsbetaling.

Hva skal man gjøre? Ble plutselig veldig usikker, utrolig nervøs og litt uttafor her [emoji23]
 
Ja, dra på intervjuet og ja, jeg ville personlig sagt det, for de regner vel med omtrent 3 mnds oppsigelse og da er du jo nærme termin. Vil de ha deg, tar de deg og velger en vikar imens. Uansett dra på intervjuet, utifra hvordan det går og hvilken følelse du får der så kan du ta stilling til det andre hvis du blir tilbudt jobben :) Lykke til! :D
 
Er i omtrent samme situasjon som deg jobbmessig, og jeg har tatt avgjørelsen om å søke ny job på samme grunnlag som deg. Dog er jeg forhåpentligvis så heldig at de finner en annen stilling til meg innen samme firma :)

Jeg er enig med forrige taler: si det først som sist, for i utgangspunktet blir det vel omtrent ikke å starte i ny jobb før etter permisjonen. Greit for dem å evnt kunne ansette nr 2 på lista som vikar i mellomtiden :)
 
Hvordan går det med deg? Jeg håper du klarer deg fint på jobb og at de tar hensyn til at du er sliten.
Hvis de ikke tar hensyn håper jeg du fikk jobben du søkte på:dance008
 
Back
Topp