Å være en god støttespiller

J

Julifrøken87

Glad i forumet
Julimammaer 2016
Julegavene 2019
Hei alle sammen!
Jeg har et vennepar som skal i gang med assistert befruktning til høsten og ønsker råd fra dere om hvordan jeg og mannen min kan være gode støttespillere underveis. Selv har vi en liten en på snart et år, og de har prøvd lengre enn oss uten hell. Det var derfor litt sårt for dem da vi ble gravide og de trakk seg litt unna oss, men nå har de vært åpne om det og vi er blitt veldig nære igjen. Det er mannen som har problemer med sin sæd.

Hva har dere satt pris på at venner og familie har gjort i prøveperioden og hva har dere savnet?

Ønsker alle prøvere lykke til! <3
 
Så flott at dere ønsker å være gode støttespillere for vennene deres!
Bare det at du spør her viser jo hvor mye de betyr for deg/dere :)

Hvilken støtte man trenger kan være veldig individuelt. Noen trenger å snakke masse og å få trøst når det er vanskelig, mens andre vil være alene og gråte i fred. Så noe entydig tips er vanskelig å gi.

Men kanskje dere kan si at dere er der for dem uansett hva de måtte trenge? Om det enten skulle være samtalepartnere eller noen å være sammen med og gjøre heeelt andre ting med for å slå i hjel ulidelig ventetid.

De er uansett heldige som har venner som dere <3
 
denne karusellen er ikke enkel for noen som må gå igjennom prøverørsperioder.
For hennes del så må hun muligens igjennom hormonstimuleringer etc...
Det kan være godt og ha noen å snakke med, så det er fint av dere å ville være der for dem. :)
mye av tiden rundt et forsøk innebærer venting...venting og atter venting.. og ventetiden kan for mange være den værste. det er det fint å ha andre ting å tenke på. og ha noen å finne på ting sammen med og for å snakke med :)
 
Avocado skrev:
Så flott at dere ønsker å være gode støttespillere for vennene deres!
Bare det at du spør her viser jo hvor mye de betyr for deg/dere :)

Hvilken støtte man trenger kan være veldig individuelt. Noen trenger å snakke masse og å få trøst når det er vanskelig, mens andre vil være alene og gråte i fred. Så noe entydig tips er vanskelig å gi.

Men kanskje dere kan si at dere er der for dem uansett hva de måtte trenge? Om det enten skulle være samtalepartnere eller noen å være sammen med og gjøre heeelt andre ting med for å slå i hjel ulidelig ventetid.

De er uansett heldige som har venner som dere <3
Klikk for å utvide …

Tusen takk :) vi tok det veldig tungt da de trakk seg unna oss, og vil jo ikke at det skal skje igjen. Derfor tenker vi at det er bedre at vi vet nøyaktig hva de går igjennom (eller så "nøyaktig" som vi kan uten å være i deres sko), enn at vi oppfører oss vanlig og de føler seg uforstått. Så alle tips hjelper, selv om det selvsagt oppleves forskjellig fra person til person [emoji4] setter pris på alle tilbakemeldinger! [emoji173]️

nøffenaff skrev:
denne karusellen er ikke enkel for noen som må gå igjennom prøverørsperioder.
For hennes del så må hun muligens igjennom hormonstimuleringer etc...
Det kan være godt og ha noen å snakke med, så det er fint av dere å ville være der for dem. :)
mye av tiden rundt et forsøk innebærer venting...venting og atter venting.. og ventetiden kan for mange være den værste. det er det fint å ha andre ting å tenke på. og ha noen å finne på ting sammen med og for å snakke med :)
Klikk for å utvide …

Jeg merker allerede på de at ventingen er slitsom, de fikk utredelse før jul og har enda ikke fått begynne på prøvingen. Her vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal si når de er nedfor.

Vi holder oss også unna alkohol når vi er sammen med dem, til vanlig har vi alle fire alltid drukket vin til mat osv.

Hormonstimulering ja, da blir man kanskje litt mer hormonell enn vanlig [emoji23] jeg får tipse mannen om å ta med kompisen ut av huset når det står på som værst og så får jeg komme med blomster og sjokolade til venninna? [emoji1] evt ta henne med på spa? [emoji4]
 
Hei! Så utrolig hyggelig at du ønsker å være en god støttespiller for venninnen din [emoji2]

Som nevnt over, så er det sikkert veldig individuelt hvor mye og hva slags støtte man trenger.

For min del så liker jeg egentlig ikke at folk spør så mye om hvordan det går, men jeg snakker gjerne om det når jeg har lyst. Så det å vite at jeg kan åpne meg for noen av venninnene mine er godt. Jeg liker heller ikke SMSer av typen "tenker på deg", da jeg ikke liker å føle at jeg er en stakkar som man skal synes veldig synd på. Men akkurat disse tingene tenker jeg at det kan være greit å avklare med henne, for her kan nok folk være forskjellige og noen takler medlidenhet bedre enn andre (ref. meg).

Som du er inne på selv, så kan det være sårt med andres barn når man har slitt lenge med å få barn selv. Jeg holder meg derfor milevis unna alle arrangementer hvor noen planlegger å dukke opp med en baby eller gravidmage. De av venninnene mine som har barn foretrekker jeg å møte uten at de har med seg barna. Og hvis noen foreslår å ta med seg babyen i min bursdag (f.eks.), så oppfatter jeg det som hensynsløst og det kan gå en kule varmt her hjemme... Det beste er de venninnene med barn som aldri foreslår å ta med barna og som heller tar seg en champagnelunsj eller fredagspils med meg og oppfører seg som i gamle dager [emoji2]

Og så tenker jeg at det kan være greit å være litt "large" med henne. Hormonene får ikke frem det beste i meg i hvert fall, så hvis hun er sur eller grinete eller avvisende eller krass eller ufyselig en dag, så la det være uten å lage drama [emoji2] Kanskje hun nettopp tok sin sjette negative test på rappen eller fikk vite at ingen egg ble befruktet bare minutter før du tok kontakt. Det er nok drama i livet til en som gjennomgår IVF så man trenger ikke en venn som er fornærmet i tillegg...

Dette var noen tanker fra meg bare. Alle er forskjellige, så du må nok også føle deg litt frem. Lykke til [emoji2]
 
I forhold til hormoner, så kan kuren de skal igjennom være hardere på kroppen enn et vanlig svangerskap. Min venninne som går igjennom dette setter pris på humor, også galgenhumor, så da delte vi andre jentene hvordan vi hadde vært på det værste. Noen ganger hadde vi oppført oss så flåsete at det var flaut, andre ganger hadde vi vært så sinte eller triste at det ikke var til å holde ut. Når vi delte de tunge og vanskelige tingene var det lettere for henne også å dele
 
Julifrøken87 skrev:
Tusen takk :) vi tok det veldig tungt da de trakk seg unna oss, og vil jo ikke at det skal skje igjen. Derfor tenker vi at det er bedre at vi vet nøyaktig hva de går igjennom (eller så "nøyaktig" som vi kan uten å være i deres sko), enn at vi oppfører oss vanlig og de føler seg uforstått. Så alle tips hjelper, selv om det selvsagt oppleves forskjellig fra person til person [emoji4] setter pris på alle tilbakemeldinger! [emoji173]️



Jeg merker allerede på de at ventingen er slitsom, de fikk utredelse før jul og har enda ikke fått begynne på prøvingen. Her vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal si når de er nedfor.

Vi holder oss også unna alkohol når vi er sammen med dem, til vanlig har vi alle fire alltid drukket vin til mat osv.

Hormonstimulering ja, da blir man kanskje litt mer hormonell enn vanlig [emoji23] jeg får tipse mannen om å ta med kompisen ut av huset når det står på som værst og så får jeg komme med blomster og sjokolade til venninna? [emoji1] evt ta henne med på spa? [emoji4]
Klikk for å utvide …
Det gikk ett år fra utredning til vi kom i gang med selve stimuleringa, så det er bare å belage seg på lang ventetid. I tillegg er det sommerferie og da er det stengt i tillegg.
 
Det beste rådet er å bare være der for dem, og vis at du tenker på dem og bryr deg. Bare det at du spør om råd her inne viser meg at du er en veldig god og støttende venninne.
Ofte er det beste å bare være tilstede og lytte og være en god venn.

Jeg deler selv mye med mine venninner, da jeg vet at de oppriktig ønsker det beste for meg og min mann. Det er gull verdt [emoji173]
 
Fru B skrev:
Hei! Så utrolig hyggelig at du ønsker å være en god støttespiller for venninnen din [emoji2]

Som nevnt over, så er det sikkert veldig individuelt hvor mye og hva slags støtte man trenger.

For min del så liker jeg egentlig ikke at folk spør så mye om hvordan det går, men jeg snakker gjerne om det når jeg har lyst. Så det å vite at jeg kan åpne meg for noen av venninnene mine er godt. Jeg liker heller ikke SMSer av typen "tenker på deg", da jeg ikke liker å føle at jeg er en stakkar som man skal synes veldig synd på. Men akkurat disse tingene tenker jeg at det kan være greit å avklare med henne, for her kan nok folk være forskjellige og noen takler medlidenhet bedre enn andre (ref. meg).

Som du er inne på selv, så kan det være sårt med andres barn når man har slitt lenge med å få barn selv. Jeg holder meg derfor milevis unna alle arrangementer hvor noen planlegger å dukke opp med en baby eller gravidmage. De av venninnene mine som har barn foretrekker jeg å møte uten at de har med seg barna. Og hvis noen foreslår å ta med seg babyen i min bursdag (f.eks.), så oppfatter jeg det som hensynsløst og det kan gå en kule varmt her hjemme... Det beste er de venninnene med barn som aldri foreslår å ta med barna og som heller tar seg en champagnelunsj eller fredagspils med meg og oppfører seg som i gamle dager [emoji2]

Og så tenker jeg at det kan være greit å være litt "large" med henne. Hormonene får ikke frem det beste i meg i hvert fall, så hvis hun er sur eller grinete eller avvisende eller krass eller ufyselig en dag, så la det være uten å lage drama [emoji2] Kanskje hun nettopp tok sin sjette negative test på rappen eller fikk vite at ingen egg ble befruktet bare minutter før du tok kontakt. Det er nok drama i livet til en som gjennomgår IVF så man trenger ikke en venn som er fornærmet i tillegg...

Dette var noen tanker fra meg bare. Alle er forskjellige, så du må nok også føle deg litt frem. Lykke til [emoji2]
Klikk for å utvide …

Det med "tenker på deg" hadde jeg ikke tenkt på! [emoji28] jeg er fort en sånn som SMSer det [emoji23] og jeg skal også huske på det å ikke lage mer drama hvis jeg føler meg såret av dem, jeg kan fort bli litt nærtagen, så dette var gode innspill :) Det første vi sa da de fortalte at de slet med å bli gravid var at vi sikkert ikke hadde gjort det noe bedre for dem med å ta med vår sønn alltid (ikke at vi har noen plass å gjøre av han, [emoji28]), men da fikk vi tilbake at de bare var glade på våre vegner. De er også veldig flink med sønnen vår, og han er veldig knyttet spesielt til kompisen vår.

Er det slik at hun ikke bør drikke alkohol når hun tar hormonkurene og henter ut egg osv? Eller er det først etter innsett at man begynner avholdenheten som gravid?
 
Zephyra skrev:
I forhold til hormoner, så kan kuren de skal igjennom være hardere på kroppen enn et vanlig svangerskap. Min venninne som går igjennom dette setter pris på humor, også galgenhumor, så da delte vi andre jentene hvordan vi hadde vært på det værste. Noen ganger hadde vi oppført oss så flåsete at det var flaut, andre ganger hadde vi vært så sinte eller triste at det ikke var til å holde ut. Når vi delte de tunge og vanskelige tingene var det lettere for henne også å dele
Klikk for å utvide …

Ja, jeg har skjønt at de hormonkurene kan være ganske heftig! Jeg tror kanskje ikke hun vil tåle å fleipe om det, tror hun bare hadde eksplodert mer, så det er nok bedre å komme godt rustet med alt som kan roe, knis! [emoji23] hun var ekstremt bridezilla da de giftet seg, tror hun vil overgå alle pregzillasene også [emoji23] (noe jeg selvsagt ALDRI vil kalle henne face2face! [emoji23])
 
Julifrøken87 skrev:
Det med "tenker på deg" hadde jeg ikke tenkt på! [emoji28] jeg er fort en sånn som SMSer det [emoji23] og jeg skal også huske på det å ikke lage mer drama hvis jeg føler meg såret av dem, jeg kan fort bli litt nærtagen, så dette var gode innspill :) Det første vi sa da de fortalte at de slet med å bli gravid var at vi sikkert ikke hadde gjort det noe bedre for dem med å ta med vår sønn alltid (ikke at vi har noen plass å gjøre av han, [emoji28]), men da fikk vi tilbake at de bare var glade på våre vegner. De er også veldig flink med sønnen vår, og han er veldig knyttet spesielt til kompisen vår.

Er det slik at hun ikke bør drikke alkohol når hun tar hormonkurene og henter ut egg osv? Eller er det først etter innsett at man begynner avholdenheten som gravid?
Klikk for å utvide …


Hei, man må ikke være 100% avholdende for ivf . Ett glass vin eller to en gang i blandt kan hjelpe med å slappe mere av. Men dette må du spørre henne om, for hvis forsøket går negativt kan man fort lete etter feil man gjorde under forsøkene. Det å drikke ett glass alkohol kan være en av dem.

Hun bør leve som gravid etter innsetting av embryo.

Ventetiden:få henne til å sette opp varsel på tlf for når medisin skal taes,slik at hun slipper å se på klokka hele tiden for når medisinen skal taes. Hun skal ta noen preparater i ventetiden også.

Det er veldig forskjellig hvordan man reagerer på ivf og i ventetiden. Ta henne med ut på gåturer, få fokus bort fra symptomer som har med om hun kan være gravid eller ei. Prøv å få henne til å unngå tidlig testing etter innsetting, kjipt med falsk positiv. I tillegg kan medisinene hun går på etter innsett bidra til at hun har alle symptomer på å være gravid. Man føler seg skikkelig lurt av kroppen sin da ved NEG resultat.

Hadde kontakt med en parterapeut under våre forsøk(hadde mange forsøk) og hun mente det beste var at man brukte minst mulig tid og tankekraft på forsøk. Alt så normalt som mulig som før forsøkene.. men folk har forskjellige behov.
 
Så utrolig heldig hun er som har en venninne som deg! ❤️

Jeg syntes perioden mens vi forsøkte på nr. 1 var helt forferdelig, og ble veldig bitter på alle som hadde og fikk barn. OG følte meg jo som verdens verste person og venninne som følte det sånn. Jeg skal ikke si sikkert at din venninne er akkurat som meg, men hvis noen hadde sagt at "det var ufølsomt av meg å ta med kiden min" ville jeg sagt: "nei selvfølgelig ikke, det er jo bare koselig". Men sannheten ville vært en annen.

Nå som jeg har barn selv skjønner jeg at det ikke bare er å få barnevakt, og til en viss grad må man gi og ta litt. Men hun/ de setter helt sikkert pris på å få være sammen med dere noen ganger uten barn, å bare gjøre voksenting og snakke om voksentemaer, uten å måtte tilpasse seg småbarnslivet og bli avbrutt hele tiden av et barn som vil ha oppmerksomhet.

Jeg så noen over her nevnte at hun ikke liker medlidenhet.. jeg hører også til den gruppen. Men jeg setter pris på at man viser genuin interesse for prosessen: hva som skjer, hvor mange hormoner/sprøyter, etc. Så kan man snakke om det uten å føle seg som et stakkars utskudd.. men der er man nok forskjellige, og du kjenner jo din venninne best.

En spa-dag synes jeg høres ut som en fantastisk ide! Denne prosessen går sinnsykt utover kroppen, så det å få pleie seg selv litt er helt fantastisk!

Lykke til!
 
Må bare si at hun er utrolig heldig som har ei venninne som faktisk går inn på et forum for å få tips slik som du. Tror alle går igjennom denne prosessen veldig forskjellig men en ting tror jeg alle har til felles. Og det er at man hvertfall har en person man kan snakke med og som er der når man ønsker det selv. En person som ikke har vært igjennom et prøverørsforsøk vet ikke hvordan det er, men du prøver hvertfall. Så det skal du ha for:)
 
Tusen takk for fine ord og gode tips alle sammen! Veldig glad jeg spurte, mange ting her jeg ikke hadde tenkt på! :) setter veldig pris på at dere deler med meg <3
 
Back
Topp