Beskyldninger om utroskap...... noe jeg ikke er!

Shanklylegend

Andre møte med forumet
Hei

Dette er alle første gangen jeg har lagt ut noen tråd her inne tror jeg.

Jeg har vært sammen med samme Dama i 15 år. Vi har vært gift siden 2013. Har 3 barn sammen. To i barnehage alder.

Den siste tiden har min kone vært meget mistenksom mot meg. jeg tror dette har bygget seg opp over lang lang tid. Hvor hun nesten syr i sammen små "tråder" og legger de sammen. De siste dagene har hun vært overbevist om at jeg har vært utro.

Jeg elsker henne og barna våre for alt på jord. Og har selvfølgelig ikke vært utro noen gang. Aldri satt meg i en slik situasjon. Jeg er selv skilsmissebarn og vil ikke at mine barn skal oppleve dette.

Min kone har før meg vært i et forhold som viser seg at hennes daværende kjæreste var utro mot henne. Jeg tror dette kan være litt av problemet som gjør at hun aldri 100% kan stole på noen. Jeg forstår at det å bli bedratt må være forferdelig.

Jeg kan "tegne" en tidslinje på hvordan dette har vært siden vi har vært sammen.

I 2002 ble vi sammen og etter 8-9 mnd så flyttet jeg til byen hvor hun var student. Jeg fikk en ledig stilling i mitt firma der.

når jeg flyttet dit så måtte jeg bytte telefon nr som jeg fikk ifra en tidligere ansatt. Etter 6 mnd så fikk jeg en sms i fra en "voksenklubb" som driver med litt av hvert.
Hvor det lød: "Du og din partner er velkommen igjen til våre lokaler for treff osv" Denne meldingen kom mens vi kjørte en 5 timers biltur mellom vår hjemsted og til denne byen hvor vi bodde. Det ble en meget stille biltur for å si det slik. For det første har jeg ikke vært medlem i en slik klubb overhodet. Ikke har jeg interesse for det heller.
Jeg ringte en annen kollega som bekreftet av den som hadde mitt nr før var medlem i en slik sexklubb. Så vi fikk på en måte avkreftet dette rimelig raskt. Men 1 år senere kom jammen meg en lik melding igjen! og jeg fikk endelig kontaktet avsender og slettet meg ifra registeret dems.

Denne casen har tid stadighet dukket opp som et tema ved kranglinger osv.


I min jobb er det forventet at man deltar på diverse salgs konferanser og samlinger. Jeg er stort sett med på de JEG MÅ VÆRE MED PÅ. Dette er også et tema for min kone. Jeg forstår at det er en utfordring når vi har barn osv. Men jeg må ærlig innrømme at jeg Hater slike samlinger. Totalt er det 2-3 ganger pr år. Jeg liker de ikke i det hele tatt.
Hun tror at jeg drikker og fester på disse. Ja det er full mulighet for å gjøre det. Men sannheten er at jeg er nesten alltid en av de som trekker seg unna tidligst og jeg setter meg heller på hotellrommet å ser litt på TV eller nett.
Jeg drikker forresten nesten aldri alkohol. Bare en øl eller to. Jeg er aldri full. Har heller ikke noe interesse av å bli det. Min kone drikker heller ikke mye.

Min kone sjekker også til stadighet min Telefon for sms og meldinger. Hun er også meget mistenksom på at jeg ikke har facebook app. Jeg "orker" ikke varsler og tull strømmende inn på telefon. Så når jeg vil sjekke facebook går jeg inn på nettleser på facebook. Dette er da ifølge henne mistenksomt.
Så jeg har bestemt meg for å installere den Jævla appen og sperre varsler. Men la den være åpen slik at hun kan sjekke den.


Dette var litt forhistorie:

Selve oppbyggingen har vært siden vi ble gift. Hun er svært mistenksom mot sin forlover. Flere ganger insinuerer hun at det er noe mellom oss to. Uten å nevne navnet hennes. Men kommer med små stikk og hint i retning denne personen.
Før hun hadde utdrikkningslag var jeg på besøk hos forlover for å spille inn et intervju video. Hvor det så klart kom intime spørsmål som jeg skulle svare på. Jeg jattet med og kunne kanskje heller vært mer nøytral i svarene. Men dette er da så klart et tema som dukker opp.

I etterkant har forloveren fortalt henne om en telefonsamtale vi har hatt. Dette var i forkant av dette intervjuet. Hun hadde ringt meg. Jeg sjekket hvem som ringte på gule-sider og så at det var henne. Jeg ringte opp igjen 5 minutter etterpå. Denne samtalen har da vært et tema for min kone. Hvor hun påstår at jeg flørtet med henne. Og har unnlatt å fortelle dette til henne.

Samtalen var slik: Altså 5 minutter etter ubesvart anrop:
Forlover: Hei det er (navnet sitt).........
Meg: Hei det er meg.
Forlover: Hallo hvem snakker jeg med. ( hun skjønner ikke hvem det er)
Meg: Hei, husker du ikke meg? Det er Petter( Jeg bare kalte meg selv med et ukjent navn husker ikke om det var petter lars eller noe lignende. fordi jeg trodde hun skjønte det var meg siden hun nettopp hadde ringt meg, bare litt for det var gøy siden hun var usikker på hvem som ringte)
Forlover: Petter?
Meg: Ja Petter, husker du ikke meg?
Forlover: Ehhhh nei det gjør jeg ikke.
Meg: Hallo! Det er (navnet mitt) Du har ringt meg.

Vi avtalte da det nevnte intervju møtet.

Denne samtalen har jeg så klart glemt i etterkant. Jeg liker å spøke og tulle med folk på telefon spesielt dersom de er i tvil om hvem de snakker med. Litt komisk for meg at noen ringer deg og 5 min etterpå så husker de ikke tlf nr som de ringte.

Når hun da fortalte om denne hendelsen i etterkant blir jo min kone rasende på meg. Ikke nok med at jeg hadde svart dumt på intervjuet. Men jeg hadde i tillegg flørtet med hennes forlover!
Flørtet! aldri i verden om jeg har gjort det. Og jeg kan så vidt huske samtalen.

Dette kom fram i dagslys noen mnd i etterkant.

Etter denne konfrontasjonen var denne forloveren på besøk hos oss. Hun bor ikke langt unna. Hvor min kone satt på toalettet og forloveren hadde "smaltalk" i stuen med meg. Hvor hun plutselig kom med følgende kommentar som overrasket meg:
"kjørte du forbi oss i går morges?" Fordi jeg hadde glemt å skru av lyset på kjøkkenet og jeg stod visst toppløs på kjøkkenet"
Jeg svarte jo selvfølgelig NEI! Jeg hadde jo ikke sett det. ikke hadde jeg noe ønske om å se det heller. Og forstod jo nå at dette kom til å bli bråk siden min kone satt og hørte dette.

Min kone har da "satt sammen" disse hendelsene og brukt dem som et mistenksomt tema flere ganger i krangler og konfrontasjoner.

Hun og forloveren har svært lite kontakt selv om de bor 200 meter unna hverandre.


Jeg har en meget fleksibel jobb og kan sitte hjemme noen ganger om jeg vil dette. I høst og vinter har jeg flere ganger hatt hjemmekontor på en viss dag i uken siden dette noen ganger klaffer godt med aktivitet på et av våre barn. Da kan jeg hente alle i bhage i 15 tiden og ha middag ferdig til min kone kommer rundt 1620 hvor vi kan gå på aktivitet kl 17.
Nå begynner min kone virkelig å spørre ut hele tiden hvorfor jeg har hjemmedag disse dagene. Som sagt ovenfor er dette årsaken. I tillegg har jeg mandager hvor jeg reiser hjem litt tidligere slik at vår sønn kan gjøre unna lekser. ( mens jeg jobber).
Nå viser det seg slik noe jeg ikke har visst at denne forloveren har ofte sin fridag denne dagen jeg er hjemme.
Og dette kommer da opp som tema nå at vi visstnok skal møtes for utroskap.

Dette er jo selvfølgelig helt Usant! Totalt usant!

uansett hvordan jeg ordlegger meg og gir motsvar så gir hun seg ikke. om jeg blir lei meg er det hersketeknikk er jeg sint er jeg psykopat.


Jeg har aldri vært utro, jeg har ikke noe ønske om å være det heller.

Men dette her må stoppe.

Jeg er super fortvilet på hele greia nå. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har heller ikke noe spesielt lyst til å kontakte forloveren, siden det virkelig kan forverre hele situasjonen. Forloveren er en jungeltelegraf og fortelle henne om dette kan virkelig lage rot.
Jeg er ikke fysisk tiltrukket til denne forloveren i det hele tatt. Det er forferdelig i seg selv at jeg blir beskyldt for utroskap, men at jeg i tillegg skal bli beskyldt for å holde på med denne personen forverrer det enda mer.

Kan nevne at min kone har trolig noen hormonforstyrrelser i forbindelse med prevensjonsmiddel. Noe som virkelig har laget ustabilt humør siden November.

Jeg Elsker min kone og mine barn. Jeg vil gjøre alt for dem.

Men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

jeg vil at vi skal ha det bra sammen med våre 3 barn. Håper virkelig vi kommer oss i gjennom dette.

Men jeg klarer ikke tanken på at hun tror jeg er utro.

Hilsen fortvilet mann
 
Last edited:
Nå har jeg lite erfaring med problemstillingen når den inneholder barn, men slik jeg ser det er å ta kontakt med familievernkontoret en god vei å gå. Si at du ønsker å komme på samtale fordi du synes det sliter på din egen psyke å bli anklaget for dette. Dere har jo ikke bare dere selv, men tre barn å ta vare på oppi dette.
Kanskje trenger også konen din en ordentlig nøytral tredjepart å prate med. Trenger ikke å være utroskapsfølelsen din kone sitter med som er grunnen til at det er sånn heller. Hormonell prevensjon gjør mye rart med kroppen, og en av de vanligste bivirkningene er faktisk depresjon, kanskje hun rett og slett føler at ting er vanskelig, kanskje det er selvbildet? Hvem vet? Men det er ikke greit å gå rundt og kjenne på den typen panikk for at partner ikke ser på en som bra nok (og det er jo det hun i teorien gjør om hun ser muligheten for at du kunne ha vært utro når du ikke er det).
Hvis hun har slitt med at eksen var utro så er dette gjerne noe som henger igjen, gjerne er det ting som kommer opp til overflaten når man skulle tro at man er trygg. Det har trolig ikke noe med deg å gjøre overhode.

Ps.
Du må for all del ikke finne på å bruke ordene hormonelt forstyrret, da er hun nok enke fortere enn svint om hun hører det.
 
Jeg har mest lyst av alt å sende den "burugla" av en forlover en melding om alt dette. For å få dette avbekreftet.

Men jeg tror at taperen vil bli min kone.

Hun er ikke hormonelt forstyrret. Men at noen hormoner løper litt løpsk i perioder er det ikke tvil om.


Men selv om jeg stiller alle mine meldinger telefoner passord til disp tror hun at jeg sletter logger osv.


familievernkontoret har jeg tenkt på. Men det er sikkert ventetid!
 
Det kan jeg godt skjønne. Jeg sitter med oppfatningen at hun manipulerer konen din ang det her når hun gjør sånt, og burgula er et penere ord enn jeg hadde valgt.
Ring familievernkontoret og hør, det er ikke sikkert de har så voldsomt lang ventetid, evt vet de kanskje om noen andre steder du kan ta kontakt i mellomtiden.
 
Jeg tror ikke hun manipulerer henne. Hun prøver nok bare å være interessant eller noe. Mulig jeg ikke har rette antenner til å forstå eller skjønne noe. men merkelig var kommentaren om kjøkkenet.

De har forresten svært lite kontakt.

Men senest igår sa min kone at hun var overbevist at vi hadde gjort noe under dette intervjuet. Fordi det hadde forloveren sagt... vel det er nok bare for å sjekke om jeg skal innrømme noe.
Men nei jeg har ikke vært utro. ikke kommer jeg til å bli det heller.

om det ikke bedrer seg på noen dager er familiekontoret helt klart et alternativ. Jeg kan gjerne ta løgndetektor test også. Men det koster ALT FOR MYE.
 
Jeg håper virkelig at dere finner ut av dette. Sender deg en klem. :Heartred
 
Det høres absolutt ikke greit ut å gå det sånn, hverken for din kone eller for deg, noe må man jo kunne gjøre! Håper virkelig du får kontakt med noen som kan hjelpe dere med dette! Synes det er supert at du tør å be om hjelp til problemstillingen, og da må det jo ordne seg til slutt. Håper også det kommer noen lure folk og leser her som kanskje har noen andre tips enn meg, sikkert fint med flere synspunkter!
 
Gud hjelpe meg vel! Jeg hadde tilslutt ikke giddet diskutere noe så idiotisk engang!
Har selv vært sykelig sjalu. Her er det HUN som trenger hjelp for sin oppfinnsomhet rett og slett!
Kanskje du skal vise henne det du har skrevet her?
 
Forloveren kan nok ha noe med dette å gjøre. Hatt ei sånn veninne selv. Men jeg gjennomskuet det. Du burde virkelig ringe familievern kontoret. Er ikke bra for noen av dere at det er sånn. Det at forloveren sa at det hadde skjedd noe kan jo faktisk være sant. Trenger ikke å være din kone som er utspekulert men kanskje forloveren er det? Hvordan er livet til forloveren? Kan hu være sjalu på noen måte?
 
Forloveren kan nok ha noe med dette å gjøre. Hatt ei sånn veninne selv. Men jeg gjennomskuet det. Du burde virkelig ringe familievern kontoret. Er ikke bra for noen av dere at det er sånn. Det at forloveren sa at det hadde skjedd noe kan jo faktisk være sant. Trenger ikke å være din kone som er utspekulert men kanskje forloveren er det? Hvordan er livet til forloveren? Kan hu være sjalu på noen måte?

Hei. Jeg kjenner ikke denne personen så veldig godt. Annet en at jeg aldri i grunnen har likt henne. Det er en typisk sladrekjerring.
Hvordan livet hennes er aner jeg ikke annet en at hun har 2 barn.
Min kone og henne har ikke mye kontakt lenger bare sporadisk. Igjennom skole og barneaktiviteter.
Om hun er utspekulert aner jeg ikke. Ikke har jeg antenner til å fange opp det heller. Aldri i verden tenkt tanken på å ha noe med henne å gjøre. Men synes den kommentaren om å flashe seg var latterlig. Jeg skulle nok bare kommentert noe klart og tydelig. NEI DET HAR JEG IKKE SETT! OG JEG HAR HELLER INGEN INTERESSE AV Å SE DET! ( men slike kommentarer blir slikt man kommer på i ettertid som "Det skulle jeg ha sagt")

Min kone tror så klart noe annet, og at det må ha skjedd noe den gangen videointervjuet ble laget i forkant av utdrikningslag. Til og med sagt at forloveren har sagt dette. Noe som i iallefall er latterlig fordi det har ikke skjedd! Tror nok heller ikke hun har fortalt dette heller. Bare noe hun nå sier for å se reaksjon min.
Men min reaksjon er alltid den samme. Jeg har ikke vært utro, jeg har aldri vært det. Ikke noen tanker på å være det heller.

Familiekontor er et absolutt alternativ.

Det må være en en forferdelig følelse å ha å være sikker på å være bedratt. Men det er heller ikke noe spesiell god følelse å ha av at den andre beskylder en for noe man overhodet ikke har gjort.
 
Gud hjelpe meg vel! Jeg hadde tilslutt ikke giddet diskutere noe så idiotisk engang!
Har selv vært sykelig sjalu. Her er det HUN som trenger hjelp for sin oppfinnsomhet rett og slett!
Kanskje du skal vise henne det du har skrevet her?

Må si meg enig, det er hun som sliter her... og om hun er så sjalu, har du full tilgang til hennes face, osv?

Min x var utro og skjulte masse, han var kjempe mistenksom og beskyldte meg for dette, det viste seg att det var jo han som styrte på, og ble da mistenksom overfor meg
 
Jeg har ikke tilgang til dette. Men jeg kan enkelt sjekke dette og skaffe meg dette om jeg vil. Det er bare å bruke tlf eller pc osv.

Men jeg stoler 100% på henne. Og orker ikke bruke tid på å spekulere osv.


Jeg elsker kona mi for alt i hele verden. Ville aldri falt meg inn i å gjøre noe så dumt som å gå på bortebane.
Det ville ødelagt alt.


Jeg vil heller ikke si at hun er sykelig sjalu. Men i det siste ser hun spøkelser i dagslys og legger sammer ulike tråder til det negative.

Hun sier hun er 70% sikker på at jeg er på bortebane og det er 80% + sannsynlig at det er med denne venninna.

Det store dilema her er om jeg faktisk skal fortelle denne venninna om disse tankene eller ikke. Det vil dessverre bare skade enda mer. For dette kommer garantert ut i en form for snakk i bygda. Det vil jeg ikke!



Siden jeg er annonym her inne. Så kan jeg si det med 110% ærlighet. Jeg har ALDRI i mitt liv vært utro! Jeg har heller ingen interesse av å være det.

Det ville vært utrolig trist om vi går ifra hverandre basert på hun virkelig tror at dette er fakta. Og det viser seg at jeg har rent mel i posen.

Jeg forstår at hun virkelig har det tøft. Det må være forferdelig å tro eller være overbevist om at den andre part er utro!
Jeg personlig synes det er vanskelig fordi jeg ser at hun er lei seg basert på dette. Men samtidig er det forferdelig følelse jeg sitter igjen med. At hun ikke tror meg.

Hva i all verden skal jeg gjøre for å overbevise henne om at det er feil. At jeg ikke har gjort noe?

Disse konspirasjonene og tankene har bare eskalert etter at hun bruker prevensjon som skiller ut hormoner. ønsker bare at hun fjerner dette! Og har sagt dette.
Jeg kan legge meg selv under kniven. Jeg skal uansett ikke ha mer barn!
 
Jeg har ikke tilgang til dette. Men jeg kan enkelt sjekke dette og skaffe meg dette om jeg vil. Det er bare å bruke tlf eller pc osv.

Men jeg stoler 100% på henne. Og orker ikke bruke tid på å spekulere osv.


Jeg elsker kona mi for alt i hele verden. Ville aldri falt meg inn i å gjøre noe så dumt som å gå på bortebane.
Det ville ødelagt alt.


Jeg vil heller ikke si at hun er sykelig sjalu. Men i det siste ser hun spøkelser i dagslys og legger sammer ulike tråder til det negative.

Hun sier hun er 70% sikker på at jeg er på bortebane og det er 80% + sannsynlig at det er med denne venninna.

Det store dilema her er om jeg faktisk skal fortelle denne venninna om disse tankene eller ikke. Det vil dessverre bare skade enda mer. For dette kommer garantert ut i en form for snakk i bygda. Det vil jeg ikke!



Siden jeg er annonym her inne. Så kan jeg si det med 110% ærlighet. Jeg har ALDRI i mitt liv vært utro! Jeg har heller ingen interesse av å være det.

Det ville vært utrolig trist om vi går ifra hverandre basert på hun virkelig tror at dette er fakta. Og det viser seg at jeg har rent mel i posen.

Jeg forstår at hun virkelig har det tøft. Det må være forferdelig å tro eller være overbevist om at den andre part er utro!
Jeg personlig synes det er vanskelig fordi jeg ser at hun er lei seg basert på dette. Men samtidig er det forferdelig følelse jeg sitter igjen med. At hun ikke tror meg.

Hva i all verden skal jeg gjøre for å overbevise henne om at det er feil. At jeg ikke har gjort noe?

Disse konspirasjonene og tankene har bare eskalert etter at hun bruker prevensjon som skiller ut hormoner. ønsker bare at hun fjerner dette! Og har sagt dette.
Jeg kan legge meg selv under kniven. Jeg skal uansett ikke ha mer barn!

Du burde hvertfall ikke si noe til denne venninna! Dere burde bestille time på familievernkontoret så en nøytral tredjepart kan hjelpe dere :)
 
Men har hun altså valgt en forlover som hun ikke er noe særlig god venn med, og som hun tror er utro med sin egen kjæreste?! I alle dager..
Jeg var i min ungdom veldig sjalu..i mitt tilfelle gikk det ut på min egen selvfølelse.. Jeg var usikker på om jeg var pen nok, smart nok, morsom nok osv osv.. Hele tiden følte jeg at alle andre var bedre. Godt mulig hennes tilfelle kommer av andre grunner, men om du ikke gir henne grunner til tvil, så ligger nok problemet uansett hos henne.. Som andre skriver kan familievernkontoret hjelpe.. Andre ting jeg kommer på er å vise/fortelle/bekrefte for henne at hun ikke behøver å frykte at du heller vil ha noen andre.. Men er hun som jeg var, er det hun som må gjøre jobben her, innse og finne utav hvordan det egentlig er.. Håper det ordner seg:thumleft
 
Utrolig trist at du har det sånn, men samtidig veldig bra du ønsker å ta tak i problemet istedenfor å "bare stikke av".

Ser at du har tenkt tanken på å kontakte Familievernkontoret. Vil bare nevne at de prioriterer barnefamilier, så er ganske sikker på at hvis du nevner at dere har tre små barn, så vil dere helt sikkert komme raskt inn til samtale.

Lykke til - håper det ordner seg!
 
Håper dere finner ut av dette sammen, for dette høres ikke bra ut[emoji173]
 
Takker for tilbakemeldinger her.

Jeg tror vi må kontakte familiekontoret ja. For det kan ikke fortsette slik.

Det må være fryktelig for henne å tro eller være overbevist om at det er utroskap.
Men det er like ille for meg å ikke bli trodd.

Det skal hele tiden kobles sammen mange tråder som ledes til dette hele veien.

Jeg har til og med rett og slett sagt rett ut. Hva ønsker du jeg skal gjøre for å bevise min uskyld. Resultatet er at hun ble med meg på gravplassen til mine 4 besteforeldre som jeg var fryktelig glad i. Der sverget jeg foran gravstøttene med henne ved siden av meg på at jeg aldri har vært utro.
Det koster meg ingen ting å gjøre dette dersom dette skal få henne til å tro meg. For jeg har ikke vært utro.
Hun var fornøyd et par dager men så plutselig begynner tankene og tvilen å komme tilbake. For en som er utro er jo lystløgner og ville lyve foran graven til sine besteforeldre.

Hun tror til og med at jeg vil skilles siden jeg har sagt at vi må snakke med familiekontoret. For hva om 3-4 mnd kommer samme konflikten opp igjen. Jeg orker ikke bli mistenkt for noe jeg ikke har gjort.

Jeg er sikkert ikke 100% perfekt. Jeg har mine dårlige sider. Som alle andre. Men jeg ville aldri gjort noe utroskap mot henne og mine barn.
Denne røde linjen ville jeg aldri tråkket over. Fakta er at jeg er så langt unna denne røde linjen som mulig. Jeg er ikke i nærheten av den en gang.

Det ville vært forferdelig om vi går ifra hverandre basert på dette. Basert på noe som ikke er sant.

Til tross for den siste mnd konflikt og diskusjoner har vi hatt mange flotte dager som familie også. Stunder som jeg elsker. Hvor vi gjør ting sammen og med barna.
Men så når kvelden stiger på kommer tvil og tanker igjen og igjen.

Jeg vil ikke blande inn familien vår. Men min far er klar over hennes beskyldninger. Dette har jeg fortalt henne. Hun er rasende for dette så klart.
Men 2 dager etter første beskyldning var jeg så langt nede. Jeg fikk en telefon ifra min far som skjønte at noe var galt. Han spurte rett ut! Går det bra. Jeg fortalte at hun beskyldte meg for dette. Vi snakket ikke mye om dette i det hele tatt. Han var rett på sak. og sa: Svar ærlig! har du vært utro? Nei så klart ikke. da var svaret. Da kommer alt til å ordne seg.

Det var alt vi sa og snakket om. Samtidig vet jeg at han ikke kommer til å snakke om det med noen andre.

Men nå er jo hun rasende fordi jeg har sagt dette. Og som jeg sier til henne. Det var kun en kort samtale.

Da kommer jo trusselen at hun kommer til å fortelle dette videre til sine foreldre. Jeg svarer jo at det er helt i orden for jeg skal kunne stå rakrygget og fortelle at jeg ikke har vært utro.

Hele greia blir bare komplisert.

Jeg får jo nesten det til å høres ut som hun er gal. Noe hun virkelig ikke er heller. Høyst oppegående. Men på dette området er det mye tvil.

Sorry skal ikke plage dere på forum her.

Men sannheten er:

Jeg elsker min kone og min familie. Jeg har aldri gjort noe som vil ødelegge oss.
Jeg har aldri vært utro! Og kommer heller aldri til å bli det.
 
Få sendt søknad til familievernkontoret, hvis det ikke allerede er gjort, og be henne slutte med prevensjonsmiddelet umiddelbart er mitt råd. Høres ufattelig slitsomt ut og de diskusjonene (beskyldninger og forsvarstalene) ser jo ikke ut til å føre noe konstruktivt sted. Tvert imot er jo disse meningsløse samtalene med på å ødelegge stadig mer av forholdet deres. Lykke til!
 
Kjenner igjen samme type dame som forloveren. Oppførselen kom rett og slett av sjalusi. Setter tanker i hodet på folk. Til meg dreiv ho sa at mannen min drev å så rumpa hennes når ho skifta.. prøvde å få oss til å krangle.

Dere bør snakke med noen. For hvis din kone også tror at du er utro,så har ikke hun heller det bra.
 
Kjenner igjen samme type dame som forloveren. Oppførselen kom rett og slett av sjalusi. Setter tanker i hodet på folk. Til meg dreiv ho sa at mannen min drev å så rumpa hennes når ho skifta.. prøvde å få oss til å krangle.

Dere bør snakke med noen. For hvis din kone også tror at du er utro,så har ikke hun heller det bra.


Hei. Har ikke snakket med famliekontor enda. siden ting har roet seg ned betraktelig. Men jeg er sikker på at mye av dette er hormonforstyrrelser pga prevensjon.

Og helt klart JA hun har det ikke bra når hun tror jeg er Utro. Jeg synes det er trist. For jeg er jo ikke det. Ville aldri falt meg inn i å være det.

Denne vennina tror jeg ikke har noen negativ intensjon.

Det er ille nok å bli beskylt for å være utro, men at jeg i tillegg skal bli beskylt for å være det mot denne bruugla er også tøff å svelge...
Og dersom hun hadde kommentert at jeg så på rumpa hennes hadde jeg hatt et rimelig godt svar... Den er ikke til å unngå å se. For den dekker det meste av synsfeltet.
 
Back
Topp