Hei
Tenkte å prøve meg på å skrive litt dagbok her inne blir et sted hvor jeg kan tømme hue mitt litt for ting og tang, greit å få det ned også
Jeg var egentlig ferdig med å få barn for endel år siden ( har to stk), meeeen så møtte jeg mannen i mitt liv og han har ingen barn. Etter litt snakk ble vi enig om å slutte på prevensjon på nyåret 2017
Vi tulla og tøysa om at en hyrdestund er det eneste som skal til, og hadde jo forberedt oss på at det ville ta tid. Men spiren var det den på første forsøk, lettere sjokka blei vi begge to. Lykkelige var vi begge to og sa/ MA var fjernt, noe som bare skjedde med andre
I uke 5 fikk jeg første varsel om at noe var galt, etpar dråper blod i trusa, men blødninger hadde jeg jo hatt i begge mine svangerskap fra før. Tenkte ikke så mye mer på det før jeg fikk litt magesmerter og symptomene blei borte. Fikk ul i uke6 ingen hjerte slag, som også kunne være normalt. Måtte derfor komme tilbake to uker etter.
De to ukene gikk og var de lengste i mitt liv, helt forferdelig å ikke vite. På ul nr 2 fikk vi se et embryo som ikke var mer enn ca uke 5 og ingen hjerteaktivitet. Det var en MA.
Hadde jo da googlet meg nervevrak ang cytotec( abort pille) og var livredd, fikk derfor utskrapning i stedet. Det gikk veldig bra, følte meg fort ferdig med blødninger og klar for å prøve igjenn
Det gikk 2 1/2 mnd så var jeg gravid på nytt, lykken var igjenn stor og siden vi hadde mista en gang er jo sjangsen liten for å miste to ganger på rad kom til uke fem, bitteliten blødning som økte på med smerter. Valgte å dra til privat gyn, hun konstanterer sa og da var spontanabort nr 2 et faktum.
Gyn tok masse blodprøver av mannen og skrev ut resept på crinone til meg. Crinonen skulle tas hver morgen fra fositiv graviditets test.
Syklusen kom fort i rute igjenn og etter en mens var jeg jaggu gravid igjenn
Men nå var nervene tynnslitte, de abortene har gjort meg" klok av skade" jeg fungerer rett å slett ikke i hverdagen, hodet mitt er fylt av redsel for å miste igjenn. Løper så ofte på do kunn for å sjekke at jeg blir sår av all dopapir tørkingen. Fikk hcg måling i uke fire som viste bra økning. Like urolig uken etter, fikk bittelitt crinone rester med brunlig farge , da inn på ul uke6. Fikk da se ett bittelite hjerte som slo, klarer ikke roe meg med det heller så får komme tilbake i uke 8.
Er nå 7+3 håper håper jeg kommer meg til termin i mai denne gangen
Blei langt første skriveri denne gangen, uansett veldig godt å få rabla det ned.
Håper å få skrivi ned masse positivt fra nå
Tenkte å prøve meg på å skrive litt dagbok her inne blir et sted hvor jeg kan tømme hue mitt litt for ting og tang, greit å få det ned også
Jeg var egentlig ferdig med å få barn for endel år siden ( har to stk), meeeen så møtte jeg mannen i mitt liv og han har ingen barn. Etter litt snakk ble vi enig om å slutte på prevensjon på nyåret 2017
Vi tulla og tøysa om at en hyrdestund er det eneste som skal til, og hadde jo forberedt oss på at det ville ta tid. Men spiren var det den på første forsøk, lettere sjokka blei vi begge to. Lykkelige var vi begge to og sa/ MA var fjernt, noe som bare skjedde med andre
I uke 5 fikk jeg første varsel om at noe var galt, etpar dråper blod i trusa, men blødninger hadde jeg jo hatt i begge mine svangerskap fra før. Tenkte ikke så mye mer på det før jeg fikk litt magesmerter og symptomene blei borte. Fikk ul i uke6 ingen hjerte slag, som også kunne være normalt. Måtte derfor komme tilbake to uker etter.
De to ukene gikk og var de lengste i mitt liv, helt forferdelig å ikke vite. På ul nr 2 fikk vi se et embryo som ikke var mer enn ca uke 5 og ingen hjerteaktivitet. Det var en MA.
Hadde jo da googlet meg nervevrak ang cytotec( abort pille) og var livredd, fikk derfor utskrapning i stedet. Det gikk veldig bra, følte meg fort ferdig med blødninger og klar for å prøve igjenn
Det gikk 2 1/2 mnd så var jeg gravid på nytt, lykken var igjenn stor og siden vi hadde mista en gang er jo sjangsen liten for å miste to ganger på rad kom til uke fem, bitteliten blødning som økte på med smerter. Valgte å dra til privat gyn, hun konstanterer sa og da var spontanabort nr 2 et faktum.
Gyn tok masse blodprøver av mannen og skrev ut resept på crinone til meg. Crinonen skulle tas hver morgen fra fositiv graviditets test.
Syklusen kom fort i rute igjenn og etter en mens var jeg jaggu gravid igjenn
Men nå var nervene tynnslitte, de abortene har gjort meg" klok av skade" jeg fungerer rett å slett ikke i hverdagen, hodet mitt er fylt av redsel for å miste igjenn. Løper så ofte på do kunn for å sjekke at jeg blir sår av all dopapir tørkingen. Fikk hcg måling i uke fire som viste bra økning. Like urolig uken etter, fikk bittelitt crinone rester med brunlig farge , da inn på ul uke6. Fikk da se ett bittelite hjerte som slo, klarer ikke roe meg med det heller så får komme tilbake i uke 8.
Er nå 7+3 håper håper jeg kommer meg til termin i mai denne gangen
Blei langt første skriveri denne gangen, uansett veldig godt å få rabla det ned.
Håper å få skrivi ned masse positivt fra nå