"Sviger-problem"

[B]

Hadde ikke trodd jeg måtte skrive her om en slik ting. Jeg går godt overens med svigermor, og liker henne godt. Nå er jeg gravid for første gang,og hun er spent. Det er jo flott at hun er engasjert,men jeg føler innimellom at det blir litt mye.

Hun bor på en annen kant av landet. Ungen kommer en gang i slutten av januar eller så. Allerede har hun planlagt å komme på besteforeldrekaffe i barnehage, noe jeg ikke er så sikker på alle barnehager har en gang. I tillegg har hun nå bestilt flybilletter for besøk i midten av februar,når beregnet termin er 24. Januar. Jeg blir rett og slett stresset.

Jeg sa fra til henne. Dersom ungen blir født rundt termin,er den 3 uker gammel når hun besøker. Er alt vel og ingen skader osv,så er et dagsbesøk helt fint. MEN: dette er vår første. Vi kan ikke vite hvordan det går,hvordan det oppleves å være foreldre første gang.kanskje er ungen født en del senere,slik at hun kommer ikke så lenge etterpå,i en tid jeg ser for meg KAN være sårbar med amming,tilvenning med nytt familiemedlem... Og noen får jo også fødselsskader osv. Jeg blir ikke å godta besøk fra noen dersom jeg skal være sydd,blødende og styre med amming - dette er jo selvsagt worst case da. Jeg føler det er for tidlig å se om besøk da passer. Hun skjønte forsåvidt at det hele kommer an på formen,men mente at det flyet kom hun til å ta likevel,så fikk hun evt gå på kjøpesenteret i stedet.

Jeg blir stresset. Mest sannsynlig går fødsel og alt greit,men føler det blir lite rom å si nei til besøket dersom noe plutselig ikke er så enkelt likevel. Heldigvis er det bare dagsbesøk som planlegges. Samboer har også problemer å forstå at selv om ting kan gå strålende,så kan det hende vi trenger tid alene og at vi ikke bør forplikte oss til besøk før vi ser formen an. Noen tips her? Jeg var ganske tydelig på at hvis formen skulle være laber,vil jeg faktisk ikke ha besøk av noen,men føler likevel det er lite rom for å si nei.

 

[smiley :)]

JEg forstår din bekymring og frustrasjon. Men nå tenker jeg litt begge veier når jeg sier dette, også med bakgrunn i at du sier dere har et godt forhold.

Når deres nære og kjære kommer på besøk, så snakk på forhånd om at situasjonen er ny for dere og at de muligens må innstille seg på å bidra litt slik at ting blir lettere for dere.
De fleste ønsker å bidra mer enn å bare komme på besøk når det er så nær relasjon, slik at både du, din mann og babyen kan ha det godt rundt seg. De kan f.eks hjelpe til med middagen om du skulle sitte og slite med amming eller noe annet. Mannen din vil også få litt fri til å være med deg istedet for å stå på kjøkkenet osv.
Trenger dere litt tid alene, er det jo fullt mulig å trekke seg tilbake på rommet.

Synes du skal ta det med ro og nyte tiden uansett og ikke stresse, for slik du beskriver forholdet deres så tenker jeg at alt vil ordne seg. Men det betyr ikke at jeg ikke forstår din bekymring. Tror jeg selv hadde tenke akkurat som deg og snakket med noen jeg også, dersom jeg stod på ditt sted.

 

[87'modell]

Hei!

Mannen din forstår nok når realiteten faktisk setter inn, og gjør han det ikke før den tid kan det være lurt å ta ham med på en time hos jordmor, og be ham lese materialet man får der.
Det er som regel en egen seksjon i de heftene til far, og der beskrives det godt hvordan mor har det etter fødselen, og hvilke utfordringer som kan dukke opp, men enkle tips og eksempler til hvordan far bør takle det.

Jeg forstår problemet ditt, men heldigvis sover de fleste nyfødte mye i begynnelsen, og mor bør(!) sove så mye hun kan med babyen, så det er bare å skylde på at dere har sovet lite om natten, og at dere nå må sove på dagen.
Dessuten ligger mange babyer på puppen, eller nekter å sove alene/uten pupp, så der er det også bare å smøre på tykt, enten det er sant eller ikke.
DU har født, det er DIN (deres) baby, så DU bestemmer. Så får dama bare gå på kjøpesenteret.

 

[Lisajenta12]

Hei Selv synes jeg ikke det er urimelig at moren til mannen min kan komme på besøk når babyen er ganske fersk nå bodde vi hos svigers da vi fikk første og svigermor var som en mor for meg og elsker babyer (det visste mannen min godt) og bla bla så vi har nok litt ulike forutsetninger

Men jeg er også sånn at jeg blir stresset og bekymrer meg og et sånt besøk hadde hengt over hodet mitt som en sky hele veien du er i tillegg gravid. Og bekymrer deg for at fødselen skal gå greit.

synes det høres ut som om hun forstår det du sier også, og at hun aksepterte at du vil se an formen? og hun har jo beregnet god margin i forhold til termindatoen? Og planlegger ikke å overnatte.

 

[Solfrøkna]

Jeg fikk svigers på besøk kort tid etter begge fødsler. De bor også i en annen del av landet og vi ser dem sjelden. Men så skal det sies at også mine foreldre kom på besøk omtrent på samme tid. Jeg vil anbefale å ha klar en ammestasjon på soverommet og trekke deg tilbake der. Si at bare mannen er ønskelig mens du er der inne. Bruk også muligheten til å sove mens svigers/foreldre får en kosestund med småen inne i stuen, og la mannen være klar over at han står for all oppvartning. Slik klarte i hvertfall jeg å balansere dette.
Vedrørende øvrig besøk utenom foreldre/svigers var det ingen som fikk komme før jeg ga beskjed om at jeg/vi var klar, og det var en del uker etter fødsel.

 

[B]

Det er ikke det at jeg ikke vil bruke tid med henne,og hvis alt er vel vil jeg gjerne hun skal ha tid både med oss og baby når hun er der. Å gjemme meg bort er lite aktuelt,er det vanskelig vil jeg heller at hun ikke skal komme.

Dette er som sagt vår første. Mange jeg kjenner har hatt ukompliserte fødsler og tiden etter også. Andre jeg kjenner har hatt fødselsskader, keisersnitt,barn som ikke vil ta brystet mm. De flesre har vel opplevd noe midt i mellom,der noe er enkelt men andre ting er vanskelig. Man vet jo aldri hvordan det går med oss. Dersom alt er fint og flott er det jo bare hyggelig med et dagsbesøk. Men dersom vi skulle være uheldige,dersom jeg sitter der med ferske sting og kanskje smerter,eller en baby som jeg plages med å amme,ja da må jeg si at verken hans eller mine foreldre er velkomne akkurat i den perioden.

Blir stresset fordi jeg føler at hun låser meg fast,og at det må være ekstremt dramatiske omstendigheter for å kunne si at besøket ikke passer akkurat da. Jeg føler egentlig det er liten respekt for at jeg og samboer og baby kanskje må få gå gjennom de første ukene alene som familie. Hun mener det godt,men det blir likevel feil for meg,og oppleves påtrengende.

Og ja,jeg kan garantere at samboer skal være med til jordmor for å snakke om fødsel og tiden etterpå.

 

[Veslejenta88]

Det er ikke det at jeg ikke vil bruke tid med henne,og hvis alt er vel vil jeg gjerne hun skal ha tid både med oss og baby når hun er der. Å gjemme meg bort er lite aktuelt,er det vanskelig vil jeg heller at hun ikke skal komme.

Dette er som sagt vår første. Mange jeg kjenner har hatt ukompliserte fødsler og tiden etter også. Andre jeg kjenner har hatt fødselsskader, keisersnitt,barn som ikke vil ta brystet mm. De flesre har vel opplevd noe midt i mellom,der noe er enkelt men andre ting er vanskelig. Man vet jo aldri hvordan det går med oss. Dersom alt er fint og flott er det jo bare hyggelig med et dagsbesøk. Men dersom vi skulle være uheldige,dersom jeg sitter der med ferske sting og kanskje smerter,eller en baby som jeg plages med å amme,ja da må jeg si at verken hans eller mine foreldre er velkomne akkurat i den perioden.

Blir stresset fordi jeg føler at hun låser meg fast,og at det må være ekstremt dramatiske omstendigheter for å kunne si at besøket ikke passer akkurat da. Jeg føler egentlig det er liten respekt for at jeg og samboer og baby kanskje må få gå gjennom de første ukene alene som familie. Hun mener det godt,men det blir likevel feil for meg,og oppleves påtrengende.

Og ja,jeg kan garantere at samboer skal være med til jordmor for å snakke om fødsel og tiden etterpå.

Jeg skjønner det med å bli låst fast. Hater sånt selv og irriterer meg grønt over broren til mannen som må gi vår datter opplevelser og bestemme når ting passer, men han ser oss kanskje maks 4 ganger I året så mon datter veit nesten ikke hvem han er og er redd for han. Hjelper ikke å si noe heller. Så da får han bare bli onkelen som aldri kommer med pakker. Han gjorde det samme til jul og da sa vi klart ifra at vi må snakkes med først og han må faktisk komme på besøk litt mer ( bor kun 5 min unna oss). Men dette dreit han I, så da blir det nei. Så forstår deg utrolig godt. Opplevde ikke sånne ting i forhold til fødsel heldigvis. Svigers er naboen men så dem ikke siden de var på ferie( eldste er født I juli) og ble nesten skuffa over at ingen kom. Yngste med termin 24 januar 2016 kom 6 januar og vi dro hjem dagen etter på middag selskap til svigers. Men hadde nok aldri gjort det med nr 1. Man kommer faktisk hjem fra sykehuset med en liten baby som man bare stirrer på og lurer på hva faen en skal gjøre nå. Vår eldste sov i 3 timer og skulle ha mat og bleie før nye 3 timer. Ble liksom bare sittende å glo og lure på hvordan ting ble fremover.

 

[Snurri]

Hadde ikke trodd jeg måtte skrive her om en slik ting. Jeg går godt overens med svigermor, og liker henne godt. Nå er jeg gravid for første gang,og hun er spent. Det er jo flott at hun er engasjert,men jeg føler innimellom at det blir litt mye.

Hun bor på en annen kant av landet. Ungen kommer en gang i slutten av januar eller så. Allerede har hun planlagt å komme på besteforeldrekaffe i barnehage, noe jeg ikke er så sikker på alle barnehager har en gang. I tillegg har hun nå bestilt flybilletter for besøk i midten av februar,når beregnet termin er 24. Januar. Jeg blir rett og slett stresset.

Jeg sa fra til henne. Dersom ungen blir født rundt termin,er den 3 uker gammel når hun besøker. Er alt vel og ingen skader osv,så er et dagsbesøk helt fint. MEN: dette er vår første. Vi kan ikke vite hvordan det går,hvordan det oppleves å være foreldre første gang.kanskje er ungen født en del senere,slik at hun kommer ikke så lenge etterpå,i en tid jeg ser for meg KAN være sårbar med amming,tilvenning med nytt familiemedlem... Og noen får jo også fødselsskader osv. Jeg blir ikke å godta besøk fra noen dersom jeg skal være sydd,blødende og styre med amming - dette er jo selvsagt worst case da. Jeg føler det er for tidlig å se om besøk da passer. Hun skjønte forsåvidt at det hele kommer an på formen,men mente at det flyet kom hun til å ta likevel,så fikk hun evt gå på kjøpesenteret i stedet.

Jeg blir stresset. Mest sannsynlig går fødsel og alt greit,men føler det blir lite rom å si nei til besøket dersom noe plutselig ikke er så enkelt likevel. Heldigvis er det bare dagsbesøk som planlegges. Samboer har også problemer å forstå at selv om ting kan gå strålende,så kan det hende vi trenger tid alene og at vi ikke bør forplikte oss til besøk før vi ser formen an. Noen tips her? Jeg var ganske tydelig på at hvis formen skulle være laber,vil jeg faktisk ikke ha besøk av noen,men føler likevel det er lite rom for å si nei.

Jeg tror ikke du kommer til å like svaret mitt, men jeg skriver det likevel. Jeg tror du stresser nå, og at du reagerer ut fra stress du legger på deg selv, som ikke har noe med svigermor å gjøre.

Å få besøk av svigermor kan faktisk være HELT fantastisk som nybakt mamma. Du trenger å dusje. Mannen er på jobb. Ungen er nyfødt. Da er det kjekt at svigermor kan passe på, mens du for freshet deg opp. Eller at du fåt tatt en blund.

Andre kvinner ville elsket å kunne ha mor eller svigermor eller annen slekt på besøk slik, for å få hjelp. Du må bare se på det fra den positive siden. Hun kan jo omså sove på hotell eller bare ta en dagstur innom for å hilse på, om det ikke passer med overnattingsgjester.

Husk at hun har jo tross alt hadd baby selv, din mann, så hun kan bidra med mye. Hun kan garantert skifte en bleie, eller synge en vuggevise. Og hun forventer heller ikke at du skal leke vertinne og by på kaffe og nybakte boller, det er ikke derfor hun kommer.

Jeg tror som sagt at du er veldig nervøs, og at du derfor spiller worst case scenario i hodet ditt. Om du fortsetter å gjøre det, så vil du se at det aldri, noensinne, ever, at all, kommer til å passe å få besøk av svigermor. For i worst case scenario så vil det alltid være noe som er et problem.

Når jeg blir stresset, og tro meg det kan jeg fint bli uten at det er så mye som skal til, så nekter jeg simpelthen å ta en avgjørelse. Kanskje er det noe du også kan vurdere? Rett og slett bare ikke forhold deg til at svigermor skal komme. Si bare, ok, vi får se når den tid kommer. Så, når bølgen av stress har gitt seg for meg, evner jeg å se ting i prespektiv og ta gode avgjørelser. Men der og da, så virker alt fullstendig uoverkommerlig, og da nekter jeg rett og slett å ta noen avgjørelse eller å forholde meg til problemstillingen. Det kan irritere andre, men jeg vet at det er det eneste som funker for meg, ellers blir jeg bare mer stresset av å skulle forholde meg til nok en problemstilling og nok et scenario som jeg ikke har overskudd til å ta innover meg. Så jeg utsetter avgjørelsen. Det fungerer utmerket for meg, og som regel går det helt fint for andre også.

Det blir litt som automatsvar på e-post: for tiden ikke tilgjengelig, svarer når jeg er tilbake.

 

[B]

Jeg tror ikke du kommer til å like svaret mitt, men jeg skriver det likevel. Jeg tror du stresser nå, og at du reagerer ut fra stress du legger på deg selv, som ikke har noe med svigermor å gjøre.

Å få besøk av svigermor kan faktisk være HELT fantastisk som nybakt mamma. Du trenger å dusje. Mannen er på jobb. Ungen er nyfødt. Da er det kjekt at svigermor kan passe på, mens du for freshet deg opp. Eller at du fåt tatt en blund.

Andre kvinner ville elsket å kunne ha mor eller svigermor eller annen slekt på besøk slik, for å få hjelp. Du må bare se på det fra den positive siden. Hun kan jo omså sove på hotell eller bare ta en dagstur innom for å hilse på, om det ikke passer med overnattingsgjester.

Husk at hun har jo tross alt hadd baby selv, din mann, så hun kan bidra med mye. Hun kan garantert skifte en bleie, eller synge en vuggevise. Og hun forventer heller ikke at du skal leke vertinne og by på kaffe og nybakte boller, det er ikke derfor hun kommer.

Jeg tror som sagt at du er veldig nervøs, og at du derfor spiller worst case scenario i hodet ditt. Om du fortsetter å gjøre det, så vil du se at det aldri, noensinne, ever, at all, kommer til å passe å få besøk av svigermor. For i worst case scenario så vil det alltid være noe som er et problem.

Når jeg blir stresset, og tro meg det kan jeg fint bli uten at det er så mye som skal til, så nekter jeg simpelthen å ta en avgjørelse. Kanskje er det noe du også kan vurdere? Rett og slett bare ikke forhold deg til at svigermor skal komme. Si bare, ok, vi får se når den tid kommer. Så, når bølgen av stress har gitt seg for meg, evner jeg å se ting i prespektiv og ta gode avgjørelser. Men der og da, så virker alt fullstendig uoverkommerlig, og da nekter jeg rett og slett å ta noen avgjørelse eller å forholde meg til problemstillingen. Det kan irritere andre, men jeg vet at det er det eneste som funker for meg, ellers blir jeg bare mer stresset av å skulle forholde meg til nok en problemstilling og nok et scenario som jeg ikke har overskudd til å ta innover meg. Så jeg utsetter avgjørelsen. Det fungerer utmerket for meg, og som regel går det helt fint for andre også.

Det blir litt som automatsvar på e-post: for tiden ikke tilgjengelig, svarer når jeg er tilbake.

Jeg tror du misforstår meg. Jeg vil gjerne ha både henne og andre på besøk når vi er klare. Jeg er heller ikke "veldig nervøs",men jeg anerkjenner at dersom jeg feks har smerter etter nylig fødsel eller vi føler vi har nok å styre med som nye foreldre,da er verken hun eller andre velkommen i den perioden.


Min bekymring går ikke på dersom barnet kommer i god tid før besøk og alt er vel,min bekymring går på at det er vanskelig å avlyse et besøk når billetter allerede er bestilt dersom ting skulle spille seg ut annerledes. Det går som sagt fint med de fleste,men det er jo også en god del som får ulike fødselsskader, må ha keisersnitt eller som nye foreldre strever litt med å bli vant med den lille i begynnelsen. Problemet er at det,når hun bare annonserer sitt besøk og flåsete sier hun kan gå på kjøpesenteret,legger press på meg og oss.

 

[87'modell]

Jeg tror du misforstår meg. Jeg vil gjerne ha både henne og andre på besøk når vi er klare. Jeg er heller ikke "veldig nervøs",men jeg anerkjenner at dersom jeg feks har smerter etter nylig fødsel eller vi føler vi har nok å styre med som nye foreldre,da er verken hun eller andre velkommen i den perioden.


Min bekymring går ikke på dersom barnet kommer i god tid før besøk og alt er vel,min bekymring går på at det er vanskelig å avlyse et besøk når billetter allerede er bestilt dersom ting skulle spille seg ut annerledes. Det går som sagt fint med de fleste,men det er jo også en god del som får ulike fødselsskader, må ha keisersnitt eller som nye foreldre strever litt med å bli vant med den lille i begynnelsen. Problemet er at det,når hun bare annonserer sitt besøk og flåsete sier hun kan gå på kjøpesenteret,legger press på meg og oss.

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg hadde ikke orket besøk den første tiden, så sliten som jeg var og med kolikk, vonde sting, amming 24/7 osv.
Vern om dere selv i begynnelsen, og ikke tenk på at du er utakknemlig som ikke vil ha besøk, eller at du trenger barnevakt for å få stelt deg osv. Det kan pappaen ta seg av, og babyen dør ikke av å ligge på gulvet på et teppe/i vugge etc. mens du tar en dusj.

 

[Snurri]

Jeg tror du misforstår meg. Jeg vil gjerne ha både henne og andre på besøk når vi er klare. Jeg er heller ikke "veldig nervøs",men jeg anerkjenner at dersom jeg feks har smerter etter nylig fødsel eller vi føler vi har nok å styre med som nye foreldre,da er verken hun eller andre velkommen i den perioden.


Min bekymring går ikke på dersom barnet kommer i god tid før besøk og alt er vel,min bekymring går på at det er vanskelig å avlyse et besøk når billetter allerede er bestilt dersom ting skulle spille seg ut annerledes. Det går som sagt fint med de fleste,men det er jo også en god del som får ulike fødselsskader, må ha keisersnitt eller som nye foreldre strever litt med å bli vant med den lille i begynnelsen. Problemet er at det,når hun bare annonserer sitt besøk og flåsete sier hun kan gå på kjøpesenteret,legger press på meg og oss.

Men det er hennes problem, og ikke ditt, om hun bestiller billetter som hun ikke får byttet. Husk det. Ikke få dårlig samvittighet eller føl deg presset. Du har sagt ifra at det ikke er sikkert det vil passe. Om hun da likevel velger å ta den risikoen det er å bestille billetter, så er det på henne.

Nå går jeg ut fra at hun er et normalt menneske med normal høflighet og oppførsel, og evner å forstå at hun ikke bare kan komme når det passe henne, men at hun må høre i forkant at det er i orden. Og at dersom hun dukker opp uanmeldt eller til en tid det ikke passer, så risikerer hun å måtte snu i døra. Da får hun tåle det.

Er hun derimot mentalt ustabil og driver med hersketeknikker eller har en personlighetsforstyrrelse eller annet som gjør at hun ikke forstår seg på normal høflighet og hvordan omgås andre mennesker, så stiller det seg annerledes. Da må du være tydelig og streng og konsekvent. Min far var sånn, som bare kunne finne på å dukke opp uanmeldt og uten å sjekke om det passet, og forventet at alle skulle kaste fra seg alle planer og prioritere han sånn ut av det blå. Skjedde ikke det ble han blodig fornærmet og lagde kvalme og ringte alle andre i slekta for å snakke dritt om hvordan han følte seg fornærmet og hvordan jeg/de som fornærmet han var grusomme mennesker. Er din svigermor slik, så må du ikke være redd for å si NEI med store bokstaver.

Men som sagt, er hun normal og oppegående, så skjønner hun dette. Hun er bare veldig ivrig og spent, og så virker det litt voldsomt på deg. Men dette tenker jeg går seg til og ordner seg når det nærmer seg.

 

[Veslejenta88]

Her har svigers innblanding tatt en ekstrem vending. De har " barnesikret" hytta selv om jeg sa nei. Endte med en tur på legevakta og ei på 4 år med en ganske ødelagt tå. Jeg må skifte bandasje flere ganger om dagen og det blør på 3 dagen nå. Men sender de en mld til meg? Nei da. De spør sin sønn om hvordan det går selv om han ikke er her. De har ikke en gang sak noe på at det var deres ide som skader hu. Jeg hat brukt 4 dager på hytt for å rydde bort alle de farlige "barnesikringene) og eneste grunnen til at jeg er her er fordi flere av mine familiemedlemmer kommer og skal ovenstående her fra i morgen og noen fra fredag. Skal også møte pappa til uka. De bor i nærheten av hytta og fint å være her sånn sett. Stakars lille tøffe jenta mi som fikk hele ferien ødelagt pga dette. Vi skulle reis dåp shopping, lekeplassen, setra og se på dyr, Hunderfossen osv. Men jeg har to barn og yngste er 1.5 år. Hat kun ståbrett til eldste men når hu ikke kan stå så blir det vanskelig å dra ut. Hat dratt på butikken og satt hu I kurven på barnevogna. Hat brio smile her så hu passer fint oppi den. Glad jeg ikke tok emmaljunga vogna sånn sett. Men kan tru jeg er forbanna og lei meg.

 

[Navi]

Jeg tror du misforstår meg. Jeg vil gjerne ha både henne og andre på besøk når vi er klare. Jeg er heller ikke "veldig nervøs",men jeg anerkjenner at dersom jeg feks har smerter etter nylig fødsel eller vi føler vi har nok å styre med som nye foreldre,da er verken hun eller andre velkommen i den perioden.


Min bekymring går ikke på dersom barnet kommer i god tid før besøk og alt er vel,min bekymring går på at det er vanskelig å avlyse et besøk når billetter allerede er bestilt dersom ting skulle spille seg ut annerledes. Det går som sagt fint med de fleste,men det er jo også en god del som får ulike fødselsskader, må ha keisersnitt eller som nye foreldre strever litt med å bli vant med den lille i begynnelsen. Problemet er at det,når hun bare annonserer sitt besøk og flåsete sier hun kan gå på kjøpesenteret,legger press på meg og oss.

Forstår deg veldig godt, og vi selv gav både mine foreldre og svigers klar beskjed om at det var ikke på tale å bestille noen tur i forveien av fødsel, bla siden vi ikke ante om jeg kom til å gå full overtid, eller hvordan vi kom til å takle vår nye livssituasjon. Vi sa også ifra at når de kom på besøk første gangen ønsket vi at de fant noen andre å bo hos, eller på hotell slik at vi ikke skulle føle på behov for å varte opp. (De fleste svarer jo da at neeeeida, såklart skal de ikke vartes opp, men så føler man gjerne som "vert" at man må det likevel.)

Begge våre foreldrepar endte med å komme på dagsbesøk da vi hadde vært hjemme fra sykehuset 1 og 2 dager (hver sin dag), og vi sa at dersom de kom så tidlig kunne de gjerne hjelpe oss med å lage noe vi kunne lett ta opp av fryseren for å slippe handling/middagslaging i starten. Så vi fikk 3 hjemmebakte brød og noen poser med horn med ost og skinke - det kom drøyt godt med, bla siden jeg på ingen måte var oppegående etter fødsel. Jeg hadde rett og slett i nærheten av en slik Worst case du nevner, men siden jeg ikke hadde født før og ikke ante hva jeg skulle forvente av smerter visste jeg det ikke før etter foreldrene hadde vært her. Jeg trakk meg også tilbake for amming som andre foreslår, og spiste etc mens foreldrene holdt lille. Men ja, det med flybillettene hadde jeg slitt veldig med, er redd jeg personlig hadde satt meg på bakbena av prinsipp, så er glad de hørte på oss på den. Håper det ordner seg og hun kan enten avbestille eller er HELT enig i at den kan ombookes ved behov/ønske fra dere (så står du i alle fall LITT friere [emoji5])

 

[Skjermtrollet]

Jeg var i samme situasjon for et halvår siden. Svigerfamilien bor på andre siden av landet og kjøpte billetter et par måneder før termin. Mini bestemte seg for å komme seks dager etter termin så da de kom var jeg sydd, blødende og styrte med ammingen. Gikk likevel greit. Tror det viktigste er å ha snakket om forventninger på forhånd, både med mannen og med svigerfamilien (sistnevnte tar selvfølgelig mannen seg av). Svigerfar og familien tok fly og bestilte leiebil vel vitende om at vi ikke kunne garantere noenting. I verste fall ville vi fremdeles vært på sykehuset og de ikke få lov til å se mini. Det endte med en dags reise for en halvtimes/times besøk uten oppvartning. De var storfornøyd de

Anbefaler at du og samboer tar en god prat om dette nå og når det nærmer seg. Kanskje blir det slik at du ikke orker besøk når dagen nærmer seg. Da kan svigermor gå på kjøpesenter og kanskje møte sønnen sin ute på kafé. Kanskje blir det kjempegodt å få noen som kan holde den lille mens du tar en dusj eller tar deg en lur. Sikker på at det går bra uansett!