Ubeleilig og de herlige fem

11+2 noen fikk svi for å gjøre for mye i går ja. hallo der bekken og rygg.... jeg visste dere var tilstede enda verre i dag enn i går kveld....... litt kvalm og trøtt i dag også men. også tisser jeg heeeeeeele tiden. herlighet det går dasspapir her hjemme hos oss. også vokna jeg med den heavye forkjølelsa.. måtte jo komme nå så klart. blir vel kvitt den i august jeg da...
gutta mine koser seg på hytta og jeg og jentene koser oss hjemme denne kristi himmelfartsdagen. har vært ute en liten tur og minstefrøken sov en dupp, eldstemor slo seg så hun fikk ett lite sår i bakhodet. hjelpes. de er ikke mye i ro i allefall. minstefrøken tryna på terassen i går og fikk ett skrubbsår på nesa. de blir vel herda får en håpe. de fortsetter nå bare med det de driver med. jeg hadde sikkert ligget i fosterstilling og grått mine modige tårer hadde jeg slått meg så mye som de gjør.
 
Kvalm når jeg legger meg for tiden. Yeeej....xsmile8
 
Glad for at det går bedre med dere, og at du har klart å senke skuldrene litt! Blir overrasket over positiviteten din rundt alle plagene dine. Her er alt er ork :'D Måtte kvalmen forsvinne snart så jeg kunne fått jobbet ordentlig! Snart er du 12+0! Hurra!
 
mkej92 skrev:
Glad for at det går bedre med dere, og at du har klart å senke skuldrene litt! Blir overrasket over positiviteten din rundt alle plagene dine. Her er alt er ork :'D Måtte kvalmen forsvinne snart så jeg kunne fått jobbet ordentlig! Snart er du 12+0! Hurra!
Klikk for å utvide …
takk, håper formen din blir bedre snart også. Jeg er i grunn glad over plagene fordi det er ett godt tegn på at alt er bra, men såklart det er ett ork innimellom:shy: Bare vent til slutten av svangerskapet.... da er jeg absolutt ingen positiv person... hehe. :smiley-ashamed005 også er jeg sykemeldt fra jobb da så jeg får jo gjort ting i mitt eget tempo her hjemme, bare følger ungene
 
Last edited:
11+4. nå begynner det å nærme seg. tre dager til så er jeg i uke 12 og det er ul. har de siste dagene kjent en hard kul nederst på magen når jeg våkner, er nok livmora, så alt tyder på at det vokser som det skal og livmora har kommet godt over skambeinet. er så spent på å få se den lille og litt nervøs på om alt er bra. Formen er forholdsvis grei, kvalmen er ikke konstant i løpet av hele dagen lenger men kommer i bølger, særlig på kvelden nå. men det går greit, er sliten og trøtt fortsatt men det har jeg også vært de siste årene etter nattevåk og unger som står opp i hytt og pine så kan liksågodt være derfor... tett i nesa regner jeg med at jeg forblir til ungen er ute. men det har jeg vært de andre svangerskapene også så er godt vandt til det å.

er halvannen uke til første jordmortime, og da blir det nok litt mer "offisielt", alt blir litt mere realitet neste uke tror jeg. inn i de magiske 12 og oppfølgning, ul og sjekk og blodprøver og søknad om fødeplass. på en måte føles det helt sinnsykt at jeg skal bli 5 barnsmamma. mange tanker og følelser rundt det, mest spent på hvordan mamma kommer til å reagere på det også....
tenkte legge ut et bilde på instagram når magen kommer etter hvert med teksten #Den følelsen når steriliseringen failer.......jobber med julekulekroppen 2017
 
Last edited:
Haha, morsom vri med det instagrambildet! [emoji23]
 
2 dager og 9 timer til tul. Gleder meg, gruer meg, redd, nervøs, spent,
 
11+5 og i dag er ikke formen noe særlig nei, kvalm, hodepine, uggen i hele kroppen og trøtt. har nok noe med at jeg sov ekstremt dårlig i natt, kjedelig vær er det i dag å. får bare komme meg igjennom dagen og håpe det blir bedre utover ettermiddagen. har nok å gjøre så kan ikke bare legge meg nedpå heller
 
vi fikk verdivurdering på huset vårt og i løpet av de fire årene vi har bodd her har verdien steget med 2,04 mill..... hjelpes. håper det betyr at vi kan få refinansiert og dermed pussa opp litt. vi trenger å gjøre noe med badet nede og loftet, må lage til to soverom til. tenkte bruke max 100.000 på oppussing og sette resten på bok for å ha en buffer til når det må fikses ting på bilen, uforutsette ting osv. ta oss en fin ferie før vi blir fem og det vi føler vi trenger. tror det er viktig for oss nå. ellers er det like isfront på akkurat barn nr 5 temaet. samboern vil ikke og blir såret av at jeg ikke vil det han ønsker. jeg blir jo også såret av at han ikke forstår hvor sårt tema dette er for meg å. jeg ønsker ikke gå mot hans vilje, men det er ikke snakk om å trekke ei visomstann heller. jeg ønsker dette barnet nå. jeg merker alt som skjer nå, kjenner små bevegelser, magen har poppa ut og jeg føler meg så gravis som bare det. og da ønsker jeg jo så klart barnet som følger med også. alt inni meg vil beskytte, elske og glede meg til dette mirakelet kommer som en tidlig julegave til oss. ja vi får det hektisk, ja det blir litt dyrere, ja det blir litt mindre søvn og tid til alle andre og hverandre, men det er jo så verdt det, det vet vi jo, vi har jo fire bevis på det. så mye kjærlighet og glede vi får fra de.
vi har bestemt oss for å ikke prate noe om det før tirsdag, jeg går bare å håper på at de sier at alt er i skjønneste orden og nå er det for sent å gjøre noe med det, da slipper jeg å si at jeg vil ikke det men jeg vil det og det og si at nå er det for sent.

I tillegg har jeg blitt syk å da, øyekatarr og forkjølelse med hodepine og feber. får jo immunforsvar som en sau når jeg er gravid, ikke lenge siden vi hadde omgangssjuke og jeg lå rett ut ei halv uke.
håper ikke det tar like lang tid å bli kvitt dette
 
I morra er det Ul og jeg er 12 uker. shit, først nå har det gått fort, men de siste ukene har vært seige. Er spent, nervøs og alt på en gang.
magen er tydelig hver morgen, kjenner livmora godt når jeg kjenner på magen mens jeg ligger i senga. noe skjer i allefall
 
Endelig min tur. 12+0 og ul om 2,5 time. Speeeeeeeent og nervøs. Våkna med den kulen på magen i dag kl 5.30 og holdt seriøst på å tisse på meg.
 

Vedlegg

  • IMG_20170530_060402.png
    IMG_20170530_060402.png
    122,1 KB · Visninger: 46
Da har jeg vært på ul og alt var perfekt med lille mirakelspira. Den sprella rundt inni magen. Alt fint med str, hjert, rygg, mage og det var til og med urin i urinblæren. Hun trodde jeg var 12+4 etter målingene så lenger enn først antatt. Men det stemmer med siste mens og at eggløsning kom litt tidligere siste syklusen. Er letta og glad og litt sjokka. Gikk plutselig opp for meg at jeg skal bli fembarnsmamma
 

Vedlegg

  • IMG_20170530_092455.jpg
    IMG_20170530_092455.jpg
    514,9 KB · Visninger: 58
ubeleilig skrev:
Da har jeg vært på ul og alt var perfekt med lille mirakelspira. Den sprella rundt inni magen. Alt fint med str, hjert, rygg, mage og det var til og med urin i urinblæren. Hun trodde jeg var 12+4 etter målingene så lenger enn først antatt. Men det stemmer med siste mens og at eggløsning kom litt tidligere siste syklusen. Er letta og glad og litt sjokka. Gikk plutselig opp for meg at jeg skal bli fembarnsmamma
Klikk for å utvide …
Kunne de å si noe om kjønn? [emoji7]
 
Fra å bli så lykkelig over ett perfekt lite mirakel på ul er jeg etter å ha fått en mail fra mannen som tydeligvis mener vi ikke kan prate sammen uten å krangle nå så langt nede og i kjelleren at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Han beskylder meg for å ha vært bortpå noen andre, vil ha farskapstest, han vil ikke ha ansvar for ett barn til, han vil hverken pusse opp eller bo her, han vil kun følge opp barna vi har og ikke enda ett barn, han mener ditt og datt om økonomi, han syns jeg er egoistisk, han vil adoptere bort om jeg ikke vil ta abort, og han vil absolutt ikke ha pappaperm, og jeg får ikke lov til å bli lei meg over alt dette han sier en gang. jeg googlet faktisk om jeg må oppføre han som far, eller bare kan skrive far ukjent siden han ikke vil ha noe med dette barnet å gjøre virker det som. må ikke det og han må ikke erkjenne seg noe farskap men han vil da måtte avlegge en farskapstest og forklare seg for nav/ eller staten om årsaken. han blir jo registrert som far men kan visst fraskrive seg alt ansvar etter dette. Jeg syns alt er bare trist og tungt. Jeg syns det er tungt å bli beskyldt, jeg syns det er tøft å få dette slengt etter meg når jeg står på 24/7 for at vår familie skal ha middag, komme seg til skole bhg, jeg har ofret min jobb og evt karriere/ skole og passer på at vi har ett ryddig, pent og koselig varmt hjem, passer på at barna har det de trenger av både materielle ting og kjærlighet, er hjemme med ettåringen og har vært det i ett år nå, jeg vasker klær, handler, fikser ting som må fikses, tar ungene på natta slik at han skal kunne jobbe såpass som han gjør og ta løyve ved siden av og lese. Jeg forstår han absolutt og det hjelper ikke når legen på Aleris sier at jeg må nok ha hatt noen på si fordi prøven nå viser at han er steril, mens den viser imidlertid ingenting om hvordan ståa var for tre mnd siden. virker som legen der sier alt for å redde sitt eget skinn. Men jeg blir fader meg skikkelig såra og lei meg av dette. skal jeg gå å bli mistenkeliggjort fram til desember jeg nå da. ett slikt svangerskap orker jeg ikke og fortjener jeg ikke. jeg skulle nyte dette siste svangerskapet jeg. Jeg skulle prøve å fikse ting hjemme og ordne det økonomiske slik at det gikk bedre og vi klarte oss, men nå har jeg mista alt av piffen. vi kan bare selge huse og flytte hvert til vårt for min del nå. jeg orker faktisk ikke å forsvare meg og prøve hele tiden. I allefall ikke når jeg ikke har gjort noe galt eller feil. tenker han blir paff og lei seg for dette når prøven i desember viser at han er faren. men skaden er allerede skjedd for min del. jeg mistet alt av pågangsmot og piff nå. jeg vil ikke ha det sånn, og jeg vil ikke bli beskyldt for noe jeg ikke har gjort og heller ikke gjøre så mye og ikke få så mye som ett takk men bare kjeft fordi jeg er egoistisk som vil beholde ett barn som han ikke vil ha. bah måtte bare få ut frustrasjonen
 
Jeg forstår veldig godt at situasjonen er tung og helt uholdbar. Jeg kan ikke se for meg hva du går gjennom. Jeg har dessverre ingen råd og gi deg heller :( Jeg håper indelig at det løser seg for dere! Stoor klem ❤️
 
Off, skjønner du har det tøft [emoji15] ønsker deg/dere lykke til fremover og håper det ordner seg! Sender deg en stor klem [emoji173]️
 
ubeleilig skrev:
Fra å bli så lykkelig over ett perfekt lite mirakel på ul er jeg etter å ha fått en mail fra mannen som tydeligvis mener vi ikke kan prate sammen uten å krangle nå så langt nede og i kjelleren at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Han beskylder meg for å ha vært bortpå noen andre, vil ha farskapstest, han vil ikke ha ansvar for ett barn til, han vil hverken pusse opp eller bo her, han vil kun følge opp barna vi har og ikke enda ett barn, han mener ditt og datt om økonomi, han syns jeg er egoistisk, han vil adoptere bort om jeg ikke vil ta abort, og han vil absolutt ikke ha pappaperm, og jeg får ikke lov til å bli lei meg over alt dette han sier en gang. jeg googlet faktisk om jeg må oppføre han som far, eller bare kan skrive far ukjent siden han ikke vil ha noe med dette barnet å gjøre virker det som. må ikke det og han må ikke erkjenne seg noe farskap men han vil da måtte avlegge en farskapstest og forklare seg for nav/ eller staten om årsaken. han blir jo registrert som far men kan visst fraskrive seg alt ansvar etter dette. Jeg syns alt er bare trist og tungt. Jeg syns det er tungt å bli beskyldt, jeg syns det er tøft å få dette slengt etter meg når jeg står på 24/7 for at vår familie skal ha middag, komme seg til skole bhg, jeg har ofret min jobb og evt karriere/ skole og passer på at vi har ett ryddig, pent og koselig varmt hjem, passer på at barna har det de trenger av både materielle ting og kjærlighet, er hjemme med ettåringen og har vært det i ett år nå, jeg vasker klær, handler, fikser ting som må fikses, tar ungene på natta slik at han skal kunne jobbe såpass som han gjør og ta løyve ved siden av og lese. Jeg forstår han absolutt og det hjelper ikke når legen på Aleris sier at jeg må nok ha hatt noen på si fordi prøven nå viser at han er steril, mens den viser imidlertid ingenting om hvordan ståa var for tre mnd siden. virker som legen der sier alt for å redde sitt eget skinn. Men jeg blir fader meg skikkelig såra og lei meg av dette. skal jeg gå å bli mistenkeliggjort fram til desember jeg nå da. ett slikt svangerskap orker jeg ikke og fortjener jeg ikke. jeg skulle nyte dette siste svangerskapet jeg. Jeg skulle prøve å fikse ting hjemme og ordne det økonomiske slik at det gikk bedre og vi klarte oss, men nå har jeg mista alt av piffen. vi kan bare selge huse og flytte hvert til vårt for min del nå. jeg orker faktisk ikke å forsvare meg og prøve hele tiden. I allefall ikke når jeg ikke har gjort noe galt eller feil. tenker han blir paff og lei seg for dette når prøven i desember viser at han er faren. men skaden er allerede skjedd for min del. jeg mistet alt av pågangsmot og piff nå. jeg vil ikke ha det sånn, og jeg vil ikke bli beskyldt for noe jeg ikke har gjort og heller ikke gjøre så mye og ikke få så mye som ett takk men bare kjeft fordi jeg er egoistisk som vil beholde ett barn som han ikke vil ha. bah måtte bare få ut frustrasjonen
Klikk for å utvide …
Veldig trist å leit å høre. Men dette kan dere komme dere gjennom. Han går nok gjennom en krise selv. Og veit kanskje ikke hvordan han skal takle det. Han blir fortalt av en lege at han et steril, jeg kan jo da forstå at det oppstår tvil hos han. Du veit jo at det ikke er noen andre, men det kan jo ikke han vite for sikkert og han er kanskje redd for å bli skikkeig såret? Er det ingen andre fagpersonell som kan forklare han at dette kan skje på tross av hva de siste prøvene viser. Jeg tror du må gi han enda mer tid, han har sikkert ikke lyst å miste deg og barna heller og når han finner ut av og forstår at dette er deres barn så kanskje dere greier å finne tilbake til hverandre, for det skal mye til at det er verdt å løste opp en funksjonell familie. Livet gir store utfordringer men ikke gi opp! Jeg forstår din sorg i det her og sender deg en gigaklem. Du er sterk, dette går nok bra til slutt❤️
 
Han skal begynne hos psykolog nå og vi skal la alt ligge om usikker het og mistanke til testresultatet kan bli tatt i desember. Prøve å ikke hakke på hverandre og prøve å få dette til å funkere. Ingen av oss vil flytte eller skille lag
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp