7 MÅNEDER GAMMEL
Det har (naturlig nok) vært mye prat om lille E i det siste, men jeg må skrive litt om det derre hersens bekkenet mitt.. [emoji14]
For drøyt et år siden var jeg hos legen for første gang pga bekkenet. Møtte jo mye motstand der, og ikke før i februar, ble jeg 100 % sykmeldt. Hun fikk meg hele tiden til å føle at jeg var hysterisk og ikke hadde "vondt nok". Så var jeg jo hos en fysio som bare kunne tilby en type trening som jeg etter hvert forstod at ikke var helt det beste for et bekken som var slarkete. Ga meg med treningen der en måneds tid før fødsel, tror jeg.
Så fødte jeg, og bekkenet var fortsatt vondt. Hadde en liten periode hvor det var bedre, men så ble det verre igjen. Begynte å trene hos fysio igjen, og jeg syntes det ble litt bedre. Måtte en tur til legen for å fornye henvisninga til fysio, og da møtte jeg veldig lite forståelse. Hun ville egentlig ikke gi meg en ny henvisning, for "bekkenløsning går jo over av seg selv til slutt". Fikk fullstendig bakoversveis, for der satt jeg og tenkte at jeg var FLINK som var kommet i gang med trening igjen og gjorde noe proaktivt. Fikk til slutt henvisning, men med beskjed om at jeg ikke kom til å få flere..
Så følte jeg igjen at treningen gjorde vondt verre, og da var jeg drittlei av å ikke få skikkelig hjelp. Hamasita ga meg et tips mens jeg var gravid, om en fysioterapeut/osteopat i nærheten som er flink med problematikk rundt svangerskap, men dum som jeg var, så dro jeg ikke dit. Nå var det imidlertid ingen tvil: jeg skal ha time hos henne!!
Jeg sluttet med fysiotrening igjen, og på mandag var jeg endelig på time hos oesteopaten. Hun var supergrundig og gikk gjennom alt av sykehistorie, prøverhistorie osv. For første gang møtte jeg forståelse for smertene jeg lever med - hun mente det var helt unormalt å fortsatt ha vondt 7 mnd etter, og hun syntes jeg var i overkant TØFF når det kom til smerte (ikke pingle som legen min har fått meg til å føle meg). For en lettelse å finne noen som erkjente problemene mine og som VILLE hjelpe!
Hun undersøkte meg fra topp til tå, og fant først ut at når jeg står rett opp og ned, så står jeg bare på det venstre benet. Avlaster mao høyresiden fordi det er der det som oftest er vondt. Så fant hun en hevelse bak i korsrygg/bekkenleddene da hun fikk meg til å sitte på benken. Jeg glemte å spørre hva den kom av. Hun fant også en stor skjevhet i symfysen som hun mente kunne være grunnen til problemene mine. Min fysioterapeut sa "symfysen behandler jeg ikke, for det blir for intimt". ER DET MULIG?!?! Det går jo ikke an hvis problemet kan ligge der?? I tillegg fant oesteopaten nå masse spenninger i musklene rundt hele bekkenområdet, og hun hadde ikke vanskelig for å tro på at jeg har vondt.
Hun fikk "knekt" løs skjevheten i symfysen, og hun knadde og trykte på meg til benken var helt våt av svette fordi det var så vondt [emoji23] Men følelsen da jeg gikk ut derifra, var helt syk! Det var akkurat som om hun hadde oljet hele hofte- og bekkenområdet, for nå kunne jeg endelig bevege hofter og bekken som normalt!! I tillegg var jeg letta til tårer over å endelig finne noen som har peiling og som kan hjelpe meg.
Jeg skal tilbake dit til uka for mer behandling og for å få treningsprogram. Har hatt mye vondt etter behandlingen på mandag, spesielt i symfysen, men det var jo ikke akkurat overraskende. Egentlig trodde jeg jeg skulle ha mer vondt, for hun kom til noen dype muskler som var helt INSANE anspente og vonde. Men jeg er så glad, så glad, så glad!! Det virker akkurat nå helt utenkelig å ikke skulle ha vondt, så det føles helt crazy at hun her mener hun kan få meg smertefri til slutt. Bare det å gå tur rolig, gjør vondt liksom. Jeg tør ikke en gang tenke på hvordan formen min ville vært hvis jeg hadde reist til henne i svangerskapet [emoji85]
Så nei, jenter. Dagens moral: stå på ditt og ikke gi deg!! Jeg innså det til slutt selv også.. [emoji849]
