Reisen til drømmen

Idag er det akuratt 2 måneder til termin.
Er så spent på når hun vil melde sin ankomst, jeg er ganske skråsikker på den terminen jeg selv fant fram til, men det var ikke de på sykehuset enig i:p
Men hun skal uansett på komme når hun vil:love017
 
Nå er det ikke lenge igjen til lille kommer:Heartpink
Gleder meg så sinnsykt mye, er i tillegg så enormt takknemlig for at jeg har hatt ett så fantastisk førstegangs svangerskap.
"Værste" plagene jeg har hatt er litt lite søvn til tider å masse tisseturer:p
Det er jo absolutt ingenting å klage på;)
Jeg er fortsatt i 100% jobb å tenkte jeg kanskje skulle trappe ned, men ser at det ikke vil være nødvendig da det blir en del fri å korte uker fram til 16 juni da jeg har min siste dag:shy:
Jeg får heller bruke noen egenmeldingsdager om det melder seg ett behov, det var sjefen å mine nærmeste kollegaer enige i.
 
14 dager igjen med jobb før permisjonen starter, er flere arbeidsdager egentlig, men har noen fridager også så 14 dager med full jobbing.
Håper jeg "holder ut" disse dagene uten problemer.
Jobben er heldigvis veldig forståelsesfull og skjønner det om jeg må ta meg en sykedag eller to, men håper på å stå på til det siste:happy:
Må likevel si at jeg gleder meg til å bli ferdig, er krevende nok å jobbe i barnehage for tiden selv med en barnegruppa som egentlig bare er fantastisk.
Jeg jobber med en gruppe på ni barn som i år blir 5 år, så det er ikke mye til bæring å slikt å de har utrolig forståelse for at det er ting jeg ikke kan hjelpe de med:Heartpink
 
Nå har jeg jo to uker igjen med jobb før jeg er ferdig, så langt har jeg gledet meg til å gå av med permisjon.
Nå kjenner jeg litt på det at syns det er litt synd også, jeg jobber i barnehage med ei gruppe som jeg har fulgt fra starten.
Når jeg forsvinner kommer det ikke noen inn for meg pga at det er for lite barn ifh til voksne antallet vi har nå.
Man blir jo glad i disse barna å man bryr jo seg om dere velferd uansett om det ikke er egne barn.
Mye av grunnen til at jeg syns det er "vanskelig" å skal gå ut i permisjon er at den personen jeg jobber med på gruppa ikke jobber 100%.
Hun har så langt jobbet to dager i uka, men skal forhåpentligvis begynne å jobbe 80% fra august...
De skal i tillegg slå sammen to grupper som da er to forskjellige aldersgrupper noe jeg egentlig ikke er så stor fan av, selv om at jeg vet at de må.
Tror jeg blir å besøke jobb titt å ofte for å se hvordan det går med barna:Heartpink
Selvfølgelig så går det nok supert med de, men man kan jo ikke la vær å bry seg å bekymre seg :shy:
 
Gleder meg til fredagen, da er det min siste jobb dag å i tillegg så er det sommerfest for jobb.
Før sommerfesten så skal jeg dra å shoppe inn litt småting som skal i fødebagen min, elsker å gjøre disse små forberedelsene :Heartpink
Skal kjøpe inn nye gode truser, noen løse og gode bukser å eventuelt noen gensere.
Må å kjøpe inn litt div godt å tygge på i tilfelle jeg ser behovet for det under fødselen eller etter.
Blir sikkert sånn st jeg kjøper noe til lillemor også:Heartbigred
 
Nærmer seg nå! Masse lykke til når det setter igang[emoji2] nyt hvert sekund, det går så altfor fort[emoji171]
 
Leie sjekk å vekstestimering i går, frøkna ligger med hode nede og vekten ligger nå på 3200g:shy::Heartpink
Alt så vel ut med henne, men hun ligger litt over vektmessig men fortsatt innafor normalen.
Idag har jeg så smått begynt å pakke fødebagen, skal kjøpe inn litt småting i morgen å pakke den ferdig så er alt klart:Heartred
 
Hvordan går det med deg? Så spent :D
Alt bare vel her:happy:
Ingen fødsel på gang, var på sjekk idag da blodtrykket har vært litt høyt, men det har gått tilbake til å være mer normalt;)
Hun har ikke festa seg så spørs om hun trives litt for godt der inne:hilarious:
Håper på fødsel snart, begynner å bli trangt om plassen å slitsomt å være gravid:shy:
 
IMG_3246.jpg Nå ser det ut som det faktisk begynner å skje ting:happy:
Hadde mensentermin 08.07.17 så syns det er litt stas om det faktisk blir å stemme mer enn oul termin blir som er 14.07.17;)
Jeg var ganske bastant på min termindato:p
Riene (ihvertfall det jeg vil tro er rier) jeg har er vonde men er helt overlevbare:D
 
Så ble det endelig min tur å ha enden på reisen:happy:

Alt startet egentlig den 08.07.17 med mensenmurringer, de var sterke men kunne ikke sammenlignes med rier.
Disse komme gjevnt utover dagen men ikke noe regelmessig, den 09.07.17 så ble smertene gradevis sterkere sakte men sikkert.
Tenkte vel egentlig at det ikke var noe på gang men håper fortsatt på ar det var starten på slutten.
Kl 21/22 så startet det gode og kraftige rier som til slutt hadde 5-2 min i mellom.
Valgte å være hjemme å tok telefonen til føden kl 0500.
Var på føden kl 0630 da vi hadde litt å ordne med hjemme før vi dro, der ble jeg sjekket å hadde 3cm åpning og var veldig moden å strekkbar.
Fikk fort fødestue å alt ble skikkelig virkelig.
Dette var noe jeg virkelig hadde gledet meg til:)
Riene tok seg mer og mer opp som tiden gikk, det tok veldig lang tid i mellom hver cm å jeg måtte til slutt gi etter å gå for epidural.
Å sette epiduralen gikk som en drøm, ingen problemer å ingen bivirkninger.
Når den fikk satt seg så fikk jeg endelig i meg litt mat å drikke.
Etter en stund så ble det satt drypp da det senere på ettermiddagen/kvelden (husker ikke akkurat tidspunktene) ikke var noen stor fremgang på åpningen.
I starten gikk det greit, men plutselig så sto jeg der med konstante rier som ikke gikk mer ned enn 50 for så å gå opp igjen til 100 uten noen mellomrom.
Jeg hadde holdt på i snart ett døgn å var helt ferdig i kroppen, den taklet rett å slett ikke mye mer å jeg ble stående å gråte meg igjennom hver rie.
Jordmor så at jeg sleit så dryppet ble satt ned igjen å epiduralen opp slik at jeg skulle få en pause.
Etter vel å lenge så var det full åpning, de første pressene gikk veldig fint, men nå hadde jeg ikke my energi til overs å det ble kramper i begge føtter ved hver pressrie noe som gjorde til st jeg ikke fikk full effekt.
I tillegg så lå frøkna langt oppe i bekkene å ville ikke ned. Nå sa kroppen min helt stopp å jeg ble vanskelig å fikk ikke til å presse i det helle tatt.
Jeg var helt skjelven i kroppen.
Til slutt så var det seks personer inne på rommet, nå skulle frøkna ut å det med sugekopp.
Aldri har jeg noen gang hadd så vondt, hadde mest lyst til å slå alle som gjorde meg vondt selv om jeg viste st de mente vare godt med det de gjorde:shy:
De første pressriene etter sugekoppen var på klarte jeg ikke å gjøre stort, gråt å sa at dette klarte jeg ikke!
Men til slutt så ga jeg etter, jeg presset så godt jeg kunne mens legen trakk i sugekoppen.
Det var en helt intens smerte.
Det måtte saks til for klipping da hun var litt for stor for åpningen, det merket jeg heldigvis ikke mye til.
Plutselig så var hun ute, da slapp jo mesteparten av smerten heldigvis:Heartpink
Alt var bare bra med lille Frøya å jeg fikk henne på brystet med en gang.
Hun kom 10.07.17 kl 0219, hun veide 3710gr og var 50cm lang og perfekt:Heartbigred

Dette ble faktisk ett mareritt (skrekken for meg har alltid vært å må ha sugekopp til hjelp) av en opplevelse syns jeg, men ikke skremmende nok til at jeg ikke vil prøve igjen.
 
Gratulerer så masse med lille Frøya!
Det ble en intens slutt, men godt det ikke har skremt deg for mye.
Nyt tiden sammen med lille prinsessa:love7
 
Long time no see.

Dagene går i ett etter frøkna kom til å je elsker tilværelsen som mamma:Heartpink
Vi har fått ei ganske enkel men også ikke enkel frøken, men hun er perfekt på alle måter.
Nå har hun blitt seks uker allerede, vi er nå på vei til seks ukers kontroll.
Spent på å se om den lille bolla har bikka 6kg:p
På fredag skal vi på første barselstreff, grugleder meg:p;)
 
5980C398-F4B3-4F0B-82C5-6F39EC137698.jpeg
Fineste jenta mi er snart 3 mnd, tiden flyr ifra meg, det går så alt for fort.
Angrer allerede på at jeg ikke tok flere bilder og filmer av henne, heldigvis har vi familie som æ har tatt bilder som vi tenker å samle opp :smug:
 
Back
Topp