Å fortelle barnet at det ble til ved hjelp av assistert befruktning

Lil-17

Lil-17

Forumet er livet
Assistert-jentene
Desemberlykke2017
Snøfnuggene 2018
Septemberbarna 2019
Oktoberlykke 2019
Har dere fortalt det? Kommer dere til å fortelle det?
Begrunnelse på å fortelle det og å ikke fortelle det?

Har begynt å tenke litt på dette... vi har jo et barn som er hjemmelaget, og vi er begge biologiske foreldre til ICSI-spiren vår (ingen donor verken på svømmere eller egg) .. så begrunnelse for å fortelle/ikke fortelle.
Ingen, absolutt ingen av verken familie eller venner vet at vi måtte ha hjelp for å bli gravid..Dersom vi hadde brukt donor, så tenker jeg at selvsagt barnet skulle fått visst det, men nå..så ja, jeg vet ikke. Trenger å høre andres synspunkt og tanker rundt dette.
 
Jeg tenker at det virker kanskje litt unaturlig å skulle snakke om det. Kjenner flere i deres situasjon som ikke er åpne om prosessen med de rundt og de har heller ikke sagt noe til barnet/barna.

For min del vil jeg være åpen om det om vi får barn etter neste IVF. De fleste rundt oss vet at vi holder på med IVF og det kjennes naturlig for meg å dele den perioden i livet. Tenker mer at det blir en spennende historie når barnet spørr om hvordan de ble til (som alle en gang gjør). Men samtidig blir ikke det noe stort fokus om du skjønner? Ja, barnet er høyt ønsket (og jobbet hardt for), men det hadde det vært uansett om det var i pp 1 eller etter 5 år med IVF.

Gjør det som er naturlig for deg/dere :)
 
VictoriaH skrev:
Jeg tenker at det virker kanskje litt unaturlig å skulle snakke om det. Kjenner flere i deres situasjon som ikke er åpne om prosessen med de rundt og de har heller ikke sagt noe til barnet/barna.

For min del vil jeg være åpen om det om vi får barn etter neste IVF. De fleste rundt oss vet at vi holder på med IVF og det kjennes naturlig for meg å dele den perioden i livet. Tenker mer at det blir en spennende historie når barnet spørr om hvordan de ble til (som alle en gang gjør). Men samtidig blir ikke det noe stort fokus om du skjønner? Ja, barnet er høyt ønsket (og jobbet hardt for), men det hadde det vært uansett om det var i pp 1 eller etter 5 år med IVF.

Gjør det som er naturlig for deg/dere :)
Klikk for å utvide …
Det høres logisk ut :) Ja, synes det ikke er naturlig for oss å fortelle det. Vil jo heller ikke at barna skal oppleve at de er ulike pga. hvordan de ble til. Vi er ikke åpen om det siden det er mange med sterke meninger innenfor temaet og etiske problemstillinger knytt til dette med ivf.
Men er det mulig at barnet i voksen alder kan finne ut i sin journal/ eller på en annen måte hvordan det ble unfanget? Altså...en skriver jo ikke det når barnet blir unfanget naturlig..men det er jo litt spesielt dette med ivf, og en vet jo ikke helt om det har noen helsemessige konsekvenser i det langsiktige.
 
Lil-17 skrev:
Det høres logisk ut :) Ja, synes det ikke er naturlig for oss å fortelle det. Vil jo heller ikke at barna skal oppleve at de er ulike pga. hvordan de ble til. Vi er ikke åpen om det siden det er mange med sterke meninger innenfor temaet og etiske problemstillinger knytt til dette med ivf.
Men er det mulig at barnet i voksen alder kan finne ut i sin journal/ eller på en annen måte hvordan det ble unfanget? Altså...en skriver jo ikke det når barnet blir unfanget naturlig..men det er jo litt spesielt dette med ivf, og en vet jo ikke helt om det har noen helsemessige konsekvenser i det langsiktige.
Klikk for å utvide …

Siste ville jeg ikke bekymret meg for. Om de lagres bør du kanskje spørre jordmor eller legen om? Uansett, gjør det som er naturlig og om h*n en dag spør så svarer dere ærlig :)
 
Den dag de spør hvordan de ble til (eldste er bare 2,5 år enda og baby som kommer i august, så satser på at det blir en liten stund til) kommer vi til å være åpne om det. Synes uansett det er lettere og mindre pinlig å forklare IVF enn å forklare hvordan barn blir til på naturlig vis:D

Men kanskje lettere siden vi har vært åpen til de fleste rundt oss om IVF-forsøkene våre.
 
Jeg har tenkt en del på det samme. Første er IVF og andre er hjemmelaget overraskelse mens vi ventet på søskenforsøk. Vi har ikke følt at venner og familie har noe med hvordan vi har produsert våre barn, om det var på soverommet, ute i naturen eller på sykehuset [emoji13] Men jeg mener ungene bør få vite at elstemann var IVF, men tenker det blir når de er voksne/15 år +. Da forstår de mer og. Tenker det er viktig at de får vite dette hvis de muligens har arvet problemet?
Jeg har ikke tenkt på om at elste et IVF står i lege journalen hans. Det skal jeg spørre om når vi skal til legen en gang i fremtiden. I så fall er det i hvertfall viktig at han vet det før han skal begynne å dra til legen alene.
 
Jeg tenker ikke å si noe hvis ikke det blir ett tema eller spørsmål om det fra barna når de blir litt eldre (16+). Det kommer ikke til å være en "mørk hemmelighet" altså, men vil ikke gjøre det til en stor sak heller.
 
Bubbly skrev:
Jeg tenker ikke å si noe hvis ikke det blir ett tema eller spørsmål om det fra barna når de blir litt eldre (16+). Det kommer ikke til å være en "mørk hemmelighet" altså, men vil ikke gjøre det til en stor sak heller.
Klikk for å utvide …
For det er jo ikke så viktig hvordan en ble unnfanget sånn egentlig. Føles bare litt sånn etter å ha gått igjennom ivf :p
 
Lil-17 skrev:
For det er jo ikke så viktig hvordan en ble unnfanget sånn egentlig. Føles bare litt sånn etter å ha gått igjennom ivf :p
Klikk for å utvide …

Hehe! Nei egentlig så er jo ikke det noe man går inn for å fortelle barn til vanlig heller, med mindre de spør... og da er det jo blomstene og biene når de er små hvertfall... [emoji57]
Hvis det hadde vært adoptivbarn og evt. sæd-donor ville det vært annerledes pga det kan være viktig for barna å kjenne sitt opphav og hvorfor de ser annerledes ut.
 
Dette tema har jeg også tenkt på... jeg tror kanskje vi kommer til å fortelle barnet om IVF'en når han spør hvordan han ble til. Mange av vennene våre vet det jo. Men jeg har ikke snakket om det med mannen egentlig, så vi får se.
 
Jeg har tenkt mye på det samme, og tror nok vi kommer til å fortelle det. Fikk bilde av et 8delt egg på st Olavs, og fikk med tul bildet, så jeg har lyst å vise de når ungen blir stor nok. Jeg synes derimot det er vanskelig å vite hvor åpen jeg skal være til venner. De nærmeste vet det jo, men samtidig har det vært så mange kommentarer og kjipe situasjoner i prøveperioden, så det hadde vært fint å få litt fokus på at det er ikke alle som blir gravide med en gang, og at det kan være sårt. Ikke at jeg vil at noen skal få dårlig samvittighet eller noe, men tror mange hadde hatt godt av å tenke over det. [emoji4]
 
Tror vi komme til å fortelle... spesielt siden vi hadde så mange forsøk, det er mulig barnet senere i livet bil tenke på det og begynne tidligere enn vi gjorde hvis den vil få barn selv? Vet ikke om noe av dette er arvelig (virker rart siden de færreste av vår generasjon er prøverrørsbarn!) - men bare i tilfelle. Vi begynte da jeg var 32 og hadde klart begynt før hvis vi ante det kunne bli så vanskelig.

For dere som har endo, PCOS eller andre diagnoser -- kanskje barnet har nytte av å vite det?

Men klart ikke noe enkel beslutning denne spesielt når man ikke har fortalt noen rundt seg!
 
Hvis det blir ivf på oss og det klaffer kommer jeg garantert til å fortelle det. Det er vanskelig å innse at ivf kan være eneste utvei, men jeg skammer meg absolutt ikke over at vi trenger hjelp. Vi kommer til å være åpne om hele prosessen til familie og venner, og blir derfor naturlig å være det til barnet og. Kommer dog ikke til å snakke om det før barnet er modent nok til å forstå.. og når det blir naturlig.. altså fra 15 årsalderen typisk. Alt etter :)
 
Last edited:
LilleKatt80 skrev:
Tror vi komme til å fortelle... spesielt siden vi hadde så mange forsøk, det er mulig barnet senere i livet bil tenke på det og begynne tidligere enn vi gjorde hvis den vil få barn selv? Vet ikke om noe av dette er arvelig (virker rart siden de færreste av vår generasjon er prøverrørsbarn!) - men bare i tilfelle. Vi begynte da jeg var 32 og hadde klart begynt før hvis vi ante det kunne bli så vanskelig.

For dere som har endo, PCOS eller andre diagnoser -- kanskje barnet har nytte av å vite det?

Men klart ikke noe enkel beslutning denne spesielt når man ikke har fortalt noen rundt seg!
Klikk for å utvide …

Dersom vi får jenter og de har mye mens-smerter som meg, så skal jeg helt klart la dem vite om endometriosen min og at det finnes hjelp. Vil også fortelle om ivf-behandlingen dersom det blir naturlig når de blir unge-voksne.
 
Her har det falt seg veldig naturlig å fortelle litt underveis når han har lurt på diverse ting om kroppen og babyer osv. Han vet at leger måtte hjelpe å få egget og sædcellen sammen, at "han" lå en liten stund på fryseboks og at søsknene som kommer også måtte ha hjelp. Han har sett så mye newton sin pubertetsserie og for han er det da naturlig å spør om litt. Nytter ikke å snakke om frø og slike "rundt grøten ord". Han er ikke mer en seks år, så vi tilpasser jo alikevel litt hvordan vi forteller han ting. Vi ser på det som en fordel at han synes det er naturlig å lure på ting som hvorfor man har testikler for eksempel, og hvordan de virker. Vi er også åpne med folk rundt oss, så det har vært viktig for oss at han får litt innputt som liten og at det da blir naturlig for han.
 
Hvis det faller seg naturlig når hun blir større, så vil jeg nok fortelle. Uansett vet storesøster på sju at lillesøster er laget på sykehus og at mamma måtte opereres og ta mange sprøyter og nesespray (og ble helt håpløs å forholde seg til en periode.) :)

Vi har vært åpne med familie, venner og kollegaer i denne prosessen. For meg er det også viktig at IVF ikke er tabubelagt ❤️
 
Kommer til p fortelle det men ser ingen grunn før de blir mer voksne. Eller når de spør. Nå har vi bilde fra fertilitets sykehuset i fødselsboka. Så den dagen de får vær sin bok vil enme antagelig bli tatt opp:)
 
Foreldrene mine har alltid vært åpen med at de brukte lang tid på å få meg, så tenker å være åpen om det selv til mine barn :) Samboer er enig og vil at vi skal dokumentere denne reisen litt.
 
aninewe skrev:
Foreldrene mine har alltid vært åpen med at de brukte lang tid på å få meg, så tenker å være åpen om det selv til mine barn :) Samboer er enig og vil at vi skal dokumentere denne reisen litt.
Klikk for å utvide …
Det er fint når en kan være åpen om det :)
Kommer nok til å si til mageboeren at vi brukte lang tid, men ikke noe mer enn det. Vanskelig med det etiske og når familie og slekt ikke vil forstå.
 
Back
Topp