Det du sa!Jeg føler jeg burde være lykkelig, at det er forventet at jeg er det. Jeg har en fin liten familie med barn og samboer, vi er aller friske, har tak over hodet, jobb og gode venner.
Men lykkelig? Egentlig ikke. Jeg er glad. Og takknemlig. Veldig takknemlig for alt jeg har! Jeg smiler og har flest gode dager. Men også mye slit, tid som ikke strekker til, dårlig samvittighet og bekymringer, masse bekymringer. Så vil ikke si jeg er lykkelig men jeg har det ganske fint i grunn.
Pluss at livet faktisk er ganske kjiipt noen dager.