Å gå videre etter en konflikt

M

My heart

Guest
Hvis dere opplever en episode som ryster dere veldig og som går inn på dere.. klarer dere å la det ligge?

Jeg har vært oppi en situasjon nå, som har gjort meg sint og forbanna. De personene det gjelder har jeg skværet opp med, men allikevel klarer jeg ikke "slippe" det helt...

Føler ikke vi har snakket skikkelig ut, men det kan vi ikke gjøre heller.. fordi da ekskalerer det igjen. "De" skjønner alvoret i det de har gjort, og har sagt unnskyld, alikevel kjenner jeg det bruser i kroppen.

Hvordan går dere videre etter episoder/ situasjoner som har gått inn på dere?
Trenger sårt tips!
 
Uff, nei, sånt er vanskelig... Håpe på det beste at det går over med tiden er mitt beste tips.
 
Cosacita skrev:
Uff, nei, sånt er vanskelig... Håpe på det beste at det går over med tiden er mitt beste tips.
Klikk for å utvide …
Ja, det gjør som regel det. Men jeg er elendig til å slippe ting.. og det gnager og gnager.. angrer på ting jeg sa, angrer på ting jeg ikke sa..
er et typisk kvinnfolk. Mannfolka bare skrur av de, ferdig med den saken
 
Mamma til2 skrev:
Hvis dere opplever en episode som ryster dere veldig og som går inn på dere.. klarer dere å la det ligge?

Jeg har vært oppi en situasjon nå, som har gjort meg sint og forbanna. De personene det gjelder har jeg skværet opp med, men allikevel klarer jeg ikke "slippe" det helt...

Føler ikke vi har snakket skikkelig ut, men det kan vi ikke gjøre heller.. fordi da ekskalerer det igjen. "De" skjønner alvoret i det de har gjort, og har sagt unnskyld, alikevel kjenner jeg det bruser i kroppen.

Hvordan går dere videre etter episoder/ situasjoner som har gått inn på dere?
Trenger sårt tips!
Klikk for å utvide …

Hoffda... jeg har flere ting som enda gjør meg forbanna, det begynner mildt sakt å koke inni meg når jeg tenker på det.. men jeg prøver bare å la vær å tenke på saken å prøver å skyve tankene unna...
Det er ikke lett..
Håper du får hjelp !
 
Mamma.til.aria skrev:
Hoffda... jeg har flere ting som enda gjør meg forbanna, det begynner mildt sakt å koke inni meg når jeg tenker på det.. men jeg prøver bare å la vær å tenke på saken å prøver å skyve tankene unna...
Det er ikke lett..
Håper du får hjelp !
Klikk for å utvide …
Det får som regel over etter noen dager, men jeg trenger mere tid enn andre til å fordøye ting. Kommer jo selfølgelig an på hva det er, men er det noe som har rystet meg skikkelig har jeg behov for å snakke det skikkelig ut, hvis ikke motparten er interessert i å snu på alle brikkene føler jeg ting er usagt.. det er da det kverner
 
Jeg har veldig vanskelig for å gi slipp på ting desverre, så har ikke noe gode råd til deg.

Håper det går bra :)
 
Gullfisk skrev:
Jeg har veldig vanskelig for å gi slipp på ting desverre, så har ikke noe gode råd til deg.

Håper det går bra :)
Klikk for å utvide …
En trøst å høre at jeg ikke er alene i verden om dette.. tror mannfolka har lettere for å slippe ting enn oss damer.
 
Kommer jo litt an på hvem og hva det gjelder, men så lenge det ikke er noen veeeldig nære(feks mannen) så pleier jeg å reagere med og trekke meg litt unna. Det er hvis jeg føler at jeg egentlig ikke er ferdig med det så trenger jeg bare litt pause fra den personen, så glir det som regel over etter noen dager :p Men igjen, kommer jo helt an på hva det gjelder.
 
Skjønner deg godt! For min del hjelper det ofte å snakke ut om det med mannen.
 
Fikk snakket skikkelig ut med en av de som var involvert.. fikk sagt min oppfattelse av alt sammen. Nå kjenner jeg roa har senket seg i kroppen.

Det verste som er er ikke å havne i en situasjon som er ubehagelig, det verste er å ikke føle seg forstått, eller møtt, utettferdighet, eller å dysse ned og ikke holde seg til saken. Det er da jeg fyrer meg opp.
Å la alle fortelle sin oppfatning uten å bli avbrutt er helt nødvendig for meg. Jeg må hvertfall få sagt mitt.. jeg klarer ikke bare smile og si at alt er Ok hvis det ikke er det. Klarer ikke være falsk eller sjuke at jeg blir sur i en slik setting.

Må vel bare lære seg at enkelte folk kan en bare ikke forstå seg på
 
Har de sagt unnskyld og virkelig ment det? Har de forstått det?
Isåfsll er det kun du selv som blir plaget av å ikke gi slipp. Du gjør kun deg selv vondt.

Du vil få det bedre selv, dersom du klarer å gi slipp.
 
Kakedeig skrev:
Har de sagt unnskyld og virkelig ment det? Har de forstått det?
Isåfsll er det kun du selv som blir plaget av å ikke gi slipp. Du gjør kun deg selv vondt.

Du vil få det bedre selv, dersom du klarer å gi slipp.
Klikk for å utvide …
 
Last edited by a moderator:
Det kommer helt Ann hva som blir sagt/gjort og hva jeg forventer av vedkommende...
 
Jeg må alltid prate ferdig før jeg legger det fra meg, å la ting fare forbi er ikke min sterke side, selv om det sikkert hadde vært det beste til tider
 
Om du finner løsningen så gi den gjerne videre!

Her er problemet en "sjef" (heldigvis ikke øverste, men avdelingssjefen) som unødvendig hersker med oss. Alt skal pirkes på og hun later som ingenting etterpå og skal alltid poengtere at hennes glede i livet er å hjelpe andre. Det er nok samtlige på jobben uenige i, for ingen (med få unntak selvfølgelig) liker henne eller vil jobbe under henne. Vi jobber basevis.
 
Jeg er veldig dårlig på det. Jeg sliter med å kunne ha et godt vennskap med noen som virkelig har såret meg eller gjort meg veldig sint. Jeg skyver de til slutt unna.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp