Hva overrasket deg mest ved graviditet?

At jeg på en side er avhengig av gubben men på den andre orker jeg veldig lite kroppskontakt med han. Får dårlig samvittighet men ofte må jeg skubbe han vekk
 
Jeg ble overrasket over hvor glad jeg ble av positiv test, visste jo at en ble glad, men for en reaksjon!
Overrasket over hvor mye jeg trenger samboer samtidig som jeg ikke har sjans på kos og den slags.
Overrasket over at jeg ikke har noen cravings. Håpet også at jeg ville ha mer matlyst, men syns det er veldig vanskelig å få i meg mat.
Overrasket over hvor trøtt og sliten man faktisk blir.
Syns venninnene mine har vært så fine når de har vært gravide, men føler meg ikke sånn selv
 
Overrasket over hvor vondt bekkenløsning er og hvor utrolig fint det er å kjenne den lille bevege seg rundt inni magen :Heartred
 
Ble overrasket over at bekkenløsningen kom alt i uke 3, og at hyperemesisen skulle bli så ille så fort at jeg måtte få næring og væske intravenøst.
Jeg visste jo at begge deler kunne skje, men at det skulle være så intenst så fort tok meg litt på senga.
At 4-5 av de 11 kg jeg la på meg skulle være væske som kom helt mot slutten var også litt merkelig å skulle forholde seg til, og at magen skulle være så gigantisk, da babyen var bitteliten. :p
 
Metallsmaken som er konstant! Og hvor lite kropp og hode henger sammen.
I forrige svangerskap overrasket halsbrannen meg veldig, for trodde ikke den ville være så ille. Og hvor tynt håret blir [emoji1]
 
Er bare 16+3, men det overrasket meg hvor tidlig jeg begynte å få mage! Førstegangs, og magen begynte å komme i uke 8-9.. slet med å holde det skjult frem til uke 12 :p også overrasket det meg hvor emosjonell jeg har blitt og, selv om jeg i utgangspunktet er ganske glemsk, så sliter jeg med å huske noe som helst! :hilarious:
 
Overrasket over hvor enkelt det var å slutte med kaffe og cola light som jeg var så avhengig av, men brekker meg bare ved tanken [emoji23]

Det kiipeste bortsett fra trøttheten og kvalmen er at jeg blir uggen hver gang kjæresten kysser meg - men jeg prøver å late som ingenting enn så lenge [emoji85][emoji85][emoji85]
 
Følelsen av å miste kontroll over kroppen, alt vannet jeg fikk og hvor mye jeg la på meg [emoji37]
 
Helt enig! Jeg er kun 8+0, men er veldig overrasket over hvor "pinglette" jeg har blitt.
Jeg blir jo så sliten, trøtt og tungpustet. Og alt er et ork.

Jeg gikk 5 etasjer opp i sted og trodde beina skulle bli til bly, sant nok er jeg på mitt absolutt trøtteste i dag da men.
 
Jeg er overrasket over hvor utrolig "ukvinnelig" jeg føler meg. Ikke ift kroppen osv, men jeg passer utrolig dårlig inn i gravid-stereotypien som bare diller på rosa og blonder og aller helst vil være sykmeldt husmor... Jeg har det fint som gravid, men det er liksom ikke hovedfokuset i livet mitt 24/7.
 
Hvor enkelt å greit det har gått... Trodde jeg kom til å merke mer til å skape et lite menneske.
 
Jeg ble overrasket over hvor ufattelig sliten jeg er. Jeg har jo hørt om folk som sier de er slitne i 1. trimester, men jeg har vel tenkt at de har overdrevet litt eller vært litt sutrete, for det kan da ikke være så slitsomt når man ikke engang har mage eller lagt på seg eller noe som helst, liksom :p Så fikk meg en virkelig Velkommen Til Virkeligheten opplevelse da jeg allerede halveis i uke 5 måtte legge meg rett ned på badegulvet under morgenstellet for jeg var så sliten at jeg orket ikke stå oppreist lenge nok til å både få pusset tennene OG børstet håret uten en hvil.
 
Jeg ble overrasket over hvor ufattelig sliten jeg er. Jeg har jo hørt om folk som sier de er slitne i 1. trimester, men jeg har vel tenkt at de har overdrevet litt eller vært litt sutrete, for det kan da ikke være så slitsomt når man ikke engang har mage eller lagt på seg eller noe som helst, liksom :p Så fikk meg en virkelig Velkommen Til Virkeligheten opplevelse da jeg allerede halveis i uke 5 måtte legge meg rett ned på badegulvet under morgenstellet for jeg var så sliten at jeg orket ikke stå oppreist lenge nok til å både få pusset tennene OG børstet håret uten en hvil.

Jeg husker jeg måtte sitte og dusje i begynnelsen. Nå er jeg 26+1 og kan stå under en hel dusj [emoji2]
 
At det er mulig å være såå trøtt og sliten [emoji42][emoji42] enda er jeg bare kommet til uke 5+6 [emoji28]
 
Hvor sliten man blir! I et par uker klarte jeg ikke dusje stående :/ Og at selv om mensen ikke kommer, så er menssmertene så absolutt til stede - lenge!
 
1. At jeg kunne bli så stor, så fort!! I uke 9 var det umulig å skjule graviditeten. Fikk aldri denne kulen, men en stor mage med en gang. Gikk opp 10 kg på 10 uker og kg har bare fortsatte å komme

2. Hvor ubehagelig graviditeten skulle bli. Ble til slutt irritert, sint og lei meg hver gang noen fortalte meg at jeg måtte nyte denne tiden og/eller at dette var en nydelig tid.

3. Hvor varm ei frysepinne kunne bli

4. Hvor fort jeg kunne føle kjærlighet til våres lillegutt inni magen min som gjorde at alle punkter over var verd det
 
Jeg ble overrasket over hvor vanlig jeg følte meg under graviditeten! Mtp smerter og plager. Jeg var nesten ikke kvalm og var overraskende mobil helt til tett opp mot slutten! Men jeg hadde jo visse plager også da, men kunne fint leve med det[emoji4]
 
Back
Topp